Ingvild Vattø disputerer

Psykologspesialist Ingvild Vattø forsvarer torsdag 29. oktober sin doktorgrad.

Hun har vært ansatt som stipendiat på Religionspsykologisk senter, divisjon Psykisk helsevern og hadde stipend fra Stiftelsen Dam og Sykehuset Innlandet.

Bilde av Ingvild Vattø

Ingvild Vattø disputerer 29. oktober.

I sitt doktorgradsarbeid har Vattø sett på de frivilliges rolle i Kirkens SOS selvmordsforebyggende krisetelefon.

– Hensikten med denne studien var å skaffe til veie til et kunnskapsgrunnlag for å kunne beskrive og få en dypere forståelse av den hjelpen som tilbys fra en frivillig-basert diakonal selvmordsforebyggende krisetelefon i Norge og de frivilliges rolle i tjenesten. Det jeg har forsket på var hvordan dette kan forstås utfra et religionpsykologisk psykisk folkehelseperspektiv, basert på erfaringene til innringere og frivillige ved Kirkens SOS, forteller Vattø.

Kirkens SOS er en lavterskel diakonal selvmordsforebyggende krisetelefontjeneste som har til hensikt å sette mennesker i emosjonell og/eller eksistensiell krise i kontakt med umiddelbar og anonym krisehjelp, med det overordnede målet å redde liv fra selvmord.

– Til tross for denne rollen knyttet til viktige prioritetsområder innenfor psykisk folkehelse, er det likevel en mangel på studier som utforsker hjelpen som tilbys fra diakonale selvmordsforebyggende krisetelefoner og de frivilliges rolle i tjenesten. Dette var noe av bakgrunnen for hvorfor jeg ble nysgjerrig på dette feltet og valgte dette tema, forteller Vattø.

Forskningsprosjektet ble designet som en kvalitativ, utforskende studie, plassert innenfor den hermeneutiske vitenskapstradisjonen (Gadamer, 2011). Det empiriske materialet besto av kvalitative intervjuer med Kirkens SOS sine frivillige og innringere.

– De samlede funnene peker mot en kompleksitet både i støttefunksjonen til og betjeningen av Kirkens SOS. Funnene støtter oppunder viktigheten av å kunne opprettholde en høy grad av tilgjengelighet i tjenesten, bruken av humanistiske, ressurs-orienterte kriseintervensjonsmodeller, og å gi rom for innringernes eksistensielle meningsdannelsesprosesser. Fra et religionspsykologisk psykisk folkehelseperspektiv, identifiserte vår studie et behov for å videreutvikle rollen til Kirkens SOS som en diakonal selvmordsforebyggende krisetelefon i forhold til andre profesjonelle og ikke-profesjonelle aktører i landskapet innenfor psykisk folkehelse, forteller hun.

I tillegg tyder funnene i studien på at utbrenthet og vikarierende traumatisering blant de frivillige bør adresseres i forskning og klinisk praksis.

– Jeg ble overrasket over at funksjonen til Kirkens SOS ble beskrevet som såpass kompleks og bred. Jeg syns også det var interessant at den eksistensielle dimensjonen ble vektlagt som betydningsfull av innringerne, særlig ettersom det også kom fram at mange savnet rom hvor de kunne ta opp eksistensielle temaer, blant annet i helsevesenet, sier hun.

Vattø håper at funnene i studien er nyttige for Kirkens SOS som organisasjon og at de kan brukes til å videreutvikle tjenesten som helhet, praksismodellen og opplæringen av de frivillige. - Jeg håper også at studien kan brukes som et eksempel på hvordan religionspsykologiske perspektiver kan bidra inn i en forebyggende og helsefremmende folkehelsekontekst, sier hun.

Disputasen kan følges digitalt. Praktisk informasjon om disputasen finner du via lenken under.

Disputas: Ingvild Vattø