Før

Hver protesetype har fordeler og ulemper når det gjelder faktorer som grepsstyrke, hastighet, vekt, kosmetikk og så videre. Valg av protesetype(r) gjøres derfor etter en individuell vurdering i et tverrfaglig dysmeli- og armamputasjonsteam, basert på dine forutsetninger, behov og preferanser.

Under

Ulike armproteser

Det finnes tre hovedtyper armproteser.

Elektrisk/myoelektrisk

Styres av elektroder eller forskjellige typer brytere. Aktiv grepsfunksjon med hånd eller krok.

Konvensjonell/kroppsstyrt/mekanisk

Med seletøy og wire. Aktiv grepsfunksjon med hånd eller krok.

Kosmetisk

Uten aktiv grepsfunksjon. Standard eller individuell kosmetisk hånd.

I tillegg er det mulig å lage ulike grepsforbedringsproteser (spesialgrep) som er tilpasset konkrete aktiviteter, som for eksempel skigåing, snømåking, trening og så videre.

Er du en erfaren protesebruker, kan du i enkelte tilfeller ha nytte av avanserte elektriske armproteser. Dette vurderes individuelt i de regionale tverrfaglige armamputasjonsteamene (se ovenfor) i tråd med en nasjonal veileder.

Utgiftene til armproteser og grepsforbedringer dekkes av Nav. For de avanserte elektriske protesene kreves en spesielt inngående begrunnelse av behovet.

Protesetilpasninger

Proteser og grepsforbedringer tilpasses individuelt i samarbeid med de ortopediske verkstedene Norsk teknisk ortopedi (ortonor.no) og Sophies Minde Ortopedi (sophiesminde.no).

Først tas en gipsavstøpning av amputasjonsstumpen. Deretter tilpasses en prøvehylse som må prøves og justeres. Når man er fornøyd med passformen, produseres resten av protesen. Hele denne prosessen kan ta opptil tre måneder.

Når du får en ny protese, får du opplæring i bruken av den ved et av de tverrfaglige dysmeli- og armamputasjonsteamene. Proteser med grepsfunksjon krever mer oppfølging og trening enn enklere proteseløsninger. Uansett protesetype anbefales en gradvis opptrapping av bruken for å unngå overbelastning av hud og muskulatur.

Å bli en god protesebruker krever mye egeninnsats i tillegg til regelmessig kontakt med det tverrfaglige teamet. For de avanserte elektriske protesene, kreves det at du inngår en skriftlig avtale med det tverrfaglige teamet om regelmessig oppfølging og protesetrening.

Etter

Protesebruk krever regelmessig oppfølging ved et ortopedisk verksted og et tverrfaglig team. Hyppigheten avtales individuelt. I starten og ved endringer anbefales hyppigere kontroller enn i en stabil fase.

Behov for justering?

Barn i og under skolealder som bruker proteser eller grepsforbedringer, får tilbud om rutinemessig tverrfaglig kontroll i det regionale armamputasjonsteamet årlig. Tilbudet gis for å fange opp behovsendringer som følge av vekst og utvikling.

For eldre barn og voksne gis et slikt tilbud om rutinemessig oppfølging årlig eller hvert andre år.

Pasienten og/eller pasientens foresatte kan også henvende seg direkte til det ortopeditekniske verkstedet ved behov for justering av proteser eller grepsforbedringer. Det er viktig å ta kontakt dersom det oppstår problemer.

Rengjøring og pleie

Protesen bør rengjøres på innsiden daglig, med for eksempel en fuktig klut eller håndsprit. En elektrisk protese tåler ikke vann, men en protese med hel hanske kan vaskes utvendig med såpe og vann. Det kan være vanskelig å vaske bort tekstilsverte, trykksverte, kulepenn og lignende. Når hansken er utslitt eller veldig skitten, kan den byttes hos ortopediingeniør.

Huden på stumpen bør behandles med en god fuktighetskrem, i tillegg til vanlig hygiene. Spesielt i starten er det viktig å undersøke huden etter bruk med tanke på gnagsår.

Elektriske proteser må lades jevnlig. Det er en god regel å lade hver kveld/natt. Myoelektriske komponenter kan kreve reparasjoner og service som tar litt tid. I enkelte tilfeller må protesen sendes til leverandøren for reparasjon.

Kontaktinformasjon til de ortopeditekniske verkstedene

Norsk teknisk ortopedi (NTO)

Besøks- og postadresse: Vikavegen 17, 2312 OttestadTelefon: 62 57 44 44

Sophies Minde Ortopedi

Besøksadresse: Trondheimsveien 235, Bygg 79 Aker sykehus, 0586 OsloPostadresse: Postboks 493 Økern, 0512 OsloTelefon: 22 04 53 60

Før

Som regel er det legen i akuttavdelingen (kirurgisk avdeling) som setter i gang medikamentell behandling etter amputasjonen, for å lindre eventuelle akutte fantom- og stumpsmerter. Deretter vil fastlegen ha hovedansvar for å følge deg opp og gjøre nødvendige justeringer.

En vurdering av smerter og smertebehandling inngår også i tilbudet ved de regionale tverrfaglige armamputasjonsteamene. Som arm-, hånd- eller finger-amputert, uansett om du har smerter eller ikke, får du tilbud om henvisning til «ditt» team allerede før du skrives ut fra akuttavdelingen.

Du kan også få en henvisning til det regionale armamputasjonsteamet hvis:

• det er behov for en ny vurdering på et senere tidspunkt.
• det er snakk om utprøving av ulike typer ikke-medikamentell smertebehandling, slik som speilbehandling og transkutan elektrisk nervestimulering (TENS).

Under

Vurderingen i det tverrfaglige armamputasjonsteamet innebærer en samtale med deg om smertene dine. Du blir blant annet spurt om hvor smertene er lokalisert (fantom- og/eller stumpsmerter, eventuelt med utstråling), hvor intense smertene er og hvordan de eventuelt varierer gjennom døgnet. Du blir også spurt om hva som eventuelt forverrer eller bedrer dem, hvilke behandlinger du har forsøkt og hvordan de har fungert.

Samtalen vil i tillegg kartlegge om du har andre sykdommer og om du bruker smertestillende eller andre medisiner fast eller ved behov.

Du blir også undersøkt klinisk, med en vurdering av både amputasjonsstumpen og resten av armen, skulderen og nakken. Legen og de andre faggruppene kan gjøre andre tester og undersøkelser dersom det er relevant. For eksempel kan det bli aktuelt å undersøke amputasjonsstumpen med ultralyd, dersom en mistenker at stumpsmertene skyldes en nerveknute (nevrom).

Basert på sykehistorien og den kliniske undersøkelsen foreslår teamet en behandlingsplan for smertene dine. Ofte innebærer det at du prøver ut et medikament eller et annet behandlingstiltak over litt tid. Rådene baserer seg på den nasjonale retningslinjen.

Nasjonal faglig retningslinje

Teamenes utgangspunkt for rehabilitering etter arm-, hånd- og fingeramputasjon kan leses i den nasjonale faglige retningslinjen (se lenke nedenfor).

Du kan lese mer om de ulike alternativene for behandling av amputasjonsrelaterte smerter i kapittel 9 (Farmakologisk behandling av langvarig fantomsmerter og stumpsmerter), i kapittel 10 (Ikke-farmakologisk behandling av langvarige fantomsmerter og stumpsmerter) og i kapittel 11 (Spesifikke smerter).

Kunnskapsbasert faglig retningslinje for rehabilitering etter ervervet overekstremitetsamputasjon i Norge

Etter

Oppfølging etter vurdering og eventuelt igangsatt behandling skjer i hovedsak hos fastlegen. Dersom du har startet utprøving av transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), skjer oppfølgingen som hovedregel hos lokal fysioterapeut.