Astma

Behandlingsprogram,

Astma kjennetegnes ved at det er en kronisk overømfintlighet eller betennelsestilstand i luftveiene. Dette fører til at luftveiene blir trangere. Symptomene varierer ofte mye hos en astmatiker; fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust. Symptomene kan gå over av seg selv eller ved behandling.

Innledning

Astma kan oppstå i barndommen eller i voksen alder. 

Hva skjer i kroppen?

Luftveiene er dekket av slimhinne på innsiden. Når denne slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt.  Hevelsen og slimet tar opp plass i luftveiene slik at de blir trangere. Luftveiene er kledd med glatt muskulatur. Ved en betennelsesreaksjon har disse musklene en tendens til å trekke seg sammen. Da klemmes luftveiene sammen til trangere rør og det blir tyngre å puste. 

Symptomer

Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet i brystet, pipelyder i brystet, slim som ofte er blankt. 
Astmaanfall: Mange har perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som kan fremkalle allergi (allergener).

Årsak

Oftest vet vi ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle. 

Hvis du er disponert for å få astma, kan følgende faktorer bidra til utviklingen:

  • Yrkesbetingende faktorer (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere og malere er særlig utsatt)
  • Tobakksrøyk (også passiv røyking) 
  • Luftforurensning 
  • Virusinfeksjoner 

1. Utredning

Diagnose stilles ut i fra symptomer og resultat på pusteprøver eller såkalte provokasjonstester der pasienten utsettes for stimuli som kan fremprovosere symptomer på astma. 

PEF-måling

enkel pusteprøve til hjemmeregistrering eller på arbeidsplass. Kan følge variasjon i lungefunksjonen over tid. 


Vanlig røntgenbilde av lungene

bør tas ved nyoppståtte lungesymptomer med mistanke om astma. Man kan ikke se /stille astmadiagnose ved røntgenundersøkelsen, men røntgenbilder tas for å utelukke andre sykdommer som også kan gi lungesymptomer.

Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

 

Røntgen thorax tas for å vurdere lungene, brysthinnen og brystskilleveggen med hjertet.

 

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

1. Før

 

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

 

Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Man må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

3. Etter

 

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Besøksadresse
SI Elverum
SI Gjøvik
SI Hamar
SI Kongsvinger
SI Lillehammer
SI Tynset
Røntgen av lungene


Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.


EIA-test 

Undersøkelse for anstrengelsesutløst astma. På engelsk heter det Exercise-Induced Asthma (EIA). Testen viser om personen har astma som er relatert til fysisk aktivitet.

Testen foregå slik: Etter måling av høyde og vekt vil vi ta forskjellige pusteprøver for å kartlegge lungefunksjonen.  Du vil i tillegg få påmontert EKG elektroder på overkroppen slik at vi kan overvåke hjertet ditt mens du belastes.  Du vil deretter gå eller løpe på tredemølle på en viss hastighet i ca 6 minutter.  Du må regne med å blir sliten, men du bestemmer selv hvor hard belastning det skal være. Du vil få grundig forklaring på alle øvelser og en gjennomgang av viktigste resultatene i etterkant av undersøkelsen. Undersøkelsen tar ca 1 time.

2. Behandling

Målet med astmabehandling er alltid at pasienten skal 

  • være minst mulig plaget av astmasymptomer
  • ha lite svingninger i lungekapasitet 
  • ha ingen eller sjeldne forverringer 
  • ikke ha begrensninger i daglig aktivitet pga astma 
  • ha minimalt behov for anfallsmedisin (åpnermedisin)

Inhalasjonssteroider (kortison til inhalasjon)

Denne behandlingen demper betennelse i luftveiene, og har gjennom de 20 siste årene vært den viktigste behandlingen av astma. 

”Beta2-stimulerende” inhalasjonsmedisin 

løser opp kramper i musklene rundt luftveiene. Inhalasjonsmedisiner finnes både som forebyggende, som skal tas daglig, og som anfallsmedisin (åpnermedisin) som tas ved tetthet/astmaanfall eller før anstrengelser.  
Kortison i tablettform (”kortisonkur”): Ved anfallsvise forverringer kan det være riktig å ta i noen dager.

Kortison i tablettform

Ved svært alvorlig astma må enkelte pasienter gå fast på en liten dose kortison i tablettform. 
Singulair er en tablett som hos en del astmapasienter kan gi bedring av astmasymptomer. Man kan gjøre et behandlingsforsøk for så å slutte med tablettene etter 1-3 mnd dersom pasienten ikke blir bedre.


3. Oppfølging

Astma er en kronisk sykdom, men med riktig behandling kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.  Hos noen kan astmaen forsvinne av seg selv. Forløpet av sykdommen bedres ved riktig medisinbruk, trening og å prøve å unngå faktorer som fører til forverring.


Det er viktig å vite hva som gir anfall eller tung pust, dette varierer mye fra astmatiker til astmatiker. Derfor er det av stor betydning at pasienten blir kjent med sine reaksjoner.  I tillegg bør hver astmatiker få utarbeidet en individuelt tilpasset egenmedisineringsplan i samarbeid med lege og lære å justere sin egen medisinering ut i fra symptomer. 

Kontakt

Sist oppdatert 08.02.2017