HELSENORGE
Velg språk
Øyeavdelingen

Aldersrelatert makula degenerasjon (AMD)

AMD er en øyesykdom som kan medføre varig skade i skarpsynområdet (makula). På folkemunne blir sykdommen ofte kalt forkalkning i øyet eller skarpsynsvekkelse. 

Innledning

Henvisning og vurdering

Både fastlege, optiker og privatpraktiserende øyelege kan henvise deg til Øyeavdelingen ved mistanke om AMD. En øyelege vil vurdere hastighetsgraden på henvisningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For at pasienten skal få raskest og best mulig behandling er det viktig at fastlege, optiker eller privatpraktiserende øyelege gjør nødvendige undersøkelser, og sender oss den informasjonen vi trenger om pasienten.  

Henvisning ved mistanke om AMD skal inneholde informasjon om

  • visus
  • hvor lenge pasienten har hatt nedsatt syn
  • hurtig eller langsom synsnedsetting
  • pasienten har metamorfopsier eller ikke (kroksyn)
  • trykk
  • andre sykdommer

   

Fra optiker ønsker vi i tillegg  

  • fundusfoto (øyebunnsbilde)

   

Fra øyelege ønsker vi i tillegg  

  • OCT

Utredning

På Øyeavdelingen vil du bli mottatt av en sykepleier, som vil foreta aktuelle forundersøkelser.

Les mer om Måling av syn med autorefraktor

Måling av syn med autorefraktor

Undersøkelsen foregår ved hjelp av en maskin som kalles autorefraktor. Den måler hvor godt du ser på avstand med og uten korreksjon, og om du er langsynt, nærsynt og/eller har skjeve hornhinner.

  1. Før

    Det kreves ingen forberedelser før denne undersøkelsen.

  2. Under

    Foto: St.Olavs hospital

    Når du ser inn i autorefraktoren vil du se flere linjer med tall og bokstaver. De øverste tegnene er størst, og blir mindre for hver linje nedover.

    Vi starter med å be deg lese fra toppen, først de største tallene og bokstavene, og deretter blir tallene og bokstavene blir mindre for hver linje du leser. Når tegnene er så små at du ikke klarer å se dem lenger, måler autorefraktoren hvilken korreksjon øynene dine behøver. Deretter justerer vi autorefraktoren slik at synet ditt korrigeres med den styrken du trenger, og ber deg lese tall og bokstaver for eventuell synsgevinst på nytt.

    Undersøkelsen er ikke smertefull, men krever litt konsentrasjon.

    Undersøkelsen tar ca. 5 minutter.

  3. Etter

    Legen informerer deg om resultatet av testen straks du er ferdig.

Gå til Måling av syn med autorefraktor

Les mer om Trykkmåling av øyet

Trykkmåling av øyet

 

For at kuleformen på øyet skal opprettholdes må det være et visst overtrykk i øyet. Dette trykket må ikke være for høyt da det kan skade synsnerven og føre til dårlig syn.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Du skal sitte og feste blikket på et punkt. For at det skal bli riktige målinger skal du puste normalt og å holde øynene åpne.

    Målingene kan kjennes som en svak berøring.

    Vi regner ut et gjennomsnittstrykk, som kan leses av på måleapparatet.

    Undersøkelsen er ikke smertefull, men det kan svi litt på øynene når de holdes åpne i noen sekunder.

    Undersøkelsen varer i cirka 1 minutt.

  3. Etter

    Vi sender resultatet av testen lege, som vil informere deg videre.

Vær oppmerksom

Gå til Trykkmåling av øyet

Les mer om Optisk snittbilde av netthinnen

Optisk snittbilde av netthinnen

OCT (optical coherence tomography) er en undersøkelse som tar et tverrsnittbilde av netthinnen og måler tykkelsen til de ulike lagene i netthinnen. Bildene kan gi svært detaljert informasjon om blant annet skarpsynsområdet av netthinnen (makula) og synsnerven.

  1. Før

    Som regel er det ønskelig at øyets pupille er utvidet ved denne undersøkelsen. Du får øyedråper som gjør pupillene store. Slik får vi bedre innsyn til netthinnen. Det tar cirka 20 minutter før dråpene virker.

  2. Under

    Når dråpene har fått tid til å virke, tar sykepleier OCT-bilder av øyebunnen (netthinnen). Du skal sitte i en stol med haken på apparatets hakestøtte og pannen godt inntil pannestøtten. Du får beskjed om å se på et lysende kryss inne i apparatet. Det er viktig at du åpner øyet godt og at du holder blikket helt rolig. Du får beskjed om å ikke blunke med øyet de sekundene det tar å få tatt bildet.

    Du kjenner ikke smerter eller ubehag under undersøkelsen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du bli sensitiv for lys og få lett sløret syn fordi pupillen er utvidet. Er det sol ute, kan det være lurt å ta med solbriller. Vi anbefaler at du ikke kjører bil etter undersøkelsen.

    Enkelte opplever at pupillene er utvidet resten av dagen, eller til og med neste dag. Dette er ikke farlig, og pupillene vil gå tilbake til sin normale størrelse etter hvert.

Gå til Optisk snittbilde av netthinnen

Les mer om Fluoresceinangiografi

Fluoresceinangiografi

Fluoresceinangiografi er en metode for å undersøke blodsirkulasjonen i netthinnen. Et gult fargestoff (fluorescein) sprøytes inn i en blodåre slik at vi kan følge fargestoffet i netthinnens blodkar ved hjelp av fotografier. Metoden brukes i diagnostisering av netthinnelidelser.

  1. Før

    Vi trenger å vite om du er allergisk mot noe og om du er gravid.

    Før undersøkelsen får du øyedråper som gjør pupillene store. Øyedråpene gjør at du blir ømfintlig for lys og du får nedsatt syn. Det tar cirka 15 - 20 minutter fra du får dråpene til de virker.

    Sykepleieren som skal utføre undersøkelsen vil legge en venekanyle på deg.

  2. Under

    Mens undersøkelsen foregår skal du sitte i en stol foran et undersøkelsesapparat. Du skal ha haken på apparatets hakestøtte og pannen godt inntil pannestøtten. Du vil få beskjed om å se på et lyspunkt og følge dette lyset med blikket hvis det flytter seg.

    Underveis i undersøkelsen vil sykepleieren gi deg kontrastvæske gjennom venekanylen.

  3. Etter

    Kontrastvæsken vil gi litt forbigående gulhet i huden, i øyets hvite og i urinen. Noen kan også bli litt kvalme.

    Venekanylen blir fjernet cirka 20 minutter etter undersøkelsen. Du må oppholde deg på avdelingen denne tiden.

    Øyedråpene medfører lysømfintlighet og nedsatt syn. Disse vil ha virkning fra noen timer til ett helt døgn. Du kan ikke kjøre bil før pupillen er normal igjen.

Gå til Fluoresceinangiografi

   

Behandling

Får du påvist våt AMD, vil du få tilbud om sprøyteinjeksjon direkte i øyet. Behandlingen gjør at de aller fleste beholder synet de har, og de fleste som ikke har fått varige skader på netthinnen, vil også få bedre syn.

Behandlingen må gjentas med jevne mellomrom, og varer ofte livet ut.

Les mer om Intravitreal injeksjon (IVI)

Intravitreal injeksjon (IVI)

Intravitreal injeksjon (IVI) er en sprøyte med en liten dose legemiddel, som settes direkte i øyet.

Hensikten med behandlingen er å bremse ytterligere tap av det sentrale synet.

Injeksjonen virker ved å stanse utviklingen av nye blodkar som vokser bak netthinnen. De fleste pasienter vil oppleve at synet holder seg på samme nivå. Noen pasienter opplever å få bedre syn etter behandlingen, hos noen blir synet dårligere likevel.

  1. Før

    Før injeksjonen vil du få lokalbedøvende øyedråper.

  2. Under

    En sykepleier vasker rundt øyet ditt med et mildt desinfiserende middel for å forebygge infeksjon. Legen bruker et instrument til å holde øyet ditt åpent, og setter injeksjonen i den hvite delen av øyet.

    De fleste pasienter opplever dette problemfritt. Noen pasienter kan føle et lett trykk på øyet når sprøyta settes.

  3. Etter

    Noen opplever forbigående svie. Du blir trolig rød i den hvite delen av øyet, der injeksjonen ble satt. Mange opplever også at de ser bevegelige partikler eller "sorte flekker" i synsfeltet. Dette er normalt, og symptomene vil vanligvis blir borte i løpet av et par dager.

    Det er viktig med god håndhygiene og at du ikke klør og gnir deg i øyet i dagene etterpå.

Gå til Intravitreal injeksjon (IVI)

Oppfølging

Øyeavdelingen vil følge deg opp med kontroller og eventuelle nye injeksjoner.

Faresignaler

Opplever du økende smerter eller ubehag, hovenhet, økende rødme, uklart syn eller økende lysfølsomhet, må du kontakte oss så snart som mulig.

Kontaktinformasjon

Transport

Helsebussen

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Offentlig transport

​Nærmeste busstopp er Elverum sykehus, rett utenfor sykehusets hovedinngang. 

Sykehuset ligger omtrent to kilometer fra Elverum stasjon (tog) og Elverum skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider (entur.no)​

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på sykehusets parkeringsplasser P1 (ved hovedinngangen) og P8 (ved legevakten). P8 er også beregnet på øyeblikkelig hjelp ved akuttmottak, begravelsesfølge og DPS.
  • Avgiftstider er mandag til fredag 08.00-17.00 og lørdag 08.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt og koster 14 kr per time / 60 kr per døgn (med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på P1​ (5 plasser) ved sykehusets hovedinngang. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering er avgiftsbelagt og finnes ved P3 (på nordsiden av sykehuset).
  • Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen og legevakta. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom HC-plassene er opptatt, kan bevegelseshemmede parkere gratis på P1 og taxiplasser, mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.​
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg ved avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​

Pasientreiser

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser på helsenorge.no

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. 

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

​Sykehuset i Elverum har eget apotek. 

Åpningstider og kontaktinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøk

Informasjon om besøk og besøkstider​

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Serve​rin​​g 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer informasjon om matservering og menyoversikt  

Ka​nti​ne 

Kantina ligger i 1. etasje, til venstre for Sentralhallen, og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

Se åpni​​​​​ngstider  

Ki​​​os​​k 

Narvesen ligger i 1. etasje i Sentralhallen. 

Åpningstider 

  • M​andag til fredag: 07.00-20.00 
  • Lørdag og søndag: 10.00-18.00 
  • Helligdager: 12.00-16.00 
  • Julaften, nyttårsaften, påskeaften og 17. mai: 09.00-13.00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Pasientverter

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Informasjon om pasientverter

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Smittevern

​Informasjon om smittevern

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende​

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Sist oppdatert 22.09.2020
Fant du det du lette etter?