– Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) er veldig vanlig, og representerer en stor belastning både for den som rammes, deres pårørende og for personalet ved sykehjemmet, sier Bjørn Lichtwarck.

Målet med TID-modellen er å møte slike symptomer hos personer med demens på en systematisk og hensiktsmessig måte.

– Medikamentell behandling av symptomene har beskjeden effekt og risiko for til dels alvorlige bivirkninger. Jeg syns derfor det er viktig å søke andre tilnærminger, men det er motstridende dokumentasjon på effekten av disset, forteller han. I sitt arbeid bistår Lichtwarck personal og leger i sykehjem i deres møte med personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer i forbindelse med demens, og benytter ofte TID.

 Studien som danner grunnlag for doktorgradsavhandlingen ble gjennomført ved 33 sykehjem i Norge i perioden 2016 til 2017. Sykehjemmene ble tilfeldig fordelt i to grupper, der personalet i den ene gruppen fikk en dags opplæring i TID, mens den andre gruppen fikk to timers undervisning om demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer. Det ble så undersøkt om bruk av TID kunne redusere atferdsmessige og psykologiske symptomer i større grad enn den enkle undervisningsbolken. Personalets erfaringer med TID og implementeringen av modellen ble også grundig undersøkt i etterkant.  

– De viktigste funnene er at bruk av TID merkbart reduserte uro og aggresjon, og muligens også depresjonssymptomer, vrangforestillinger og manglende hemninger sammenlignet med kontrollgruppen, forteller Lichtwarck. Han mener det også er grunn til å tro at bruk av TID kan bedre livskvaliteten for personer med demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer.

– Personalet opplevde bedre mestring i møte med APSD, og en ny felles kreativ og refleksjonsbasert læring på arbeidsplassen som frambrakte en ny felles kunnskap om personen med demens. Det som fremmet implementering var i hovedsak en engasjert ledelse og at TID var lett å forstå, forteller han.

Bjørn Lichtwarck håper forskningsarbeidet kan bidra til å spre kunnskap om TID, og at flere personer med demens får bedre livskvalitet og færre atferdsmessige og psykologiske symptomer.  – Jeg håper også at spredning av TID medfører større trygghet for leger og annet helsepersonell i møte med denne pasientgruppen, sier han.

En viktig jobb videre blir å gjøre forskningsresultatene kjent.

– Vi er allerede i gang med et prosjekt for å spre kunnskap om TID. Vi har etablert et såkalt TID-kursholderkurs som arrangeres av vårt forskningssenter to ganger årlig. Her lærer deltakerne å bruke TID og hvordan de selv kan arrangere basiskurs for sin personalgruppe. Kursopplegget inngår i et eget mastergradsprosjekt. Vi er også i gang med et doktorgradsprosjekt for å utvikle TID-modellen for bruk i hjemmetjenesten for personer med demens. Selv har jeg et mål om å komme i gang med et postdoc-prosjekt om personer med demens og alvorlige atferdsmessige og psykologiske symptomer, kombinert med mitt øvrige arbeid på avdelingen, forteller Lichtwarck.

Han ønsker å rette en stor takk til mange viktige bidragsytere til det omfattende forskningsarbeidet. – Et så omfattende prosjekt har kun vært mulig gjennom et godt samarbeid med sykehjemmene i studien, hele staben av forskere og ansatte ved Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS) SI, veilederne, god støtte og hjelp fra ansatte og ledelse ved alderspsykiatrisk avdeling ved SI, og ikke minst fra forskningsavdelingen ved SI, sier han.  

Disputas

Tid

13. mai 2019 klokken 13:15

Sted

Gamle Festsal, Oslo

Bedømmelseskomité

1. opponent

Docent Katarina Nägga, Lund Universitet, Sverige

2. opponent

Professor Signe Agnes Flottorp, Universitetet i Oslo

3. opponent og leder av bedømmelseskommité

Professor Reidar Pedersen, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Bjørn Morten Hofmann, Universitetet i Oslo

Veiledere

Professor Sverre Bergh, Sykehuset Innlandet

Prøveforelesning 

Tid

13. mai 2019 klokken 10:15

Sted

Gamle Festsal, Oslo