HELSENORGE
Kirurgisk avdeling, Hamar

AV-fistel operasjon

En AV-fistel er en spesiallagd blodåre som brukes ved dialysebehandling.
Det gjennomføres en operasjon hvor en arterie kobles sammen med en vene (blodåre som fører blodet tilbake til hjertet). Dette gjør at venen utvider seg, og blir større og sterkere slik at den kan brukes til dialyse.

Innledning

En AV-fistelen brukes hver gang du skal til dialysebehandling. Før behandlingen starter, legges det inn to nåler. Den utvidede venen medfører at en får tak i nok blod til å gjennomføre en dialysebehandling. Under dialysebehandlingen kobles de to nålene til blodslangene på dialysemaskinen. Via den nederste nålen tar maskinen blodet ut, sender det gjennom dialysemaskinen og fører det så tilbake til deg via den øverste nålen.

Etter at behandlingen er ferdig, tas begge nålene ut. Du må sitte fem - ti minutter og presse på innstikkstedet til det stopper å blø. Du får et plaster på, som bør sitte på i minimum to - tre timer.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Når legen har bestemt at du trenger en AV-fistel, vil du først undersøkes av en karkirurg. Det blir også tatt en ultralyd-undersøkelse for å vurdere hvilke blodårer som egner seg best. Du blir så innkalt til operasjon.

Under

Du blir innlagt den dagen du skal opereres og planlagt utskrevet samme dag. Noen blir liggende over på sykehuset til neste dag (f.eks. hvis operasjonen utføres sent på dagen). Vanligvis foregår operasjonen i lokalbedøvelse (altså ingen narkose).

Etter

Innen fire dager etter operasjonen, blir du innkalt til sykepleier på sykehus for kontroll. Hvis du allerede går i dialyse, vil sykepleier på dialyseavdelingen kontrollere fistelen din når du er til dialysebehandling. Har du ikke startet med dialysebehandling ennå, er det sykepleier på nyremedisinsk poliklinikk som kontrollerer den.

Sykepleier vil kjenne på fistelen og lytte på den med stetoskop. Dette er for å kjenne og høre at fistel-åren ikke er i ferd med å tette seg, og at fistelen utvikler seg slik vi ønsker. Videre ser vi etter tegn på komplikasjoner.

Inntil såret har grodd, vil sykepleier foreta sårskift. Såret desinfiseres og bandasjen byttes. Hvis det er sting som skal fjernes, gjøres dette tidligst etter ti dager.

Du må selv passe på følgende:

  • Holde fistelarmen ren og tørr
  • Kontrollere daglig at det er bevegelse og lyd i fistelen
  • Sjekke at huden er hel og fin
    • rød?
    • hevelse?
    • smerter?
    • varme?

En sjelden gang kan det begynne å blø fra hullene der nålene har sittet. Da må du presse på innstikkstedet på samme måte som når nålene fjernes etter dialysebehandling. Det kan være lurt å ha ekstra plaster og bandasje hjemme.

Når kan fistelen tas i bruk?

Fistelen trenger tid for å utvikle seg slik at den kan brukes til dialysebehandling. Vi beregner ca 12 uker, men dette vil variere fra person til person.

Hvis du må starte i dialyse før fistelen er klar til å brukes, vil du kunne starte dialyse via et kateter (silikonslange) som er lagt inn i en blodåre på brystet.

Trenger du ikke å starte i dialyse med en gang fistelen er klar til bruk, er dette ikke et problem. Fistelen blir ikke ødelagt av å ikke bli brukt. Det er uansett viktig at du følger rådene for å ta vare på den.

Vær oppmerksom

Fistelen skal kun brukes til dialyse

  • La ingen ta blodprøver fra fistelarm
  • La ingen legge inn venflon (PVK) i fistelarm
  • La ingen måle blodtrykk på fistelarm
  • Ikke ha stramt/ettersittende tøy, klokke eller smykker på fistelarmen
  • Ligg ikke på fistelarmen
  • La ikke andre ligge på fistelarmen

Du må daglig kontrollere at fistelen fungerer ved å føle eller høre etter den karakteristiske "svirren". Kontakt sykehuset umiddelbart hvis "svirren" blir borte!

Kontaktinformasjon

Transport

HELSEbussen

HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

HELSEekspressen

​HELSEekspressen er spesialbygget for pasienter som skal til behandling.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Det er avgiftsbelagt parkering.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen hadikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

Kart med oversikt over parkeringsplasser ved sykehuset i Hamar
 

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

​Sykehuset i Hamar har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-19.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00
Helligdager: 12.00-16.​00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Pasientverter

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Informasjon om pasientverter

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Smittevern

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?