Velg språk
Seksjon lungerehabilitering, Granheim

Astma

Astma kjennetegnes ved at det er en kronisk overømfintlighet eller betennelsestilstand i luftveiene. Dette fører til at luftveiene blir trangere. Symptomene varierer ofte mye hos en astmatiker; fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust. Symptomene kan gå over av seg selv eller ved behandling.

Innledning

Astma kan oppstå i barndommen eller i voksen alder.

Hva skjer i kroppen?

Luftveiene er dekket av slimhinne på innsiden. Når denne slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt.  Hevelsen og slimet tar opp plass i luftveiene slik at de blir trangere. Luftveiene er kledd med glatt muskulatur. Ved en betennelsesreaksjon har disse musklene en tendens til å trekke seg sammen. Da klemmes luftveiene sammen til trangere rør og det blir tyngre å puste.

Symptomer

Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet i brystet, pipelyder i brystet, slim som ofte er blankt.

Astmaanfall: Mange har perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som kan fremkalle allergi (allergener).


Årsak

Oftest vet vi ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle.

Hvis du er disponert for å få astma, kan følgende faktorer bidra til utviklingen:

  • Yrkesbetingende faktorer (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere og malere er særlig utsatt)
  • Tobakksrøyk (også passiv røyking)
  • Luftforurensning
  • Virusinfeksjoner

Utredning

Diagnose stilles ut i fra symptomer og resultat på pusteprøver eller såkalte provokasjonstester der pasienten utsettes for stimuli som kan fremprovosere symptomer på astma. 

PEF-måling

enkel pusteprøve til hjemmeregistrering eller på arbeidsplass. Kan følge variasjon i lungefunksjonen over tid. 

Vanlig røntgenbilde av lungene

bør tas ved nyoppståtte lungesymptomer med mistanke om astma. Man kan ikke se /stille astmadiagnose ved røntgenundersøkelsen, men røntgenbilder tas for å utelukke andre sykdommer som også kan gi lungesymptomer.

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.
Les mer om Lungefunksjonsmåling

Lungefunksjonsmåling

 

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.

Sykdommer i lunge eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen på en eller annen måte. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum. Man har forskjellige målemetoder, og hvilke målemetoder som er aktuell å bruke, vil avhenge av problemstillingen hos den enkelte pasient.

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    • Det er ingen spesiell forberedelse.
    • Du bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
    • Unngå store anstrengelser umiddelbart før undersøkelsen.
    • Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan ha konsekvenser for vurdering av resultatet.

  2. Under

    Hvordan foregår undersøkelsen?

    Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

    • Flow volum (spirometri): Pasienten blåser så kraftig han/hun kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling.
    • Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).
    • Bodybox (helkroppspletysmografi): Pasienten sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.
    • Diffusjonskapasitet (DLCO): Pasienten puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Gir et mål for gassdiffusjon i lungene.
    • Oksymetri: En probe festes til fingeren og måler blodets innhold av oksygen.
    • Ergospirometri (CPET): Pasienten anstrenger seg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig gjøres måling av en rekke forskjellige parametre, som for eks luftstrøm, oksygenopptak, kulldioksyd utskillelse, hjerterytme osv.
    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen medfører ikke smerte. For å få et godt resultat må imidlertid pasienten gi full innsats, og dette kan være anstrengende for dem som har redusert lungefunksjon.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Du får snakke med legen umiddelbart etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler.

Gå til Lungefunksjonsmåling

Avdeling
Seksjon lungerehabilitering, Granheim
Sted
Granheim (rehabilitering)

EIA-test 

Undersøkelse for anstrengelsesutløst astma. På engelsk heter det Exercise-Induced Asthma (EIA). Testen viser om personen har astma som er relatert til fysisk aktivitet.
Testen foregå slik: Etter måling av høyde og vekt vil vi ta forskjellige pusteprøver for å kartlegge lungefunksjonen.  Du vil i tillegg få påmontert EKG elektroder på overkroppen slik at vi kan overvåke hjertet ditt mens du belastes.  Du vil deretter gå eller løpe på tredemølle på en viss hastighet i ca 6 minutter.  Du må regne med å blir sliten, men du bestemmer selv hvor hard belastning det skal være. Du vil få grundig forklaring på alle øvelser og en gjennomgang av viktigste resultatene i etterkant av undersøkelsen. Undersøkelsen tar ca 1 time.

Behandling

Målet med astmabehandling er alltid at pasienten skal 

  • være minst mulig plaget av astmasymptomer
  • ha lite svingninger i lungekapasitet 
  • ha ingen eller sjeldne forverringer 
  • ikke ha begrensninger i daglig aktivitet pga astma 
  • ha minimalt behov for anfallsmedisin (åpnermedisin)

Inhalasjonssteroider (kortison til inhalasjon)

Denne behandlingen demper betennelse i luftveiene, og har gjennom de 20 siste årene vært den viktigste behandlingen av astma. 

”Beta2-stimulerende” inhalasjonsmedisin 

løser opp kramper i musklene rundt luftveiene. Inhalasjonsmedisiner finnes både som forebyggende, som skal tas daglig, og som anfallsmedisin (åpnermedisin) som tas ved tetthet/astmaanfall eller før anstrengelser.  
Kortison i tablettform (”kortisonkur”): Ved anfallsvise forverringer kan det være riktig å ta i noen dager.

Kortison i tablettform

Ved svært alvorlig astma må enkelte pasienter gå fast på en liten dose kortison i tablettform. 
Singulair er en tablett som hos en del astmapasienter kan gi bedring av astmasymptomer. Man kan gjøre et behandlingsforsøk for så å slutte med tablettene etter 1-3 mnd dersom pasienten ikke blir bedre.


Oppfølging

Astma er en kronisk sykdom, men med riktig behandling kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.  Hos noen kan astmaen forsvinne av seg selv. Forløpet av sykdommen bedres ved riktig medisinbruk, trening og å prøve å unngå faktorer som fører til forverring.


Det er viktig å vite hva som gir anfall eller tung pust, dette varierer mye fra astmatiker til astmatiker. Derfor er det av stor betydning at pasienten blir kjent med sine reaksjoner.  I tillegg bør hver astmatiker få utarbeidet en individuelt tilpasset egenmedisineringsplan i samarbeid med lege og lære å justere sin egen medisinering ut i fra symptomer. 

Kontaktinformasjon

Transport

Offentlig transport

​Nærmeste busstopp er Granheim (Gausdal).

Informasjon om rutetider

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Veibeskrivelse

Seksjon lungerehabilitering, Granheim ligger i tettstedet Follebu i Gausdal kommune, om lag 15 km nord-vest for Lillehammer.​

Fra Oslo​:
Følg E6 til Lillehammer og ta av mot Gausdal like nord for Lillehammer. Følg riksveg 255 cirka 10 km til Follebu. Granheim lungesykehus ligger til venstre like før Follebu sentrum.

Fra Trondh​​​eim:
Følg E6 til Tretten. Ta til venstre i Tretten sentrum. Følg riksveg 254 til Gausdal. Det er cirka 20 km fra Tretten til Follebu. Granheim lungesykehus ligger til høyre like etter Follebu sentrum.​

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Vi legger vekt på sunn og god mat.
Vi legger også til rette for de som trenger spesialkost . 

Du får fire måltider per dag. 

Poliklinikk og andre ressurser

Seksjonen har egen poliklinikk for lungesykdommer med personell fra flere faggrupper. Den utreder og avklarer behandling og medisinering. Her kan du få tilbud om individuell opplæring i sykdomsmestring, egenkontroll, riktig bruk av inhalasjonsmedisiner og råd for røykavvenning.

Nærhet og samarbeid med sykehuset i Lillehammer gir tilgang til spesiallaboratorier, andre legespesialister, medisinsk avdeling og intensivavdeling.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Seksjonen har opplegg med daglig gruppetrening. Vi veileder deg i egentreningsprogram, og følger deg opp individuelt.

Treningstilbudet omfatter trening av utholdenhet, styrke og bevegelighet. Det er individuell veiledning i egendrenasje og pustemestring. 

Vi har treningssal med forskjellige apparater og utsyr, terapibasseng og fine turmuligheter ute i eget friområde. Uteområdet blir også brukt til trening så det er viktig å ha med klær og sko til utebruk hele året.

Tilbud og undervisning

Tilbud som kan gis til pasienter:

  • oppfølging av lungelege/lege
  • trening
  • samtalegruppe
  • røykeavvenning
  • avspenning
  • kostveiledning
  • undervisning/veiledning
  • sosionomtjeneste
  • ergoterapitjeneste
  • samtale med psykiatrisk sykepleier

Vil tilbyr undervisning til våre pasienter innen temaene:

  • lungesykdommer
  • behandling av lungesykdommer
  • trening med lungesykdom
  • mestring av tung pust og drenasjeteknikker
  • bruk av inhalasjonsmedisiner
  • kronisk lungesykdom og psykisk helse
  • kosthold
  • aktiviteter i dagliglivet, energibesparende metoder
  • pasientrettigheter, økonomiske refusjoner og kommunale tjenester

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Relaterte artikler

Sist oppdatert 11.06.2021
Fant du det du lette etter?