HELSENORGE
Anafylaktisk sjokk

Allergisjokk

Allergisjokk er en akutt og alvorlig reaksjon som kan oppstå når man blir utsatt for noe man er allergisk mot. De vanligste årsakene til anafylaksi er medikamenter, røntgenkontrastvæsker, fødemidler, eller insektstikk. 

Innledning

Det er betydelig individuell variasjon med tanke på hvordan man reagerer, og symptomene kan variere fra lette symptomer til anafylaktisk sjokk. 

Den anafylaktiske reaksjonen utvikler seg raskt, kan komme få minutter etter man blitt utsatt for noe man er allergisk mot, oftest innen 15-30 minutter. 

Symptomer

Det kan være lette symptomer eller forvarsler til å begynne med, som kløe i hodebunn og øreganger, kløe i håndflater, fotsåler eller symptomer lokalt i området der det har vært kontakt, for eksempel rundt munn og svelg, eller ved stikkstedet. Deretter symptomer og tegn fra andre organsystemer.

  • Generell hudkløe, rødme eller nesleutslag/vabler (elveblest)
  • Rennende nese, nysing, pustebesvær som kan begynne med tranghetsfølelse i halsen og brystet, gradvis utvikling til heshet og pustebesvær med hoste eller astma
  • Omtåket 
  • Uro eller angst
  • Varmefølelse, hjertebank
  • Magesmerter og brekninger
  • Ved blodtrykksfall blekhet, kaldsvette og eventuelt bevisstløshet
  • Kramper



Før

Allergisjokk er en mulig livstruende tilstand som krever akutt behandling.  Hvis du har hatt en anafylaktisk reaksjon, kan du bli henvist for videre utredning (for eksempel ta blodprøver og hudtester). 

Under

Tidlig behandling er avgjørende.  Ved alvorlige reaksjoner skal livreddende behandling (adrenalin) gis umiddelbart. Ved mistanke om allergisjokk, kontakt lege/ambulanse øyeblikkelig, Ring 113. 
Viktigste behandling i akuttfasen er å sikre luftveiene samt å gi deg adrenalin i sprøyteform. Følg råd/veiledning fra fagpersonalet ved nødetaten (113). 
Legen/ambulansepersonalet vil straks gi deg adrenalin. Det kan være aktuelt å gi også andre medikamenter som stopper reaksjonen eller eventuelt åpner luftveiene. 
Les mer om
Les mer om
Les mer om Matvareallergi og matvareoverfølsomhet hos barn og unge

Matvareallergi og matvareoverfølsomhet hos barn og unge

Matvareprovokasjon er en test på om en unormal reaksjon på mat skyldes en bestemt matvare. Testen er best egnet for å avklare akutte reaksjoner. 

  1. Før

    Hvilken matvare som skal testes og i hvilken form den skal bli gitt, skal avtales på forhånd.

    Allergimedisiner

    For et reelt og vellykket resultat er det viktig å ikke ta antihistaminer som Zyrtec, Aerius, Cetirizin, Xyzal, Vallergan, Phenamin med flere de siste syv dagene før testen.

    Allmenntilstand

    På testdagen skal du være frisk, dvs. ikke være forkjølet, ha astmasymptomer eller feber. Eksem bør være så godt kontrollert som mulig. Du bør ikke ha et pågående utbrudd av elveblest.

    I så fall må testen utsettes.

    Er du syk, har nedsatt allmenntilstand eller brukar antibiotika, så ta kontakt med vår ekspedisjon.

    Du kan spise en lett frokost med trygge matvarer senest klokken 07.00 på testdagen.

  2. Under

    På testdagen blir du undersøkt av lege, og eventuelt blir det tatt en prikktest.

    Deretter spiser du matvaren som skal testes ut. Først i små mengder, for så gradvis å øke mengden. Vanligvis med ca. 30 minutt mellom dosene.

    Sykepleier er tilstede eller er lett tilgjengelig under hele testen.

    Dersom du får en reaksjon, avsluttes testen. Ved tydelig allergisk plage vil du kunne få medikamentell behandling mot dette.

  3. Etter

    Etter avsluttet test, blir du værende i avdelingen i ca. 2-4 timer for observasjon av en eventuell senreaksjon. Senreaksjoner på kostprovokasjon kan skje selv om det ikke er symptomer under selve testen. Dersom det blir senreaksjon etter at du har forlatt avdelingen, skal dette som oftest behandles med allergimedisin. Slike senreaksjoner er ikke farlig. Vi ber om at du tar kontakt med sykepleier dagen etter, slik at senreaksjonen blir registrert hos oss.

    Ved dagopphold på over 4 timer vil du og en foresatt få tilbud om mat.

    Det blir samtale med lege før hjemreise.

Gå til Matvareallergi og matvareoverfølsomhet hos barn og unge

For de fleste vil utredningen gi oss svar på hva du må unngå for å hindre nye reaksjoner. Dersom utløsende årsak er en matvare vil du få veiledning for å sikre et best mulig kosthold til tross for allergien.

Ved alvorlig allergisk reaksjon grunnet insekststikk (bie/veps) vil du bli vurdert for allergen immunterapi (allergivaksine)

 

Etter

Ved alvorlige systemiske reaksjoner på grunn av veps- eller bistikk, kan hyposensibiliserende behandling (allergivaksine) tilbys. Når det er fare for gjentagelse av en alvorlig allergisk reaksjon bør du utstyres med adrenalinsprøyte, og opplæres i bruken. 

Har du opplevd et slikt anfall, bør du informere dine nærmeste om symptomene, slik at de kan hjelpe dersom det skulle skje på ny. 

Et ledd i å forebygge alvorlige reaksjoner er at du bærer et merke i form av armbånd eller tilsvarende (SOS kapsel), med informasjon om hva du har reagert på. De fleste apotek vil kunne skaffe et slikt merke. 

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?