Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Anabole-androgene steroider

Anabole-androgene steroider (AAS) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt.

Når du har brukt anabole-androgene steroider og utviklet behandlingstrengende fysiske og psykiske helseproblemer eller avhengighet, har du ofte behov for ulike behandlingsmetoder basert på dine symptombilder.

Ved avrusing fra anabole-androgene steroider kartlegges du nøye for psykiske symptomer. Dette er viktig fordi det er vanlig å utvikle symptomer på spesielt angst og depresjon etter avsluttet bruk av anabole-androgene steroider når testosteronnivået er lavt eller fraværende. Dersom du er usikker på om behandlingstilbudene passer for deg, kan du ta kontakt med Steroideprosjektet for en gratis informasjonssamtale om behandling.

Henvisning og vurdering

Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester.

Henvisning til TSB kan komme fra:

  • Sosialtjenesten / NAV
  • Barneverntjenesten
  • Fastlege / allmennpraktiserende lege
  • Privatpraktiserende legespesialist
  • Lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten
  • Lege i fengselshelsetjenesten
  • Annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten

Henvisningen skal danne grunnlaget for vurderingene som skal gjøres. Det er derfor viktig at den inneholder mest mulig komplett informasjon om pasienten og forhold rundt denne. Henvisningen skal inneholde følgende informasjon:

  • Personopplysninger (navn, adresse, fødselsnummer, telefon)
  • Familieforhold / sosial status
  • Sysselsetting / trygdestatus
  • Sykehistorie og rusmiddelanamnese
  • Kartlegging av AAS-bruk: Alder ved 1. gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke
  • Kartlegging av andre prestasjonsfremmende midler som veksthormon, thyroxin, insulin, efedrin, clenbuterol og midler mot bivirkninger som antiøstrogen/SERM, aromatasehemmere, HCG.
  • Hvilke helseproblemer pasienten ønsker utredning og behandling for
  • Tegn til avhengighetsutvikling og symptomer ved forsøk på å avslutte AAS-bruk
  • Psykiatrisk og somatisk status presens inkludert vekt, høyde, BT, puls og EKG
  • Medisinering
  • Mål for iverksatt / planlagt habilitering / rehabilitering
  • Involverte instanser, inkludert beskrivelse av samarbeidsrelasjoner

Utredning

I brevet du har fått fra poliklinikken står det sted og tidspunkt for første polikliniske samtale med primærbehandler som kan være sykepleier, sosionom eller psykolog. Du, din primærbehandler og legen ved poliklinikken vil tidlig i behandlingen ha en fellessamtale for at dere sammen skal planlegge videre utredning av fysisk og psykisk helse, økonomisk og sosial situasjon, eventuell bruk av rusmidler og eventuell avhengighet av anabole steroider.

Du får tilbud om poliklinisk behandling av helseproblemer relatert til AAS enten om du:

  1. har avsluttet bruk av anabole steroider nylig og strever med fysiske eller psykiske reaksjoner
  2. har sluttet for en tid tilbake, eller
  3. ikke greier å avslutte bruk og ønsker hjelp for å greie å avslutte bruken uten å begynne igjen.

Behandlingen består av legeundersøkelse og polikliniske samtaler. Før du kommer til første timeavtale er det viktig at du tenker gjennom hva du ønsker hjelp til.

I den første samtalen snakker vi om din erfaring med AAS. Tenk gjennom hvilken funksjon AAS har hatt for deg og din motivasjon for å slutte.

Lag gjerne en oversikt over alder ved første gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke, bruk av andre prestasjonsfremmende midler, preparater brukt mot bivirkninger og rusmiddelbruk.

Behandling

Vi lager en behandlingsplan sammen med deg. Planen skal inneholde behandlingsmål og hvor ofte vi skal ha avtaler. I vanskelige perioder kan det være nødvendig med tettere oppfølgning.

Vurdering av medikamentell behandling

Legen vurderer om det er aktuelt med medikamentell behandling av angst, depresjon, søvnproblemer og eventuell ereksjonsproblematikk.

Blant de som ikke har greid å avslutte bruk av AAS – på grunn av depresjon og angst som oppstår når de avslutter bruk – kan det være aktuelt å behandle med antidepressiva når AAS avsluttes. På denne måten kan medikamentene mot depresjon ha effekt når nivået av testosteron i kroppen er lavt. Testosteronnivået er på det laveste når man har avsluttet bruk fordi steroidene gradvis går ut av kroppen over en periode på flere uker samtidig som egenproduksjonen ikke er normalisert.

Prøver og undersøkelser

Legen følger hormonprøver og andre blodprøveverdier under behandlingsforløpet. I noen tilfeller avtales det at disse prøvene og deler av den fysiske utredningen skjer hos fastlegen.

Legen eller fastlegen følger opp blodprøver som omhandler hematologisk tilstand og lipidstatus, leverfunksjon, hypofysefunksjon og testosteronproduksjon.

Legen eller fastlegen vurderer også henvisning til kardiolog, endokrinolog, indremedisiner, dermatolog og andre spesialiteter der dette er aktuelt.

Samtaleterapi er sentralt i behandlingen

Det er viktig å utforske motivasjon for bruk av AAS og hvilken funksjon AAS har for den enkelte. For de som er blitt avhengige av AAS er det viktig å forstå om avhengigheten gjelder én eller flere av følgende faktorer:

  • psykologisk avhengighet av større muskelvolum
  • velværefølelsen AAS kan gi
  • psykisk/fysisk reaksjon på lavt nivå av testosteron

Dette er viktig å kartlegge og forstå for å kunne gi individuelt tilpasset behandling der målet er å bedre livskvaliteten og leve et AAS-fritt liv eller redusere helseskadene etter AAS-bruk.

Behandleren vil sammen med deg utarbeide virksomme strategier for å utvikle nye og hensiktsmessige handlingsmønstre og for å redusere risiko for tilbakefall til bruk av AAS.

Du og din behandler avgjør sammen når behandling i spesialisthelsetjenesten kan avsluttes.

Før du utskrives bør det identifiseres hvilket behov du har for oppfølgning og behandling videre hos fastlege eller andre aktuelle instanser i primær– eller spesialisthelsetjenesten.

Oppfølging

Selv etter at du har avsluttet behandling i TSB, kan det være behov for oppfølging over lengre tid hos fastlegen, fordi flere av bivirkningene etter AAS-bruk kan vare lenge. Dette gjelder både de psykiske og fysiske bivirkninger.

Fastlegen bør for eksempel følge opp:

  • hjerte-/karstatus
  • hematologisk tilstand og lipidstatus
  • leverfunksjon
  • hypofysefunksjon og testosteronproduksjon

Dersom du har et tilbakefall til å bruke AAS eller har risiko for å begynne med AAS igjen, kan du om du ønsker det bli henvist tilbake til poliklinisk behandling. 

Les også Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler

Sist faglig oppdatert 29.05.2024

Kontakt

Sykehuset på Reinsvoll / Sykehuset på Sanderud Avdeling for TSB

Kontakt Avdeling for TSB

Oppmøtested

Avdeling for TSB består av fem døgnenheter lokalisert ved sykehuset på Sanderud og sykehuset på Reinsvoll. Se enhetenes sider for ditt oppmøtested.

Vår åpningstid

Avdelingen er døgnåpen.

Vår besøkstid

Besøk bør avtales i forkant med de ansatte ved enheten du skal besøke. Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

  • I dag 15:30 - 21:00

Vår kontortid

Avdelingsledelsen i TSB holder til ved sykehuset på Sanderud.

Kontortider

  • I dag 08:00 - 15:30
Sykehuset på Reinsvoll sett fra oven.

Sykehuset på Reinsvoll

Presteseter 1

2840 Reinsvoll

Sykehuset på Sanderud sett fra oven.

Sykehuset på Sanderud

Peter Skredders veg 34

2312 Ottestad

Transport

Nærmeste busstopp er ​Prestes​eter (​Vestre Toten), rundt 750​ meter sørvest for sykehuset (10-15 minutter normal gange). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området. Følg skiltanvisning.

Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant. 

Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Les mer om pasientreiser (helsenorge.no)

​​​​Nærmeste busstopp er Sanderud sykehus​, som ligger på sykehusets område, om lag 150 meter fra hovedinngangen (2 minutter normal gange). 

Bybuss 1 går hvert 15. minutt på dagtid og hver halvtime på kveld og helger.

Informasjon om rutetider (entur.no)

Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området. Følg skiltanvisning.

Besøkende som skal parkere ved bygg 7, ved akuttmottaket eller steder som krever tillatelse, må henvende seg i Servicetorg for å få parkeringstillatelse.

Praktisk informasjon

Du får dekket deler av utgiftene dine når du får behandling hos lege, på poliklinikk eller ved andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.

Når du har betalt egenandeler over et fastsatt beløp i løpet av ett år, får du frikort for helsetjenester. Det betyr at du slipper å betale egenandel resten av året.

Hvor mye du må betale i egenandel, varierer etter hvilken type helsehjelp du får. I noen tilfeller er du fritatt fra å betale egenandel for poliklinisk behandling.

Les mer om egenandel og frikort 

Du kan betale med bankkort eller kontanter ved poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

Vi gjør oppmerksom på følgende:

  • Respekter personvernet
    Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.
  • Respekter helsepersonellets arbeid
    Opptak kan være forstyrrende.

  • Gjør ikke opptak av samtaler
    Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

  • Deling uten samtykke er ulovlig
    Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Ved de fleste sykehusene er det ansatt sykehusprester. Hvis du ønsker å snakke med en sykehusprest, kan du si fra til de ansatte på avdelingen. De hjelper deg med å formidle kontakt.

For mange er tro og livssyn en viktig støtte i livet. På sykehuset har vi respekt for alle religioner og livssyn. Prestetjenesten kan bidra til at du får utøve din tro, og kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Samtaler (sjele​​​s​​​org)

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, der samtale med deg som er pasient er det viktigste. I slike samtaler snakker man ofte om spørsmål og temaer som kan oppstå når man er syk og får behandling.

Dette kan for eksempel være tanker om mening og meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, samt følelser som sorg, skam, ensomhet og håp.

Seremonier og ritu​​​aler 

Sykehuspresten kan også bidra med religiøse seremonier og ritualer på sykehuset, for eksempel ved ulykker, alvorlig sykdom eller brå dødsfall. 

Dette kan blant annet være kirkelige ritualer som bønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter. Slike seremonier og ritualer planlegges og tilpasses ofte i nært samarbeid med pasient og pårørende.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Les mer om gjeldende smittevernregler

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".