Ingrid Hartveit Svendsen disputerer

Psykiatrisk sykepleier og helsefaglig rådgiver ved Sykehuset Innlandet, Reinsvoll, Ingrid Hartveit Svendsen, forsvarer 18. januar sin doktorgrad.

​Svendsen har forsket på psykoselidelser, og da spesielt selvforstyrrelser.

Bilde av Ingrid Hartveit Svendsen

Ingrid Hartveit Svendsen forsvarer sin doktorgrad 18. januar.

– Selvforstyrrelser er særpregede endringer i hvordan man opplever seg selv og verden rundt. Det er forstyrrelser i det grunnleggende «jeget» som er knyttet til det å ha et eierskap til egne tanker, følelser, kropp, og egen historie. Dette ansees som kjernefenomen ved schizofreni, forteller Svendsen.

Sammenhenger og endringer

I studien er det gjennomført intervjuer med personer som sju år tidligere ble utredet for en psykoselidelse. De 90 personene som var med i grunnstudien (baseline) ble den gang diagnostisert med en schizofrenidiagnose eller en annen psykoselidelse som bipolar lidelse med psykosegjennombrudd. Ved baseline ble det gjort en grundig psykiatrisk kartlegging hvor også selvforstyrrelser ble utredet.

– Jeg har undersøkt mye av det samme som ble undersøkt ved baseline. Dette for kunne å se på endringer. Det var 56 (62%) av de opprinnelige 90 deltakerne som ble med i oppfølgingsstudien, forteller Svendsen.

Hun har undersøkt i hvilken grad selvforstyrrelser er stabile over tid, og om mye selvforstyrrelser tidlig i sykdomsforløpet hos de som har en annen psykoselidelse enn schizofreni, øker risiko for utvikling av schizofreni etter noen år.

– Jeg har sett på om det er sammenheng mellom selvforstyrrelser og tilfriskning, opp mot noen definerte objektive mål. Jeg har også sett på om det er sammenheng mellom selvforstyrrelser og i hvor stor grad deltakeren opplever at livet er forståelig, håndterbart og meningsfullt. Noe som er en mer subjektiv opplevelse av helse, knyttet til en teori som for flere er kjent som «Opplevelse av sammenheng» (OAS), sier hun.

Lang erfaring

Ingrid Hartveit Svendsen har lang erfaring innenfor psykosefeltet, og har blant annet jobbet mange år med utredning og oppfølging av unge med en psykoselidelse.

– Jeg opplevde at det var lite oppmerksomhet mot selvforstyrrelser og betydningen av disse. Pasientene kunne for eksempel fortelle om det å opplevde seg selv fremmed når de så seg selv i speilet, men også om det å måtte se seg i speilet for å sjekke at man eksisterer, i tillegg til andre fenomener som jeg i dag gjenkjenner som selvforstyrrelser. Jeg hadde lite begrep og språk, heller ikke noe verktøy for å snakke med pasienten om dette, forteller hun, og legger til at det var lett å si ja da hun ble forespurt om å jobbe med studien.

Omfattende studie

Svendsen forteller at forskningsarbeidet har vært både spennende og krevende.

– Datainnsamlingen var omfattende, og det innebar mye reising. Ved baseline bodde deltakerne i hovedsak nær de store sykehusene i Innlandet, mens i oppfølgingsstudien hadde mange flyttet langt, også utenlands. Det var veldig interessant å møte deltakerne og få innblikk i hvordan de har det nå, både når det gjelder den psykiske helsen og livet ellers.

Funn

De viktigste funnene fra studien er at selvforstyrrelser er mindre stabile enn først antatt, men resultatene styrker tidligere studier at det er betydelig mer selvforstyrrelser i schizofrenigruppa enn i gruppen med andre psykoselidelser.

– Vi fant en sterk sammenheng mellom grad av selvforstyrrelser på baseline og tilfriskning sju år etter. Vi fant også at det som hadde mest betydning for tilfriskning, var en reduksjon i selvforstyrrelser fra baseline til oppfølging.  Dette så vi også når vi tok i beregning sykdomsbildet før baselinestudien, varighet av ubehandlet psykose og diagnose, forteller hun.

Viktig kunnskap

Resultatene i studien viser at selvforstyrrelser kan avta betraktelig etter noe tid.

– Jeg håper at denne kunnskapen kan bidra til håp for den som sliter med selvforstyrrelser. Studien føyer seg inn i flere studier som viser at det går an å bli frisk av en psykoselidelse, også av schizofreni, og at det går an å ha et godt liv på tross av psykisk sykdom, sier Svendsen.

Studien viser også at det er en sterk sammenheng mellom tilfriskning og selvforstyrrelser. Det betyr at det er viktig å kartlegge selvforstyrrelser og ta dette inn i behandlingen av psykoselidelser.
Ingrid Hartveit Svendsen er allerede i gang med en ny studie som ser på mulige forskjeller mellom de som har en schizofrenilidelse og de som har en traumerelatert lidelser når det gjelder selvforstyrrelser, hørselshallusinasjoner og dissosiasjon. Denne studien er finansiert av Sykehuset Innlandet, og varer fram til 2025.

Samarbeid

Studien er et resultat av et større samarbeid. Psykiater og forsker i Sykehuset Innlandet, Elisabeth Haug, og pensjonert psykiater Unni Bratlien, samlet inn data og gjorde grunnstudien. Elisabeth Haug har også vært hovedveileder for Svendsen. Studien har vært knyttet til NORMENT (Norsk Senter for forskning på mentale lidelser), Universitetet i Oslo, som har vært en viktig samarbeidspartner.

Disputas: Ingrid Hartveit Svendsen disputerer