Anette Huuse Farmen disputerer

Seksjonsoverlege ved Nevrologisk avdeling på Lillehammer, Anette Huuse Farmen, forsvarer 5. mars sin doktorgradsavhandling om graviditet og epilepsi.

​I sitt doktorgradsarbeid har Huuse Farmen gjennomgått data samlet inn i Oppland i perioden 1987 til 2012. 

Anette Huuse Farmen.png

– Jeg møter mange unge kvinner med epilepsi i min kliniske hverdag som nevrolog. Epilepsi kan ha mange konsekvenser, også når det kommer til svangerskap og familieplanlegging. Dette er et interessant og viktig tema som gjelder en stor gruppe pasienter, sier hun.

 Gravide kvinner som har epilepsi har behov for tett oppfølging under svangerskapet, fra både nevrolog, obstetriker og fastlege, for å justere medisindoser under svangerskapet.

– Det er behov for mer kunnskap om årsaker til akutte keisersnitt og betydningen av redusert fostervekst hos kvinner med epilepsi, mener Huuse Farmen.

I sitt doktorgradsarbeid fant Huuse Farmen flere forhold knyttet til graviditet og fødsel for kvinner med epilepsi:

  • Lavere fødselsrate blant kvinner med epilepsi etter 25 års alder, sammenlignet med kvinner uten epilepsi, mens det er like mange som føder blant yngre kvinner.
  • Kvinner med epilepsi blir gravide i yngre alder og færre bruker hormonell prevensjon.
  • Barn av mødre med epilepsi har risiko for redusert vekst i fosterlivet
  • Flere kvinner med epilepsi hadde barn i seteleie
  • Flere kvinner med epilepsi hadde svangerskapsdiabetes.
  • Flere kvinner med epilepsi fikk utført akutt keisersnitt.
  • Høyere andel røykere blant kvinner med epilepsi.
  • Store forskjeller i konsentrasjon av epilepsimedisin i blodet hos gravide kvinner, men få ble fulgt med tilstrekkelig antall og type blodprøver i svangerskapet.

Anette Huuse Farmen håper at hennes doktorgradsarbeid kan bidra til økt fokus på samarbeid mellom nevrolog, obstetriker og fastlege om kvinner i fertil alder som har epilepsi.

– Svangerskap hos kvinner med epilepsi har en viss økt komplikasjonsrisiko, selv om det ofte forløper uten store komplikasjoner. Funnene viser at flere kvinner med epilepsi fikk utført akutt keisersnitt, og at det er store forskjeller i konsentrasjon av epilepsimedisin i blodet til den gravide. Bruk av epilepsimedisin er en risikofaktor for akutt keisersnitt, og god oppfølging er derfor viktig, sier hun.

Fakta

Over 50 millioner mennesker i verden har epilepsi, av disse mer enn 12 millioner kvinner i fertil alder. 2/3 av personer med epilepsi har god effekt av medisiner. Noen kan også opereres. Årsak til epilepsi kan være genetisk, eller skyldes infeksjoner, immunologiske eller metabolske tilstander eller skader, men hos om lag 50% er årsaken ukjent. Kvinner med epilepsi møter mange utfordringer når det gjelder anfall og bruk av epilepsimedisiner i svangerskapet. Epilepsianfall kan være skadelig for både mor og foster, og mange kvinner må bruke epilepsimedisiner i svangerskapet. Noen typer epilepsimedisin kan være skadelig for fosteret.  Svangerskap hos kvinner med epilepsi har en viss økt komplikasjonsrisiko, selv om det ofte forløper uten store komplikasjoner.

Disputas

Tid:

5. mars 2020 klokken 11:15

Sted:

Gamle festsal, Domus Academica


Bedømmelseskomié

Førsteopponent: Professor Jukka Peltola, Tampere University Hospital, Finland


Andreopponent: Adjunctive professor Eva Kumlien, Uppsala Universitet, Sverige

Leder av disputas

Tredjeopponent og leder av bedømmelseskomiéen: Professor John-Anker Zwart, Universitetet i Oslo

Veileder

Professor Morten Ingvar Lossius, Nasjonalt senter for epilepsi

Prøveforelesning

Tid:

5. mars 2020 klokken 09:15

Sted:

Gamle festsal, Domus Academica