Printer deler til eget utstyr

Ved Medisinsk teknisk avdeling på Gjøvik lager de nå egne reservedeler til ulikt utstyr på huset, ved hjelp av en nyanskaffet 3D-printer. Dette sparer både dem og ulike avdelinger i sykehuset for store kostnader.

Bilde av ny 3D-printer

Med den nye 3D-printeren kan Medisinsk teknisk avdeling på Gjøvik lage egne deler til ulikt utstyr. Fra venstre: Avdelingsleder for Helseteknologi Roar Halvorsen, sivilingeniør Christian Sundby, klinikkingeniør Frode Hvaal og seksjonsleder Ragnar Nedregård.

3D-printeren er ikke større enn en ordinær middels papirskriver. Prislappen var 40.000 kroner. Allerede ved innkjøp var utgiften spart inn. Mange ganger.

Erstatter dyrere løsninger

Former til støping av deler til strålebehandlingen er det de har produsert mest av med 3D-printeren etter at de fikk den på plass i høst.

– Maskinen vi lagde disse med tidligere havarerte, og en ny kostet over 200.000 kroner. Det er en stor investering, og vi bestemte oss for å prøve 3D-printer som et alternativ, forteller seksjonsleder Ragnar Nedregård. Det har vist seg å være en svært god løsning.

– Det er både billigere, samtidig som det gjør oss i stand til å tilpasse dem bedre med nøyaktig presisjon, forteller han.

En annen ting de har laget mye av er sengebraketter. 

– Dette er en plastdings som brukes på sykehussengene, og som er utsatt for slitasje. Når disse er ødelagt kan ikke sengene brukes. Brakettene har kostet 500 - 600 kroner per stykk å erstatte, og nå har de i tillegg gått ut av produksjon, sier Nedregård. Så hva er materialkostnaden ved å printe disse plastdingsene selv, lurer vi på. Nedregård og kollegaene finner fram kalkulator å plotter inn antall meter plasttråd og deler på innkjøpsprisen per rull. Svaret overrasker oss alle. Hver printet sengebrakett har en prislapp på sju kroner.


Bilde av 3D-printet del til seng

Slike sengebraketter kostet 500-600 kroner stykket men er ikke lenger i produksjon hos leverandør. Sivilingeniør Christian Sundby har tegnet en kopi, og printer nå ut egne på sykehuset for en kostnad på sju kroner per stykk.

Uendelige muligheter

Selv om 3D-printeren på Gjøvik går i ett allerede, har avdelingen mange planer for bruken.
– Vi jobber blant med å lage bolus til bruk i strålebehandling. Ved bruk av et elastisk materiale kan vi tilpasse disse til området som skal stråles langt bedre enn dagens utstyr, forteller Nedregård. De planlegger også å lage replikatorer som styrer stråleområdet.

– Nå er disse helt runde, men ved å lage dem helt identiske med kreftsvulsten ved hjelp av ct-bilder kan vi gjøre strålefeltet helt nøyaktig og unngå stråling av friskt vev, forteller han. Alle planene og idéene de forteller om tyder på at nyanskaffelsen byr på uante muligheter.

Stor kapasitet

Så langt er det bare sykehuset på Gjøvik som har fått egenproduserte deler fra 3D-printer. Medisinsk teknisk avdeling på Gjøvik ser imidlertid for seg at flere kan nyte godt av kunnskapen deres.

– Dersom andre sykehus, enheter eller avdelinger har utstyr vi kan bidra med deler til, er vi åpne for det. Hvis pågangen tilsier det anskaffer vi flere 3D-printere, så vi kan produsere parallelt, sier Nedregård. Avdelingsleder for Helseteknologi, Roar Halvorsen, nikker enig.

– Det er mye gammelt og slitt utstyr rundt på sykehusene våre. Når utstyr havarerer opplever vi ofte at det ikke lenger produseres reservedeler. Ved å lage dette selv kan vi forlenge levetiden på noe av utstyret. En slik løsning gir dermed både sparte kostnader, spesialtilpassede deler og lengre levetid for eksisterende utstyr, sier han.

Nærbilde av printing

Med millimeterpresisjon printer maskinen deler etter programmerte datategninger.

Tegner selv

Selv om seksjonsleder Ragnar Nedregård selv er over gjennomsnittet interessert i ny teknologi, og lenge har hatt egen 3D-printer hjemme, gir han sivilingeniør Christian Sundby en stor del av æren for at denne teknologien kom på plass i sykehuset i høst. Sundby har jobbet i avdelingen etter at han ble uteksaminert ved NTNU i fjor vår, og har vært en pådriver for å ta i bruk en slik løsning.

– Det var et stort pluss å få inn en ung nyutdannet med innovative tanker, sier Nedregård. Ved hjelp av gratis programvare tegner Sundby de delene som skal produseres. Med millimeterpresisjon kan han tilpasse delene slik at de passer optimalt til formålet.

Framtiden

De tre ingeniørene vi møter i avdelingen tror 3D-printeren de nå har anskaffet bare er begynnelsen på muligheter vi foreløpig ikke ser omfanget av. Allerede nå finnes det større og langt mer avanserte printere enn den de har investert i på Gjøvik, og de tre er allerede i gang med å drømme om hva framtiden har å by på.

– Vi har allerede testet vår maskin til å lage skjelettdeler i plast. Vi ser for oss at det kan være nyttig for kirurger når de skal planlegge for større inngrep. I framtiden ser vi ikke bort fra at vi kan få maskiner med som kan 3D-printe materialer som kan brukes som implantater, sier Nedregård.