Kirurgisk avdeling, Tynset

Analfissur

En analfissur er en sprekk i endetarmsåpningen. Du kan få analfissur av å presse ut hard og tørr avføring eller ved forstoppelse. Diaré kan også gi analfissurer. Ofte er det foran eller bak i endetarmen at huden brister. Når det kommer avføring ut i endetarmsåpningen gjør fissurene det smertefult.  

Innledning

De vanligste symptomene er smerter og blod på avføringen. Smerten er ofte skarp og intens, og kan vare en time eller mer etter et toalettbesøk. Det er sjeldent mye blod. Blodet er rødt og ofte på avføringen. Om blodet er blandet inn i avføringen eller mørkere, kan det tyde på sykdom høyere opp i tarmen.

Noen ganger dannes det en hevelse eller klump i den enden av fissuren som er lengst vekk fra endetarmsåpningen. En slik klump og blødning kan føre til at tilstanden forveksles med hemoroider. Hemoroider er utvidete blodårer rundt endetarmsåpningen. Typisk har man ved hemoroider smerter under avføring, mens man ved analfissur har smerter også i etterkant av avføringen.

Analfissurer gror oftest av seg selv. 

De som ikke gror av seg selv innen seks uker kaller legene kroniske. Årsaken kan være at lukkemuskelen i anus strammer seg krampeaktig. Stramhenten gjør at såret ikke får nok blod. Da gror det ikke.



Før

Forsøk å unngå hard avføring

Det er viktig å unngå at avføringen er hard. Å spise en fiberrik kost kan hjelpe. Fiber brytes ikke ned i tarmen og trekker til seg vann. Det betyr at avføringen blir mykere (ikke formet) og lettere å kvitte seg med.

Eksempler på fiberrik kost er helkornsprodukter og grønnsaker. Det er viktig å drikke rikelig med vann (minst 2-3 liter daglig). Det gjør avføringen mykere og forhindrer forstoppelse.


Smertelindring

For å dempe smertene ved avføring kan du også ta deg et varmt bad. Det kan få muskelen i endetarmen til å slappe mer av. Når endetarmsmuskulaturen er stram, vil det hindre blodforsyningen til fissuren.

For å øke denne og dermed bedre grunnlaget for at såret kan gro, har mange god hjelp av en analdilatator. Den plasseres i endetarmen 1-2 ganger daglig og holdes inne til du kjenner at lukkemuskelen slapper av og smertene gir seg noe (noen minutter). Staven kan eventuelt brukes sammen med lokalbedøvende gel (Xylocain).


De fleste av de som får analfissur blir bedre av enkel behandling som kostholdsendringer, nok væske og varme bad.

Under

Hvis en analfissur ikke blir bedre etter 6 uker kan legen din tilby en salve eller en injeksjon. 


Forstoppelse

Ved forstoppelse kan du spørre legen din om du bør prøve avføringsmidler. Salver med glyseroltrinitrat (Rectogesic) hjelper mange. Virkestoffet utvider blodårene slik at blodtilførselen til anus bedres og såret gror.

Legemiddelet smøres tynt på i anus. Legen må skrive ut dette legemiddelet på resept.

Hodepine er en bivirkning hos rundt en fjerdedel, men den går som regel over etter et par ukers behandling. 


Injeksjon

Botulinumtoksin A kan gis som injeksjoner i endetarmens lukkemuskel. Dette får muskelen til å slappe av, og noen leger tenker derfor at det kan bidra til at analfissurer gror. Forskningen kan imidlertid ikke fastslå at det virker.

Bivirkninger av injeksjonen kan være lette blødning og smerter. Rundt 6 av 100 blir så slappe i lukkemuskelen at de ikke klarer å forhindre at luft kommer ut. Dette kan vare i rundt to uker.

Rundt 4 av 100 har tilsvarende problemer med å holde på avføringen.

Kirurgisk behandling

Ved den vanligste typen operasjon lager man et lite kutt i lukkemuskelen slik at den ikke strammer seg så mye. Dette kalles en intern anal sfinkterotomi. Denne operasjonen gjøres kun i sjeldne tilfeller der man ikke kommer til mål med annen behandling. Dette fordi det er en stor risiko for at man blir inkontinent for avføring, det vil si at de ikke klarer å holde på avføringen og må bruke bleie. Mange får også problemer med å holde på luft. Disse problemene forsvinner imidlertid oftest ganske raskt.

En annen operasjonsform er å sy frisk hud over fissuren. Dette gjøres sjeldnere, og det trengs mer forskning før kirurgene kan si hvor mye det hjelper.


Etter

Behandlingen krever ingen oppfølging i etterkant.

Kontaktinformasjon

Transport

HELSEbussen

HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Tynset bussterminal, som ligger 450 meter nord for sykehuset (5 minutter normal gange). Tynset stasjon ligger 800 meter nord for sykehuset (10 minutter normal gange).​​

Informasjon om rutetider


Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere gratis på sykehusets framside og foran brakkebygget på østsiden av sykehuset.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger foran brakkebygget på østsiden av sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes foran brakkebygget på østsiden av sykehuset, som har fire ladestasjoner.
  • Handikap-parkering​​ finnes nær inngangen til sykehuset.​

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

​Sykehuset på Tynset har ikke eget apotek. Det finnes to apotek i Tynset sentrum.​​

Besøk/visitt

​Generell besøkstid ved Sykehuset på Tynset:

  • 15.00-15.30 (alle dager)
  • 19.00-20.00 (alle dager)

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i 1. etasje og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.​​

Se åpningstider


Automater

I sykehusets vestibyle finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg kioskvarer.

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende.

Inneliggende pasienter kan velge seg ut kunst til sitt eget rom. Ta kontakt med personellet ved sengeposten eller Utsmykningskomiteen ved sykehuset.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?