Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Behandling

Åreknuter - radiofrekvensablasjon

I dag behandles åreknuter ofte med radiobølger. Ved dette inngrepet får du ført inn et radiobølgekateter ved kneleddet som vi fører opp i lysken. De åreknutene du har på leggen blir punktert med en nål før de dras ut med en liten krok. Inngrepet blir utført med lokalbedøvelse og tar som regel bare 20-30 minutter.

Åreknuter er en utvidelse av de blodkarene (vener) som fører blod tilbake til hjertet. Åreknuter kan oppstå i alle vener men er mest vanlig i benene.

Omtrent hver tredje person får åreknuter, og det er like vanlig hos menn som hos kvinner. Det er normalt at åreknutene dukker opp i 30-40 årsalderen. 

I løpet av de siste 15 årene har det skjedd en revolusjon når det gjelder behandling av åreknuter i Norge. Tidligere ble åreknutene skåret ut med kniv. Dette resulterte i stygt arrvev. Moderne inngrep gjøres ofte med radiobølger ved hjelp av ultralyd. Metoden gir knapt synlige merker etter inngrepet og langt færre bivirkninger enn tidligere kirurgi.


Symptomer

Åreknutene er lett synlige på leggen. De kan blø kraftig hvis det går hull på dem, og en del pasienter opplever trøtthet og bena kjennes tunge. Andre får hevelser og det blir ømt over selve åreknuten. Du kan også kjenne smerter, verk, kramper, og en pirrende følelse i bena. 

Åreknuter er arvelig. Andre risikofaktorer er overvekt og stillestående arbeid. Åreknuter kan også bli verre når du blir gravid. 

Det fins ingen alvorlig risiko med å ha åreknuter. Du har ikke høyere risiko for blodpropp. Du kan få betennelse i blodkaret, men dette går over av seg selv og er ikke farlig. 

Åreknutene blir mindre hvis du går tur ofte og får en god gjennomstrømming av blod i benene. Hvis du har en stillestående jobb bør du prøve å være så mye som mulig i bevegelse og unngå å stille over lengre perioder. Åreknutene blir større jo eldre du blir, men det betyr ikke at du vil få mer smerter.

Henvisning og vurdering

Fastlegen vil vurdere om dine plager er slik at støttestrømper vil være tilstrekkelig for deg, eller om du må henvises videre til karkirurgi.

Åreknuter deles inn i seks stadier, der de mest alvorlige innebærer misfarging av huden, eksem og sår på bena. Hvis pasienten bare har kosmetiske åreknuter bør dette behandles med støttestrømpe.      

 
Mellom disse to ytterpunktene finnes en stor pasientgruppe som har så store plager med verk, kløe, hovne ben eller en følelse av tyngde i bena som gjør at de bør få tilbud om operasjon.
 

Før

All utredning inkluderer ultralydundersøkelse for å fastslå om du har en svakhet i de ytre venene i beina, eller om det er andre deler av venesystemet som gir deg plager. Før vi starter selve operasjonen bruker vi ultralyd for å lokalisere de åreknutene som gir deg plager og tegner omrisset av dem på deg.

Det er en fordel om du på forhånd kjøper en kompresjonsstrømpe som du tar med deg til sykehuset. Kompresjonsstrømpen kan du ta på deg etter operasjonen for å bedre blodstrømmen i beina. Dette gjør at du kommer deg raskere etter inngrepet.

Under

Vi starter inngrepet med å lage et innstikk i den den store, ytre venen i låret og fører et radiobølgekateter opp i lysken din. Med radiobølger varmer vi opp åreknutene til 120 grader i 20 sekunder. Underveis bruker vi ultralyd for å vite nøyaktig hvor langt kateteret er kommet. 

Deretter behandler vi den store venen og tar bort andre åreknuter ved å gjøre små innstikk i låret med en nål (mikroflebektomi-teknikk). Det innebærer at vi punkterer åreknutene med en liten nål og drar ut venen/blodkaret med en liten krok. 

Når vi er ferdige lukker vi alle innstikkene med kirurgisk tape og lindrer benet ditt med et elastisk bind rundt benet. 

All behandling skjer med lokalbedøvelse. Hvis du er veldig urolig kan du få beroligende medisiner. Hele inngrepet tar 20-30 minutter.

Etter

Du kan dra hjem etter operasjonen. De fleste klarer seg uten sykemelding, men du kan ikke kjøre bil samme dag som inngrepet ble gjort. 

Etter to dager kan du selv skifte ut det elastiske bindet med en støttestrømpe.

Vær oppmerksom

Hvis du har fått fjernet store åreknuter kan det være ømt og hovent der åreknutene satt. Dette går over i løpet av noen dager.

Kontakt

Sykehuset i Hamar Kirurgisk avdeling, Hamar
Ventetid: 40 - 100 uker

Ventetid: 40 - 100 uker

Kontakt Kirurgisk avdeling, Hamar

Oppmøtested

Gå til sykehusets hovedinngang og henvend deg ved servicetorget når du kommer.

Vår besøkstid

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.
Besøkstider
  • I dag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Mandag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Tirsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Onsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Torsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Fredag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Lørdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Søndag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
Sykehuset på Hamar sett ovenfra.

Sykehuset i Hamar

Skolegata 32

2318 Hamar

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 09.00-17.00 og lørdag klokka 09.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 34 kroner per time / 99 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen handikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​ 

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Ventetid

40 uker til utredning

60 uker til dagbehandling (100 totalt)

Praktisk informasjon

​Sykehuset i Hamar har eget apotek. 

Sykehusapoteket Hamar (sykehusapotekene.no)

Besøkstidene ved våre sykehus varierer noe. Merk at besøk må avtales på forhånd ved enkelte avdelinger.

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Informasjon om besøk og besøkstider

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Ser​v​​​​ering 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt​ 

Kan​​ti​​ne 

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider 

K​i​​osk 

Narv​​​esen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpning​stider 

  • Mandag til fredag: 07.00-19.00 
  • Lørdag og søndag: 10.00-18.00  

Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Mer informasjon om pasientverter

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".