Hvert år får 3.400 mennesker i Norge hjertestans utenfor sykehus.
Norge har akuttmedisinsk beredskap i verdensklasse, men i de kritiske minuttene før helsepersonell ankommer utgjør innsats fra de som tilfeldigvis befinner seg i nærheten ofte forskjellen på liv og død.
Hovedregelen er at hvis en person er bevisstløs og ikke lar seg vekke, skal du ringe 113 både for å få hjelp til å undersøke videre og for at en ambulanse kan komme raskest mulig til unnsetning.
Viktig å forstå alvoret
– Det kan være vanskelig å gjenkjenne tegnene på hjertestans, eller forstå hvorfor noen faller om uten forvarsel. Kanskje er det årsaken til at hver tredje innbygger over 18 år oppgir at de ikke ville ringt medisinsk nødnummer 113 umiddelbart, sier Stokke.
Sjansen for vellykket gjenopplivning øker dersom hjertestans gjenkjennes tidlig, hjerte- lungeredning igangsettes raskt og mulighet for elektrisk sjokk kommer tidlig.
– Alle disse tiltakene gjøres i et samarbeid mellom pårørende, publikum, 113-sentralene og ambulansetjenesten. Terskelen for å ringe 113 virker å være for høy, og må senkes, sier Arne Stokke.
Usikre på hjerte- og lungeredning
Resultatene fra en landsomfattende undersøkelse med 3071 respondenter utført av NorStat på vegne av Gjensidigestiftelsen og «Sammen redder vi liv»-dugnaden i september, offentliggjøres nå i forbindelse med Verdens hjerte- og lungeredningsdag 16. oktober.
Dette er de viktigste funnene:
- 67 prosent oppgir at det aller første de ville gjort dersom en person falt livløs om var å ringe 113
- 22 prosent ville først sjekket puls, åtte prosent ville først lagt vedkommende i sideleie, mens én prosent ville først løpt etter nærmeste hjertestarter. To prosent svarer «vet ikke».
- 66 prosent «svært trygge» eller «ganske trygge» på at de ville utført hjerte- lungeredning riktig.
- Menn er sikrere enn kvinner (76 vs 62 prosent), men samlet oppgir 32 prosent «verken eller», «ganske lite trygg» eller «svært lite trygg».
Best i verden
Det er samtidig viktig å understreke at det gjøres mye riktig av de som hjelper til når noen faller om.
– Ifølge Norsk hjertestansregister hadde noen startet HLR før ambulansen ankom i 82 prosent av tilfellene i Norge i 2018. Dette er en høyere andel enn i noen andre hjertestansregistre i verden, opplyser professor og overlege i anestesi Jo Kramer-Johansen ved legeambulansen i Oslo og NAKOS.
Andelen varierer imidlertid fra 65 til 91 prosent avhengig av hvor i landet hjertestans inntreffer. I fjor fikk 771 tilbake egensirkulasjon og ble fraktet til sykehus. Det utgjør nesten en tredjedel (27 %) av pasientene hvor ambulansen startet eller fortsatte behandling. 405 personer overlevde i minst 30 dager (14 % av ambulansebehandlede). I tilfellene hvor noen observerte at de falt om og første hjerterytme kunne behandles med en hjertestarter (477 pasienter i 2018), overlevde 192 (40 %).
– Av disse var det 23 som overlevde etter at noen på stedet hadde startet HLR og gitt et sjokk med en hjertestarter allerede før ambulansen ankom. Denne andelen har vært stabil de siste årene, men vi tror tiltakene i «Sammen redder vi liv»-dugnaden vil vise effekt i denne viktige gruppen fremover, sier Kramer-Johansen.
Befolkningen er viktige aktører
Helseminister Bent Høie tok i 2017 initiativ til førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv». Målet er å hjelpe befolkningen til å yte god og riktig førstehjelp ved akutt skade og livstruende sykdom.
– Befolkningen er en særlig viktig aktør for økt overlevelse ved tidskritiske hendelser utenfor sykehus. Både tallene fra Norsk hjertestansregister og resultatene fra undersøkelsen viser hvor viktig det er å fortsatt styrke førstehjelpsarbeidet ved gjentatt og systematisk opplæring. På den måten vil befolkningen bli i enda bedre stand til å yte livreddende førstehjelp, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.