Amputasjon av arm/hånd/finger - rehabilitering

Behandlingsprogram, Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad

En amputasjon er et kirurgisk inngrep der en fjerner hele eller en del av et lem. Vi skiller mellom armamputasjon (gjennom eller ovenfor håndleddet), hånd-/delhåndsamputasjon (hele eller deler av hånda) og fingeramputasjoner. De fleste arm-, hånd- og fingeramputasjoner skjer på grunn av skader. Andre vanlige årsaker er svulster og komplikasjoner etter infeksjon.

 

Innledning

Amputasjonen kan påvirke både fysisk funksjon, utseende, arbeidsevne og livskvalitet. Gjenopprettelse av optimal funksjon og forebygging av sekundære plager som muskelskjelettsmerter og overbelastningsplager forutsetter tilgang til spesialisert, tverrfaglig rehabilitering. Målet er at pasienten skal bli mest mulig selvhjulpen i daglige aktiviteter i hjemmet, skole, barnehage, arbeid og fritid.

Teamet tilbyr vurderingsopphold over 3 dager og treningsopphold over 10 dager, samt polikliniske vurderinger i samarbeid med det ortopediske verkstedet Norsk teknisk ortopedi.

Henvisning og vurdering

Som nyamputert får du tilbud om henvisning til et av de tverrfaglige armamputasjonsteamene før du skrives ut fra kirurgisk avdeling. Det finnes fem armamputasjonsteam i Norge. Se oversikt under Sjekkliste for henvisning. 

Det regionale teamet skal tilstrebe å opprette kontakt med nyhenviste pasienter innen en måned etter amputasjonen. Du er klar for vurdering med tanke på protesetilpasning når stumpen er grodd og allmenntilstanden tilsier det.

Ved kirurgisk avdeling skal du også få tilbud om samtale med en annen amputert, en såkalt likeperson.
Du skal også få informasjon om de to pasientforeningene for amputerte:

Landsforeningen for amputerte Momentum


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det regionale teamet skal tilstrebe å opprette kontakt med nyhenviste pasienter innen en måned etter amputasjonen. Pasienten er klar for protesetilpasning når stumpen er grodd og allmenntilstanden tilsier det.

Henvisning sendes til pasientens regionale armamputasjonsteam

Sykehuset Innlandet HF, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad
Dysmeli- og armamputasjonsteamet
Jørgen Jensens vei
2312 Ottestad
Telefon: 62 55 84 00

Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo
Dysmeliteamet
OUS Rikshospitalet
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
Telefon: 23 07 29 00

Haukeland universitetssjukehus
Seksjon for ortopedisk rehabilitering, Bergen
Jonas Lies vei 72
5053 Bergen
Telefon: 55 97 70 40

St. Olavs Hospital, Trondheim
Armklinikken
Trøndelag Ortopediske Verksted AS
Elgeseter gate 10
7006 Trondheim
Telefon: 73 84 56 30

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø
Dysmeli- og armamputasjonsteamet
Fysioterapitjenesten v/koordinator Kari Lofthus
Postboks 12
9038 Tromsø
Telefon: 77 62 63 90

Innhold i henvisningen

Henvisningen bør minimum inneholde informasjon om amputasjonstidspunkt, -nivå, -side og -årsak, tidligere sykdommer, andre skader, smerter (stump, fantom, andre), aktuell medikamentbruk samt eventuell nedtrappingsplan. Dersom amputasjonen var en yrkesskade, bør dette angis, og det bør opplyses om det er søkt om yrkesskadeerstatning.

Det er erfaringsmessig i første rekke pasienter med amputasjoner som medfører grepstap som vil ha det største behovet for tverrfaglig rehabilitering og oppfølging. Tilbudet om henvisning for en førstegangsvurdering bør imidlertid gis til alle arm-, hånd- og fingeramputerte.  

Ved henvisning for gjentatt kontakt bør henvisningen i tillegg til ovenstående også inneholde informasjon om protesebruk, yrkesdeltakelse samt aktuelle problemstillinger.

Lav terskel for gjentatt vurdering

Senere i forløpet er det viktig at pasienten kommer i kontakt med det tverrfaglige teamet ved behov. Teamene har derfor lav terskel for å ta imot pasienter til gjentatt vurdering. Forespørsel om slik vurdering kan komme fra pasientens fastlege. Pasienter som er kjent i teamet, kan også tas imot etter henvisning fra behandlende ortopediingeniør eller etter direkte henvendelse.

  

1. Utredning

Kartlegging av hva som er den beste rehabiliteringen for deg starter med en samtale med hele eller deler av det tverrfaglige teamet. Som regel gjennomføres også en klinisk undersøkelse av den amputerte armen/hånda/fingeren og resten av kroppen. I samtalen vil du blant annet bli spurt om hvordan du fungerer i dagliglivets aktiviteter etter amputasjonen, din bolig- og hjemmesituasjon, hva du arbeider med eller studerer, dine fritidsinteresser og om du har konkrete problemer etter amputasjonen som du tenker at teamet kan hjelpe deg med å løse.

  

Amputasjon av arm/hånd/finger - proteser og grepsforbedringer

Amputasjon av arm/hånd/finger - proteser og grepsforbedringer

Etter amputasjon av arm, hånd eller finger kan det være behov for tilpasning av proteser og/eller grepsforbedringer.

Etter amputasjon av arm, hånd eller finger kan det være behov for tilpasning av proteser og/eller grepsforbedringer. Dette er ortopediske hjelpemidler som kompenserer for manglende armlengde og/eller grepsfunksjon.

Behovet for slike hjelpemidler er avhengig av amputasjonsnivået, der pasienter med grepstap har andre behov enn pasienter med mer distale amputasjoner. Det er også en vesentlig forskjell mellom tap av tommelen og tap av de andre fingrene.

1. Før

Hver protesetype har fordeler og ulemper når det gjelder faktorer som grepsstyrke, hastighet, vekt, kosmetikk og så videre. Valg av protesetype(r) gjøres derfor etter en individuell vurdering i et tverrfaglig dysmeli- og armamputasjonsteam, basert på dine forutsetninger, behov og preferanser.

2. Under

Ulike armproteser

Det finnes tre hovedtyper armproteser:

Elektrisk/myoelektrisk:
Styres av elektroder eller forskjellige typer brytere. Aktiv grepsfunksjon med hånd eller krok.

Konvensjonell/kroppsstyrt/mekanisk:
Med seletøy og wire. Aktiv grepsfunksjon med hånd eller krok.

Kosmetisk:
Uten aktiv grepsfunksjon. Standard eller individuell kosmetisk hånd.


I tillegg er det mulig å lage ulike grepsforbedringsproteser (spesialgrep) som er tilpasset konkrete aktiviteter, som for eksempel skigåing, snømåking, trening og så videre.

Er du en erfaren protesebruker, kan du i enkelte tilfeller ha nytte av avanserte elektriske armproteser. Dette vurderes individuelt i de regionale tverrfaglige armamputasjonsteamene (se ovenfor) i tråd med en nasjonal veileder.

Utgiftene til armproteser og grepsforbedringer dekkes av Nav. For de avanserte elektriske protesene kreves en spesielt inngående begrunnelse av behovet.  

Protesetilpasninger

Proteser og grepsforbedringer tilpasses individuelt i samarbeid med de ortopediske verkstedene Norsk teknisk ortopedi (NTO) og Sophies Minde Ortopedi. Først tas en gipsavstøpning av amputasjonsstumpen. Deretter tilpasses en prøvehylse som må prøves og justeres. Når man er fornøyd med passformen, produseres resten av protesen. Hele denne prosessen kan ta opptil tre måneder.

Når du får en ny protese, får du opplæring i bruken av den ved et av de tverrfaglige dysmeli- og armamputasjonsteamene. Proteser med grepsfunksjon krever mer oppfølging og trening enn enklere proteseløsninger. Uansett protesetype anbefales en gradvis opptrapping av bruken for å unngå overbelastning av hud og muskulatur.

Å bli en god protesebruker krever mye egeninnsats i tillegg til regelmessig kontakt med det tverrfaglige teamet. For de avanserte elektriske protesene, kreves det at du inngår en skriftlig avtale med det tverrfaglige teamet om regelmessig oppfølging og protesetrening.

3. Etter

Protesebruk krever regelmessig oppfølging ved et ortopedisk verksted og et tverrfaglig team. Hyppigheten avtales individuelt. I starten og ved endringer anbefales hyppigere kontroller enn i en stabil fase.

Behov for justering?

Barn i og under skolealder som bruker proteser eller grepsforbedringer, får tilbud om rutinemessig tverrfaglig kontroll i det regionale armamputasjonsteamet årlig. Tilbudet gis for å fange opp behovsendringer som følge av vekst og utvikling. For eldre barn og voksne gis et slikt tilbud om rutinemessig oppfølging årlig eller hvert andre år. Pasienten og/eller pasientens foresatte kan også henvende seg direkte til det ortopeditekniske verkstedet ved behov for justering av proteser eller grepsforbedringer. Det er viktig å ta kontakt dersom det oppstår problemer.

Rengjøring og pleie

Protesen bør rengjøres på innsiden daglig, med for eksempel en fuktig klut eller håndsprit. En elektrisk protese tåler ikke vann, men en protese med hel hanske kan vaskes utvendig med såpe og vann. Det kan være vanskelig å vaske bort tekstilsverte, trykksverte, kulepenn og lignende. Når hansken er utslitt eller veldig skitten, kan den byttes hos ortopediingeniør.

Huden på stumpen bør behandles med en god fuktighetskrem, i tillegg til vanlig hygiene. Spesielt i starten er det viktig å undersøke huden etter bruk med tanke på gnagsår.

Elektriske proteser må lades jevnlig. Det er en god regel å lade hver kveld/natt. Myoelektriske komponenter kan kreve reparasjoner og service som tar litt tid. I enkelte tilfeller må protesen sendes til leverandøren for reparasjon.

Kontaktinformasjon til de ortopeditekniske verkstedene

Norsk teknisk ortopedi (NTO)
Besøks- og postadresse: Vikavegen 17, 2312 Ottestad
Telefon: 62 57 44 44

Sophies Minde Ortopedi
Besøksadresse: Trondheimsveien 235, Bygg 79 Aker sykehus, 0586 Oslo
Postadresse: Postboks 493 Økern, 0512 Oslo
Telefon: 22 04 53 60

Oppmøte

Armamputasjonsteamet holder til i bygningen i Jørgen Jensens veg 7.

Rehabilitering Ottestad

Besøksadresse
Jørgen Jensens veg 7, 2312 Ottestad (Google maps)
Søster Borghilds veg 7, 2312 Ottestad
Telefon
06200

Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad

Telefon
06200

2. Behandling

Du får tilbud om poliklinisk individuell oppfølging, poliklinisk oppfølging i gruppe, innleggelse i sengepost eller innleggelse i sykehotell. Hvilken løsning som velges, avhenger blant annet av ditt amputasjonsnivå, hvor omfattende behov du har for rehabilitering og protesetilpasning og hvor lang reisevei du har til det tverrfaglige teamet.

Du møter faggrupper som lege (ortoped eller spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering), ortopediingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, sykepleier og hjelpepleier. Noen team tilbyr også kontakt med ernæringsfysiolog, idrettspedagog og psykolog.

Rehabiliteringstilbudet tilpasses individuelt, men vil alltid omfatte tverrfaglig vurdering, mestringsorientert informasjon og samtaler. Du får en vurdering av behovet for proteser og grepsforbedringer. I tillegg får du vurdering og trening i daglige aktiviteter med og uten protese. Teamet vil også gi deg veiledning omkring arbeid, utdanning, tilrettelegging i jobb og skole, samt trygderettigheter. Ved behov bidrar teamet med veiledning og rådgivning til førstelinjetjenesten (kommunen) og annet fagpersonell, for eksempel barnehage, skole eller arbeidsplass. Teamene tilstreber dessuten å ta imot kommunale samarbeidspartnere til hospitering dersom disse ønsker det.

Ved behov gis vurdering og råd om behandling av fantomsmerter og stumpsmerter, samt om tiltak ved patologisk kuldehypersensitivitet. Du får også tilbud om kontakt med likeperson fra Momentum og hjelp til å håndtere eventuelle psykiske reaksjoner etter amputasjonen.

Proteser og grepsforbedringer tilpasses i samarbeid med de ortopediske verkstedene Norsk teknisk ortopedi og Sophies Minde Ortopedi. Teamene kan også formidle informasjon om og bidra ved utprøving av andre hjelpemidler, såkalte tekniske hjelpemidler.

Amputasjon av arm/hånd/finger - behandling av fantom- og stumpsmerter

Amputasjon av arm/hånd/finger - behandling av fantom- og stumpsmerter

Etter amputasjon av arm, hånd eller finger kan man oppleve fantomsmerter (smerter i den delen av armen som er amputert) eller stumpsmerter (smerter i den gjenværende delen av armen).

Rett etter amputasjonen får du smertestillende behandling som ved enhver operasjon. Dette omtales ikke nærmere her. Dersom du får mer langvarige smerter, kan det være aktuelt med andre typer smertebehandling.  Behandlingen kan være medikamentell/farmakologisk eller ikke-medikamentell/ikke-farmakologisk.

Medikamentell/farmakologisk innebærer ulike tabletter, kremer eller injeksjoner, mens ikke-medikamentell/ikke-farmakologisk innebærer andre former for behandling, slik som speilbehandling og transkutan elektrisk nervestimulering (TENS). Hvilken behandling som egner seg best for deg, avhenger blant annet av hvordan smertene arter seg, og om du har andre sykdommer som du får behandling for.

1. Før

Som regel er det legen i akuttavdelingen (kirurgisk avdeling) som setter i gang medikamentell behandling etter amputasjonen, for å lindre eventuelle akutte fantom- og stumpsmerter. Deretter vil fastlegen ha hovedansvar for å følge deg opp og gjøre nødvendige justeringer.

En vurdering av smerter og smertebehandling inngår også i tilbudet ved de regionale tverrfaglige armamputasjonsteamene. Som arm-, hånd- eller finger-amputert, uansett om du har smerter eller ikke, får du tilbud om henvisning til «ditt» team allerede før du skrives ut fra akuttavdelingen.

Du kan også få en henvisning til det regionale armamputasjonsteamet hvis:

  • Det er behov for en ny vurdering på et senere tidspunkt
  • Det er snakk om utprøving av ulike typer ikke-medikamentell smertebehandling, slik som speilbehandling og transkutan elektrisk nervestimulering (TENS)

2. Under

Vurderingen i det tverrfaglige armamputasjonsteamet innebærer en samtale med deg om smertene dine. Du blir blant annet spurt om hvor smertene er lokalisert (fantom- og/eller stumpsmerter, eventuelt med utstråling), hvor intense smertene er og hvordan de eventuelt varierer gjennom døgnet. Du blir også spurt om hva som eventuelt forverrer eller bedrer dem, hvilke behandlinger du har forsøkt og hvordan de har fungert.

Samtalen vil i tillegg kartlegge om du har andre sykdommer og om du bruker smertestillende eller andre medisiner fast eller ved behov.

Du blir også undersøkt klinisk, med en vurdering av både amputasjonsstumpen og resten av armen, skulderen og nakken. Legen og de andre faggruppene kan gjøre andre tester og undersøkelser dersom det er relevant. For eksempel kan det bli aktuelt å undersøke amputasjonsstumpen med ultralyd, dersom en mistenker at stumpsmertene skyldes en nerveknute (nevrom).

Basert på sykehistorien og den kliniske undersøkelsen foreslår teamet en behandlingsplan for smertene dine. Ofte innebærer det at du prøver ut et medikament eller et annet behandlingstiltak over litt tid. Rådene baserer seg på den nasjonale retningslinjen.

Nasjonal faglig retningslinje

Teamenes utgangspunkt for rehabilitering etter arm-, hånd- og fingeramputasjon kan leses i den nasjonale faglige retningslinjen (se lenke nedenfor).

Du kan lese mer om de ulike alternativene for behandling av amputasjonsrelaterte smerter i kapittel 9 (Farmakologisk behandling av langvarig fantomsmerter og stumpsmerter), i kapittel 10 (Ikke-farmakologisk behandling av langvarige fantomsmerter og stumpsmerter) og i kapittel 11 (Spesifikke smerter).

Kunnskapsbasert faglig retningslinje for rehabilitering etter ervervet overekstremitetsamputasjon i Norge

3. Etter

Oppfølging etter vurdering og eventuelt igangsatt behandling skjer i hovedsak hos fastlegen. Dersom du har startet utprøving av transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), skjer oppfølgingen som hovedregel hos lokal fysioterapeut.

Oppmøte
Armamputasjonsteamet holder til i bygningen i Jørgen Jensens veg 7.

Rehabilitering Ottestad

Besøksadresse
Jørgen Jensens veg 7, 2312 Ottestad (Google maps)
Søster Borghilds veg 7, 2312 Ottestad
Telefon
06200

Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad

Telefon
06200

 

Faglig retningslinje


Teamenes utgangspunkt for rehabilitering etter arm-, hånd- og fingeramputasjon kan leses i den nasjonale retningslinjen. Kunnskapsbasert faglig retningslinje for rehabilitering etter ervervet overekstremitetsamputasjon i Norge

3. Oppfølging

Hvis du har behov for proteser og grepsforbedringer, får du oppfølging av dette hos ortopediingeniør. Protesebrukere får tilbud om regelmessige kontroller i det tverrfaglige teamet. Alle arm-, hånd- og fingeramputerte kan dessuten ved behov henvises til sitt regionale armamputasjonsteam for gjentatt tverrfaglig vurdering.

Det sendes en rapport (ofte kalt epikrise) fra det tverrfaglige teamet til fastlegen din. Etter avtale kan epikrisen også sendes deg eller andre lokale behandlere du skal ha kontakt med, som fysio- og ergoterapeut. Ved behov kan terapeuten(e) som følger deg lokalt be om utivdet rapport eller en telefonsamtale.  

Etter en arm-, hånd- eller fingeramputasjon kan det være behov for livslang oppfølging i form av kontakt med det regionale armamputasjonsteamet. Det er mest aktuelt for pasienter med grepstap og for brukere av proteser og grepsforbedringer, uansett amputasjonsnivå. Derfor har teamene lav terskel for å ta imot pasienter til gjentatt vurdering. Ønsker du en slik gjentatt vurdering, be fastlegen sende en henvisning. Pasienter som er kjent i teamet kan få behandlende ortopediingeniør til å sende henvisning eller ta direkte kontakt.

Behov for justering?

Barn i og under skolealder som bruker proteser eller grepsforbedringer, får tilbud om rutinemessig tverrfaglig kontroll i det regionale armamputasjonsteamet årlig. Tilbudet gis for å fange opp behovsendringer som følge av vekst og utvikling. For eldre barn og voksne gis et slikt tilbud om rutinemessig oppfølging årlig eller hvert andre år. Pasienten og/eller pasientens foresatte kan også henvende seg direkte til det ortopeditekniske verkstedet ved behov for justering av proteser eller grepsforbedringer.

Kontaktinformasjon til de ortopeditekniske verkstedene

Norsk teknisk ortopedi (NTO)
Besøks- og postadresse: Vikavegen 17, 2312 Ottestad
Telefon: 62 57 44 44

Sophies Minde Ortopedi
Besøksadresse: Trondheimsveien 235, Bygg 79 Aker sykehus, 0586 Oslo
Postadresse: Postboks 493 Økern, 0512 Oslo
Telefon: 22 04 53 60

Kontakt

Kontaktinformasjon
Armamputasjonsteamet holder til i bygningen i Jørgen Jensens veg 7.

Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad

Telefon
06200

Rehabilitering Ottestad

Besøksadresse
Jørgen Jensens veg 7, 2312 Ottestad(Google maps)
Søster Borghilds veg 7, 2312 Ottestad
Telefon
06200

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

​Innlagte pasienter serveres følgende måltider:

  • Frokost
    07.45 mandag til fredag / 08.00 lørdag og søndag
  • Lunsj
    12.00
  • Middag
    15.15 mandag til fredag / 13.00 lørdag og søndag
  • Kveldsmat
    19.30 mandag til fredag / 18.00 lørdag og søndag

Enkelte pasientgrupper kan ha andre måltidstider. De det gjelder får beskjed om dette.

Gi beskjed til personalet dersom det ønskes senkvelds, eller om du på grunn av sykdom eller diett ønsker mat utenom de oppsatte måltidene.

Mat til pårørende
Pårørende kan kjøpe mat i spisesalen på post 2.

Nærmeste kiosk og butikk ligger på Vikasenteret, om lag 400 meter fra avdelingen.​

Offentlig transport

​Nærmeste busstopp er Jørgen Jensens veg og Kjonerud.​

Informasjon om rutetider

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​På hver sengepost finnes det et fellesrom med sofaer, stoler, bord, TV og brettspill. I 1. etasje ved inngangen er det stoler og bord.​​

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Ved innleggelse

Aviser​
På fellesrommene finnes aviser til fri dispos​isjon, blant annet Hamar Arbeiderblad, Østlendingen og Glåmdalen.​

Badebass​eng​
Det er mulig å benytte bassenget om kvelden og i helgen dersom det er ledig. Det er ikke tillatt å bruke bassenget alene. Nøkkel hentes på vaktrommet på post 2 og må leveres tilbake innen 21.30. Se vedlegg i perm angående tilgjengelige tider.

D​​y​r​​​
Det er ikke tillatt med dyr på rehabiliteringsavdelingen. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Overnatting/rom
Avdelingen har dobbeltrom og enkeltrom. Felles toalett og bad ligger i nærheten av rommene. Det er ikke TV på pasientrommene, men det finnes i fellesrom.​

Det kan være mulig for pårørende å overnatte. Dette må avtales i god tid i forveien fordi rommene også benyttes som pasientrom. Kontakt avdelingen for mer informasjon.

Det finnes flere hoteller og andre overnattingsmuligheter i nærheten av rehabiliteringsavdelingen.

Røyking​​
Rehabiliteringsavdelingen er røykfri. Røyking må kun foregå på anviste plasser.