Hanne Kilen Stuen disputerer

Stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hanne Kilen Stuen disputerer 1. november for sin doktorgrad.

​Hun har i doktorgradsavhandlingen sett på erfaringer med tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) i norske ACT-team, fra pasienters, team-ansattes og vedtaksansvarliges perspektiver.

Bilde av Hanne Kilen Stuen

Hanne Kilen Stuen disputerer 1. november

Studien inngår i den nasjonale forskningsbaserte evalueringen av de 12 første ACT teamene som startet opp i desember 2009. Blant 337 pasientene som ble inkludert i løpet av teamenes første driftsår var 38% underlagt tvungent psykisk helsevern ved inntak i teamet. 

Bruk av tvang

– Norge bruker mye tvang sammenlignet med andre europeiske land, både når det gjelder tvangsinnleggelser i psykisk helsevern og bruk av tvungent psykisk helsevern utenfor institusjon (TUD). Til tross for at TUD ble innført i 1961, har det vært lite diskusjon rundt ordningen i Norge sammenlignet med andre land, sier Stuen.  Da hun startet sitt doktorgradsprogram i 2014, var det lite kunnskap om ordningens omfang og innhold.
– Studier viser at pasienter vurderer TUD som mer inngripende enn klinikere. Mange pasienter rapporterer om mangel på informasjon om ordningen, og at de i liten grad involveres i behandlingsplanlegging, og studier viser at klinikeres ensidige medikamentelle tilnærming til behandlingen kan hindre at pasienter underlagt TUD tar i bruk egne styrker og ressurser, forteller hun.
 
ACT er et tverrfaglig sammensatt team, som skal tilby et helhetlig tilbud, der teamet følger brukerne tett opp. Langvarige og oppsøkende tjenester, dialog og kommunikasjon og praktisk hjelp og støtte ser ut til å være kjerneelementene i det som skiller ACT-pasienters opplevelse av TUD fra andres som ikke er i ACT. 

Funn

I studien Increased influence and collaboration: a qualitative study of patients’ experiences of community tretment orders within an assertive community treatmnet setting gjennomførte Stuen og medforfattere 15 dybdeintervjuer med ni men og fem kvinner som mottok ACT tilbud og var underlagt TUD. Stuen og medarbeidere har også intervjuet teamansatte om deres erfaringer med å følge opp pasienter underlagt TUD i fire utvalgte ACT team og vedtaksansattes vurderinger.
Funnene viser at pasienter har ulike synspunkter på å være underlagt TUD. Deltakerne knyttet opplevelsen av tvang til den medikamentelle behandlingen, og det å måtte ta medisiner mot sin vilje. Mange beskrev negative bivirkninger, og de fleste opplevde uvissheten om varigheten av tiltaket som det vanskeligste ved det å være underlagt TUD.

Studien viser at TUD kan være lettere for pasienter å akseptere dersom de også mottar andre tjenester og praktisk hjelp med bolig, økonomi og fritid. Mange deltakere beskrev ACT-teamet som et annerledes og mer positivt behandlingstilbud, og mange satte pris på den praktiske hjelpen og støtten de fikk fra teamet. Tillit til behandlerne spilte en stor rolle i hvordan deltakerne opplevde begrensingene som fulgte med ordningen. Mange fremhevet det som positivt at team-medlemmene var tilgjengelige, og at de var villige til å lytte brukernes vurderinger og erfaringer. Mange fortalte om forsøk på å trappe ned på medisinene, og flere hadde hatt perioder i ACT uten tvungent vern.

Erfaringer

Del to av prosjektet belyser ansattes erfaringer med å følge opp pasienter underlagt TUD og vedtaksansvarliges vurderinger. De fleste informantene mente det var flere fordeler med å ha vedtaksansvaret organisert i ACT. Selv om ACT ble beskrevet som et godt tilbud for å holde folk i behandling, i noen saker ble langvarig bruk av tvungent vern oppfattet som et nødvendig tiltak, særlig for pasienter med et samtidig rusproblem og tidligere voldshistorikk.

– En viktig helsepolitisk målsetting er at psykisk helsevern i hovedsak skal baseres på frivillighet. Revisjonen av psykisk helsevern loven fra 2017 har ment å styrke pasienters selvbestemmelse og autonomi, gjennom innføring av manglende samtykke før pasienter kan underlegges tvang.
Selv om studien er gjennomført før lovrevisjonen i 2017 håper jeg at studien kan bidra til en mer nyansert diskusjon om reduksjon av tvang, sett i forhold til organiseringen og kvaliteten i behandlingstilbudet til de mest sårbare og sykeste personene med alvorlig psykiske lidelser som det kan være vanskelig å etablere kontakt med og som ofte har mange mislykkede behandlingsopphold bak seg, sier Kilen Stuen.

Vil forske mer

Hanne Kilen Stuen håper nå å kunne forske videre på pasienters og klinikeres holdninger til og erfaringer med tvang, både formell og uformell, i ulike kontekster, eksempelvis i ACT og FACT team. – I tillegg trenger vi mer kunnskap om klinikeres vurdering av samtykkekriteriet som ble innført i 2017, sier hun.

Disputas

Tid:

1. november 2019 klokken 12.15

Sted:

Universitetet i Tromsø, auditorium Cerebellum, plan 9, MH-vest

Bedømmelseskomité

Professor Stefan Sjøstrøm, Sociologiska institutionen, Uppsala universitet, Sverige - 1.opponent

Forsker Tonje Lossius Husum, Institutt for helse og samfunn, UiO – 2.opponent

Leder av disputas

Professor Gunnar Ellingsen, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet – leder av komité

Veiledere

Hovedveileder Rolf Wynn, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet


Biveileder seniorforsker Jorun Rugkåsa, HØKH, Avdeling for helsetjenesteforskning. Akershus universitetssykehus og professor ved Senter for omsorgsforskning sør, Universitet i Sørøst-Norge.

Biveileder professor Anne Landheim, Høgskolen Innlandet og forskningsleder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.

Prøveforelesning

Tid:

1. november 2019 klokken 10:15

Sted:

 Universitetet i Tromsø, auditorium Cerebellum, plan 9, MH-vest