Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Anabole-androgene steroider

Anabole-androgene steroider (AAS) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt.

Når du har brukt anabole-androgene steroider og utviklet behandlingstrengende fysiske og psykiske helseproblemer eller avhengighet, har du ofte behov for ulike behandlingsmetoder basert på dine symptombilder.

Ved avrusing fra anabole-androgene steroider kartlegges du nøye for psykiske symptomer. Dette er viktig fordi det er vanlig å utvikle symptomer på spesielt angst og depresjon etter avsluttet bruk av anabole-androgene steroider når testosteronnivået er lavt eller fraværende. Dersom du er usikker på om behandlingstilbudene passer for deg, kan du ta kontakt med Steroideprosjektet for en gratis informasjonssamtale om behandling.

Henvisning og vurdering

Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester.

Henvisning til TSB kan komme fra:

  • Sosialtjenesten / NAV
  • Barneverntjenesten
  • Fastlege / allmennpraktiserende lege
  • Privatpraktiserende legespesialist
  • Lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten
  • Lege i fengselshelsetjenesten
  • Annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten

Henvisningen skal danne grunnlaget for vurderingene som skal gjøres. Det er derfor viktig at den inneholder mest mulig komplett informasjon om pasienten og forhold rundt denne. Henvisningen skal inneholde følgende informasjon:

  • Personopplysninger (navn, adresse, fødselsnummer, telefon)
  • Familieforhold / sosial status
  • Sysselsetting / trygdestatus
  • Sykehistorie og rusmiddelanamnese
  • Kartlegging av AAS-bruk: Alder ved 1. gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke
  • Kartlegging av andre prestasjonsfremmende midler som veksthormon, thyroxin, insulin, efedrin, clenbuterol og midler mot bivirkninger som antiøstrogen/SERM, aromatasehemmere, HCG.
  • Hvilke helseproblemer pasienten ønsker utredning og behandling for
  • Tegn til avhengighetsutvikling og symptomer ved forsøk på å avslutte AAS-bruk
  • Psykiatrisk og somatisk status presens inkludert vekt, høyde, BT, puls og EKG
  • Medisinering
  • Mål for iverksatt / planlagt habilitering / rehabilitering
  • Involverte instanser, inkludert beskrivelse av samarbeidsrelasjoner

Utredning

I brevet du har fått fra poliklinikken står det sted og tidspunkt for første polikliniske samtale med primærbehandler som kan være sykepleier, sosionom eller psykolog. Du, din primærbehandler og legen ved poliklinikken vil tidlig i behandlingen ha en fellessamtale for at dere sammen skal planlegge videre utredning av fysisk og psykisk helse, økonomisk og sosial situasjon, eventuell bruk av rusmidler og eventuell avhengighet av anabole steroider.

Du får tilbud om poliklinisk behandling av helseproblemer relatert til AAS enten om du:

  1. har avsluttet bruk av anabole steroider nylig og strever med fysiske eller psykiske reaksjoner
  2. har sluttet for en tid tilbake, eller
  3. ikke greier å avslutte bruk og ønsker hjelp for å greie å avslutte bruken uten å begynne igjen.

Behandlingen består av legeundersøkelse og polikliniske samtaler. Før du kommer til første timeavtale er det viktig at du tenker gjennom hva du ønsker hjelp til.

I den første samtalen snakker vi om din erfaring med AAS. Tenk gjennom hvilken funksjon AAS har hatt for deg og din motivasjon for å slutte.

Lag gjerne en oversikt over alder ved første gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke, bruk av andre prestasjonsfremmende midler, preparater brukt mot bivirkninger og rusmiddelbruk.

Behandling

Vi lager en behandlingsplan sammen med deg. Planen skal inneholde behandlingsmål og hvor ofte vi skal ha avtaler. I vanskelige perioder kan det være nødvendig med tettere oppfølgning.

Vurdering av medikamentell behandling

Legen vurderer om det er aktuelt med medikamentell behandling av angst, depresjon, søvnproblemer og eventuell ereksjonsproblematikk.

Blant de som ikke har greid å avslutte bruk av AAS – på grunn av depresjon og angst som oppstår når de avslutter bruk – kan det være aktuelt å behandle med antidepressiva når AAS avsluttes. På denne måten kan medikamentene mot depresjon ha effekt når nivået av testosteron i kroppen er lavt. Testosteronnivået er på det laveste når man har avsluttet bruk fordi steroidene gradvis går ut av kroppen over en periode på flere uker samtidig som egenproduksjonen ikke er normalisert.

Prøver og undersøkelser

Legen følger hormonprøver og andre blodprøveverdier under behandlingsforløpet. I noen tilfeller avtales det at disse prøvene og deler av den fysiske utredningen skjer hos fastlegen.

Legen eller fastlegen følger opp blodprøver som omhandler hematologisk tilstand og lipidstatus, leverfunksjon, hypofysefunksjon og testosteronproduksjon.

Legen eller fastlegen vurderer også henvisning til kardiolog, endokrinolog, indremedisiner, dermatolog og andre spesialiteter der dette er aktuelt.

Samtaleterapi er sentralt i behandlingen

Det er viktig å utforske motivasjon for bruk av AAS og hvilken funksjon AAS har for den enkelte. For de som er blitt avhengige av AAS er det viktig å forstå om avhengigheten gjelder én eller flere av følgende faktorer:

  • psykologisk avhengighet av større muskelvolum
  • velværefølelsen AAS kan gi
  • psykisk/fysisk reaksjon på lavt nivå av testosteron

Dette er viktig å kartlegge og forstå for å kunne gi individuelt tilpasset behandling der målet er å bedre livskvaliteten og leve et AAS-fritt liv eller redusere helseskadene etter AAS-bruk.

Behandleren vil sammen med deg utarbeide virksomme strategier for å utvikle nye og hensiktsmessige handlingsmønstre og for å redusere risiko for tilbakefall til bruk av AAS.

Du og din behandler avgjør sammen når behandling i spesialisthelsetjenesten kan avsluttes.

Før du utskrives bør det identifiseres hvilket behov du har for oppfølgning og behandling videre hos fastlege eller andre aktuelle instanser i primær– eller spesialisthelsetjenesten.

Oppfølging

Selv etter at du har avsluttet behandling i TSB, kan det være behov for oppfølging over lengre tid hos fastlegen, fordi flere av bivirkningene etter AAS-bruk kan vare lenge. Dette gjelder både de psykiske og fysiske bivirkninger.

Fastlegen bør for eksempel følge opp:

  • hjerte-/karstatus
  • hematologisk tilstand og lipidstatus
  • leverfunksjon
  • hypofysefunksjon og testosteronproduksjon

Dersom du har et tilbakefall til å bruke AAS eller har risiko for å begynne med AAS igjen, kan du om du ønsker det bli henvist tilbake til poliklinisk behandling. 

Les også Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler

Kontakt

Sykehuset på Reinsvoll Avdeling for TSB

Kontakt Avdeling for TSB

Vår åpningstid

Avdelingen er døgnåpen.

Adresse

Ledelsen sitter på Sanderud.
Kontortider
  • I dag STENGT
  • Mandag 08:00 - 15:30
  • Tirsdag 08:00 - 15:30
  • Onsdag 08:00 - 15:30
  • Torsdag 08:00 - 15:30
  • Fredag 08:00 - 15:30
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT

Vår besøkstid

Avdelingen har åpen besøkstid. Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.
Sykehusområdet på Reinsvoll sett ovenfra.

Sykehuset på Reinsvoll

Presteseter 1

2840 Reinsvoll

Sykehusområdet på Sanderud sett ovenfra.

Sykehuset på Sanderud

Peter Skredders veg 34

2312 Ottestad

Transport

Nærmeste busstopp er ​Prestes​eter (​Vestre Toten), rundt 750​ meter sørvest for sykehuset (10-15 minutter normal gange). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området. Følg skiltanvisning.

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

​​​​Nærmeste busstopp er Sanderud sykehus​, som ligger på sykehusets område, om lag 150 meter fra hovedinngangen (2 minutter normal gange). 

Bybuss 1 går hvert 15. minutt på dagtid og hver halvtime på kveld og helger.

Informasjon om rutetider (entur.no)

Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området. Følg skiltanvisning.

Besøkende som skal parkere ved bygg 7, ved akuttmottaket eller steder som krever tillatelse, må henvende seg i Servicetorg for å få parkeringstillatelse.

Praktisk informasjon

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".