Avrusning på sykehus

Behandlingsprogram, Enhet for avrusning

Avrusning på sykehus bør vurderes når ett eller flere av følgende forhold er tilstede: Avhengighet av flere rusmidler, injeksjonsbruk, omfattende blandingsmisbruk av flere rusmidler, tidligre komplikasjoner ved avrusning og komplisernede tilstander (som graviditet).

Innledning

Avrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved rusmiddelavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.

Henvisning og vurdering

Henvisningen bør inneholde en så grundig som mulig kartlegging av ditt rusmiddelbruk, slik at du og legen kan være godt forberedt på forløpet og planlegge behandlingen ut fra din forventede tilstand.

Helsedirektoratets retningslinjer for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester. 

Hvem kan henvise?

Henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) kan komme fra:
Sosialtjenesten / NAV
Barneverntjenesten
Fastlege / allmennpraktiserende lege
Privatpraktiserende legespesialist
Lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten
Lege i fengselshelsetjenesten
Annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten

Hva skal henvisningen inneholde?

Henvisningen skal danne grunnlaget for vurderingene som skal gjøres. Det er derfor viktig at den inneholder mest mulig komplett informasjon om pasienten og forhold rundt denne. 

Henvisningen skal inneholde følgende informasjon:

Personopplysninger  (navn, adresse, fødselsnummer, telefon)
Familieforhold / sosial status
Sysselsetting / trygdestatus
Utestående dommer / planlagt soning
Historikk rusproblematikk, inkludert tidligere behandling og beskrivelse av dagens situasjon
Historikk og vurdering av psykisk- og somatisk helse
Medisinering
Mål for iverksatt / planlagt habilitering / rehabilitering
Involverte instanser, inkludert beskrivelse av samarbeidsrelasjoner
Vurdering av rett til Individuell Plan
Samtykke til innhenting av relevante opplysninger
Relevante epikriser
Forslag til type tiltak
Vurdering av om det er behov for avrusing for å kunne gjennomføre behandling

1. Utredning

I brevet du får fra behandlingsstedet vil du få time til forsamtale med din behandler. I denne samtalen ser dere på henvisningen din. Her kan du stille de spørsmålene du måtte ha.  Du og din behandler går gjennom og planlegger behandlingen.

Du kan også få omvisning på avdelingen hvis du ønsker det, samt informasjon om rutiner og generelt behandlingsopplegg.

Du bør lage deg en oversikt over hvilke rusmidler du har inntatt, og i hvilke mengder, slik at de medisinske og miljøterapeutiske tiltakene kan tilpasses ditt behov på best mulig vis. Har du tidligere erfaringer med avrusning, og vet hva som fungerer best for deg, er det også viktig å informere din behandler om dette.

Institusjonen som skal behandle deg vil ta kontakt med din fastlege/ henviser, men det er ønskelig at du informerer oss om eventuelle kroppslige eller psykiske plager du ønsker at vi skal vite om eller forsøke å hjelpe deg med.

Veldig mange gruer seg til avrusningen og sliter med egenmotivasjonen før innleggelsen. Dette er noe vi kan hjelpe deg med, så si fra om dette.

Hvis du glemmer å spørre om noe eller lurer på noe mer etter samtalen, kan du når som helst ta kontakt med oss.

Hvis du trenger hjelp til transport til behandlingsstedet, les mer her:

pasientreiser.no

2. Behandling

I brevet du fikk fra behandlingsstedet står det sted og tidspunkt for oppmøte til innleggelse. Nylig inntak av rusmidler er ingen hindring for å møte til avtalt tidspunkt, vi kan ivareta deg i den formen du er.

Du får oppnevnt et behandlingsteam, ofte bestående av en behandler og to sykepleiere/ miljøterapeuter.Du vil bli undersøkt av lege når du kommer til avdelingen, og den første tiden får du mulighet til å trekke deg unna de andre pasientene på egen enhet/ eget rom.

Målet vårt er å gjøre avrusningsperioden mest mulig skånsom for deg, med individuell tilrettelegging basert på dine spesifikke behov og din tilstand.

Fokus under denne behandlingen vil være på å lindre ubehag, abstinenssymptomer, angst og smerter, både med medikamentelle og miljøterapeutiske tiltak, samt ha fokus på å hjelpe deg å beholde motivasjonen til å fullføre behandlingen.

Hvor lang tid avrusningen tar, kommer an på hvilke rusmidler du har brukt og i hvilke mengder. Normalt setter vi av 2- 8 uker til deg. Dette avklares på forhånd.

Les mer om Avrusning - benzodiazepiner, Enhet for avrusning

Avrusning - benzodiazepiner, Enhet for avrusning

Avrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved benzodiazepinavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.

Benzodiazepiner er angstdempende midler og sovemidler. Disse legemidlene er avhengighetsskapende, og hvis de brukes over noe tid kan det være vanskelig å slutte med dem uten hjelp.Personer som innlegges med avhengighet av benzodiazepiner har ofte samtidig bruk av og avhengighet til andre rusmidler. I tillegg viser studier at en høy andel har samtidig psykisk lidelse. Innleggelse i institusjon, spesielt i startfasen av avrusning fra benzo kan bidra til en grundig kartlegging av omfang av misbruk og være en viktig del av en nedtrappingsplan.

Her er Helsedirektoratets retningslinjer for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler!

  1. Før

    I brevet du får fra behandlingsstedet vil du få time til forsamtale med din behandler. I denne samtalen ser dere på henvisningen din. Her kan du stille de spørsmålene du måtte ha. Du og din behandler går gjennom og planlegger behandlingen.

    Du kan også få omvisning på avdelingen, samt informasjon om rutiner og generelt behandlingsopplegg. Du bør lage deg en oversikt legemiddelinntaket ditt den siste tiden, slik at de medisinske og miljøterapeutiske tiltakene kan tilpasses ditt behov på best mulig vis. Har du tidligere erfaringer med avrusning, og vet hva som fungerer best for deg, er det også viktig å informere din behandler om dette. I noen tilfeller kan det være aktuelt å starte nedtrappingen hjemme med poliklinisk veiledning, dette vil eventuelt din behandler og din lege kunne samarbeide om.

    Avdelingen som skal behandle deg vil ta kontakt med din fastlege/ henviser, men det er ønskelig at du informerer oss om eventuelle kroppslige eller psykiske plager du ønsker at vi skal vite om eller forsøke å hjelpe deg med.Veldig mange gruer seg til avrusningen og sliter med egenmotivasjonen før innleggelsen. Dette er noe vi kan hjelpe deg med, så si fra om dette.

    Hvis du glemmer å spørre om noe eller lurer på noe mer etter samtalen, kan du når som helst ta kontakt med oss.

    Trenger du transport til samtale/ innleggelse,les mer på nettsidene til

    pasientreiser.no

  2. Under

    I brevet du fikk fra behandlingsstedet står det sted og tidspunkt for oppmøte til innleggelse. Nylig inntak av rusmidler er ingen hindring for å møte til avtalt tidspunkt, vi kan ivareta deg i den formen du er. Du får oppnevnt et behandlingsteam, ofte bestående av en behandler og to sykepleiere/ miljøterapeuter. Når du kommer til avdelingen tas du imot av kyndig helsepersonell, og du undersøkes av lege ved ankomst. Legen trenger nøyaktig informasjon om siste tids inntak slik at den medikamentelle delen av avrusningsbehandlingen kan gjøres så skånsom som mulig.

    Du vil sammen med legen sette opp en plan for nedtrapping på benzodiazepiner. Hvilke legemidler som brukes vil kunne variere mellom de ulike behandlingsstedene, men baseres på anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler – les mer her!

    Nedtrappingsplanene er individuelle, og varigheten av nedtrappingen kommer an på hvor mye du har inntatt den siste tiden og hvor lenge misbruket har pågått. Anbefalingene er at prosessen skjer over tid, slik at noe kan gjøres mens du er innlagt, og noe kan gjøres etter utskrivelse med god støtte og planlegging.

    Abstinensproblematikk vil kontinuerlig bli overvåket av helsepersonell den første tiden ved hjelp av anerkjente verktøy. Disse målingene vil hjelpe deg og legen til å sammen finne en best mulig nedtrappingsplan. Du vil få tilbud om tilrettelagte miljøterapeutiske tiltak som kan være med på å avhjelpe abstinensplager i denne fasen. Lengden på innleggelsen vil variere ut fra tidligere inntak av rusmidler, vanligvis fra to til åtte uker.

  3. Etter

    Avrusning er som regel den første delen av et lengre behandlingsforløp, videre behandling og eventuell oppfølging etter oppholdet vil enten avklares før du kommer eller i løpet av behandlingen.

    Vi kommuniserer elektronisk med fastlege og eventuelle andre du vil ha bruk for når det gjelder oppfølging etter oppholdet, for eksempel kommunal oppfølgingstjeneste, LAR, apotek, ruskonsulent, rusteam og lignende. Informasjon som videresendes gjøres kun med tillatelse fra deg.

    Vi kan være behjelpelig med å formidle kontakt med likemannstiltak og andre tilbud som kan være til støtte for deg etter behandlingen (som AA, NA og lignende).

Gå til Avrusning - benzodiazepiner

Les mer om Avrusning - opioider, Enhet for avrusning

Avrusning - opioider, Enhet for avrusning

Personer som ønsker avrusning av opioider bør innlegges på institusjon etter anbefaling fra helsedirektoratets retningslinjer for avrusning.  Opioider er her brukt som felles betegnelse på preparater/rusmidler som for eksempel heroin, morfin, metadon og buprenorfin. 

 

Avrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved rusmiddelavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.

Her er Helsedirektoratets retningslinjer for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler!

  1. Før

    I brevet du får fra behandlingsstedet vil du få time til forsamtale med din behandler. I denne samtalen ser dere på henvisningen din. Her kan du stille de spørsmålene du måtte ha. Du og din behandler går gjennom og planlegger behandlingen.

    Er du tilknyttet LAR vil vi samarbeide med disse om behandlingen din hvis det er ønskelig. Du kan også få omvisning på avdelingen, samt informasjon om rutiner og generelt behandlingsopplegg. Du bør lage deg en oversikt opioidinntaket ditt den siste tiden, slik at de medisinske og miljøterapeutiske tiltakene kan tilpasses ditt behov på best mulig vis. Har du tidligere erfaringer med avrusning, og vet hva som fungerer best for deg, er det også viktig å informere din behandler om dette.

    Avdelingen som skal behandle deg vil ta kontakt med din fastlege/ henviser, men det er ønskelig at du informerer oss om eventuelle kroppslige eller psykiske plager du ønsker at vi skal vite om eller forsøke å hjelpe deg med.Veldig mange gruer seg til avrusningen og sliter med egenmotivasjonen før innleggelsen. Dette er noe vi kan hjelpe deg med, så si fra om dette.

    Hvis du glemmer å spørre om noe eller lurer på noe mer etter samtalen, kan du når som helst ta kontakt med oss.

    Trenger du transport til samtale/ innleggelse, seles mer påpasientreiser.no

  2. Under

    I brevet du fikk fra behandlingsstedet står det sted og tidspunkt for oppmøte til innleggelse. Nylig inntak av rusmidler er ingen hindring for å møte til avtalt tidspunkt, vi kan ivareta deg i den formen du er.

    Du får oppnevnt et behandlingsteam, ofte bestående av en behandler og to sykepleiere/ miljøterapeuter. Når du kommer til avdelingen tas du imot av kyndig helsepersonell, og du undersøkes av lege ved ankomst. Legen trenger nøyaktig informasjon om siste tids inntak slik at den medikamentelle delen av avrusningsbehandlingen kan gjøres så skånsom som mulig.

    Abstinensproblematikk vil kontinuerlig monitoreres av helsepersonell den første tiden ved hjelp av anerkjente verktøy. Disse målingene vil hjelpe deg og legen til å sammen finne en best mulig nedtrappingsplan. Hvilke medikamenter som brukes i denne fasen vil kunne variere.

    Du vil få tilbud om tilrettelagte miljøterapeutiske tiltak som kan være med på å avhjelpe abstinensplager i denne fasen. Lengden på avrusningsperioden vil variere ut fra tidligere inntak av rusmidler, vanligvis fra to til åtte uker.

  3. Etter

    Avrusning er som regel den første delen av et lengre behandlingsforløp, videre behandling og eventuell oppfølging etter oppholdet vil enten avklares før du kommer eller i løpet av behandlingen.

Gå til Avrusning - opioider

    
Les mer om Avrusning - alkohol, Enhet for avrusning

Avrusning - alkohol, Enhet for avrusning

Avrusning fra alkohol bør skje på institusjon når det er fare for alvorlige avrusningsreaksjoner, når du tidligere har hatt delirium tremens eller abstinenskramper, hvis du har samtidige alvorlige somatiske eller psykiske helseproblemer, andre kompliserende tilstander (som graviditet) og hvis du har avhengighet av flere rusmidler eller blandingsmisbruk.

Avrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved rusmiddelavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.

  1. Før

    I brevet du får fra behandlingsstedet vil du få time til forsamtale med din behandler. I denne samtalen ser dere på henvisningen din. Her kan du stille de spørsmålene du måtte ha. Du og din behandler går gjennom og planlegger behandlingen.

    Du kan også få omvisning på avdelingen hvis du ønsker det, samt informasjon om rutiner og generelt behandlingsopplegg.

    Du bør lage deg en oversikt alkoholforbruket ditt den siste tiden, slik at de medisinske og miljøterapeutiske tiltakene kan tilpasses ditt behov på best mulig vis. Har du tidligere erfaringer med avrusning, og vet hva som fungerer best for deg, er det også viktig å informere din behandler om dette. Det er veldig viktig at du opplyser hvis du før har hatt episoder med delir eller kramper, da dette vil øke faren for at det kan skje igjen, og du må få behandling for å forebygge dette.

    Avdelingen som skal behandle deg vil ta kontakt med din fastlege/ henviser, men det er ønskelig at du informerer oss om eventuelle kroppslige eller psykiske plager du ønsker at vi skal vite om eller forsøke å hjelpe deg med.Veldig mange gruer seg til avrusningen og sliter med egenmotivasjonen før innleggelsen. Dette er noe vi kan hjelpe deg med, så si fra om dette.

    Hvis du glemmer å spørre om noe eller lurer på mer etter samtalen, kan du når som helst ta kontakt med oss. Trenger du transport til samtale/ innleggelse, les mer her: pasientreiser.no

  2. Under

    I brevet du fikk fra behandlingsstedet står det sted og tidspunkt for oppmøte til innleggelse. Nylig inntak av rusmidler er ingen hindring for å møte til avtalt tidspunkt, vi kan ivareta deg i den formen du er.

    Du får oppnevnt et behandlingsteam, ofte bestående av en behandler og to sykepleiere/ miljøterapeuter.Når du kommer til avdelingen tas du i mot av kyndig helsepersonell, og du undersøkes av lege ved ankomst. Du vil bli bedt om å avgi promilletest (blåsetest) slik at vi kan vite om du har promille og at den eventuelt er synkende.

    For å forebygge faren for utvikling av Wernickes encefalopati, som kan oppstå som følge av vitamin B, vil du tilbys B- vitamininjeksjoner de første dagene. Vi anbefaler sterkt at du tar imot dette. Vi vil i den første tiden måle puls og blodtrykk, og også sjekke andre symptomer på abstinenser, slik at du kan få rett medisinsk behandling og for å forebygge komplikasjoner.

    Hvis du er i fare for å utvikle kramper, vil du få medisin som forebygger dette. Dette vil legen informere deg om. Nok søvn og mat er viktig for at du skal komme best mulig igjennom denne fasen, så du vil få oppholde deg på rommet og oppfordres til å sove mye de første dagene. På generell basis tar denne fasen rundt en uke.

  3. Etter

    Avrusning er som regel den første delen av et lengre behandlingsforløp. Videre behandling og eventuell oppfølging etter oppholdet vil enten avklares før du kommer eller i løpet av behandlingen.

    Vi kommuniserer elektronisk med fastlege og eventuelle andre du vil ha bruk for når det gjelder oppfølging etter oppholdet, for eksempel kommunal oppfølgingstjeneste, LAR, apotek, ruskonsulent, rusteam og lignende. Informasjon som videresendes andre instanser gjøres kun med tillatelse fra deg.

    Vi kan være behjelpelig med å formidle kontakt med likemannstiltak og andre tilbud som kan være til støtte for deg etter behandlingen (som AA, NA og lignende)

Gå til Avrusning - alkohol

Les mer om Kognitiv miljøterapi, Enhet for avrusning

Kognitiv miljøterapi, Enhet for avrusning

Kognitiv miljøterapi er en behandlingsform som handler om å starte en endringsprosess av fastlåste tankemønster hos personer som er innlagt, der man sammen med miljøpersonalet finner nye og mer hensiktsmessige måter å mestre hverdagen på. 

Når mennesker får psykiske problemer er det vanlig at måten man tenker på endrer seg. Dette kan føre til at hverdagen oppleves vanskeligere å mestre. En endring av tenkemåte kan føre til at man fungerer bedre.   

Kognitiv terapi har tradisjonelt vært en individuell behandlingsform man har benyttet i samtalerommet mellom terapeut og pasient, mens i kognitiv miljøterapi er grunnleggende elementer fra kognitiv terapi benyttet i miljøterapien. Det betyr at kognitiv miljøterapi i større grad gjør det mulig å utnytte «gylne øyeblikk» i hverdagen. Her er den kognitive terapeuten aldri langt unna, og situasjoner som oppstår kan utnyttes der og da. Man kan kartlegge reaksjoner og utnytte hverdagssituasjoner til å øve på individuelle kognitive problemstillinger.

Kognitiv miljøterapi kan gi en ramme og et språk til samarbeidet med pasienten uavhengig av diagnose og spesifikke problemområder. Uansett diagnose fokuserer både kognitiv terapi og kognitiv miljøterapi på pasientens tankermønster og tolkninger. Miljøpersonalet vil tilpasse den kognitive tilnærmingen til pasientens individuelle behov.

  1. Før

    Det er et krav om at man i spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Det kan som pasient være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen, og om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

  2. Under

     

    I kognitiv miljøterapi fokuseres det på dine tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger. Vi vet at dette henger sammen, og påvirker hverandre. Det er viktig å få hjelp til å forandre på uhensiktsmessige handlinger og tankemønstre, som både kan være resultat av og årsak til problemer. For å oppnå et godt resultat er det viktig at du er motivert for å arbeide på denne måten.

    I samarbeid mellom deg og dine behandlere/ miljøkontakter lages det en behandlingsplan med tydelige mål og tiltak. En fast ukeplan med døgnstruktur, måltid, ulike aktiviteter og fokusområder kan være et nyttig verktøy. Alle faste aktiviteter skaper en arena for å arbeide med konkrete individuelle utfordringer.

     I kognitiv miljøterapi benyttes følgende innlæringsprinsipper i behandlingen:

    • Bak alle handlinger ligger bestemte tanker og følelser

    • Tanker og følelser utløser bestemte handlinger. Noen ganger kan disse bli et fast mønster.

    • Ved at du og dine behandlere/ miljøkontakter sammen studerer dine tanker og atferd i forskjellige situasjoner, finner dere fram til en forståelse av problemet.

    • Du skal være en aktiv problemløser og medarbeider i behandlingen.

    • Dialogen mellom deg og dine behandlere/ miljøkontakter skal være åpen og foregå i et likeverdig samarbeid.

    • Du kan endre dine tanker og betydningen av en hendelse, ved å endre måten du tenker om den aktuelle hendelsen.

    Miljøpersonalet skal møte deg med en kognitiv tilnærming i ulike situasjoner til alle døgnets tider. De har ikke nødvendigvis svar på alle spørsmål eller løsninger på alle problemer, men skal hjelpe deg til selv å finne fram til både svar og løsninger. Det skal legges tilrette for at dere har et felles prosjekt å samarbeide om, nemlig å øke din livskvalitet og bedre dine symptommestringer.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Gå til Kognitiv miljøterapi

3. Oppfølging

Eventuell oppfølging etter oppholdet vil enten avklares før du kommer eller i løpet av behandlingen.
Vi kommuniserer elektronisk med fastlege og eventuelle andre du vil ha bruk for når det gjelder oppfølging etter oppholdet, for eksempel kommunal oppfølgingstjeneste, LAR, apotek, ruskonsulent, rusteam og lignende. Informasjon som videresendes gjøres kun med tillatelse fra deg.

Som en del av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet vil du hvis det er aktuelt få informasjon om forebygging av overdosedødsfall, og tilbud om opplæring i kameratredning mens du er hos oss.  Les mer om dette på nettsidene til pasientsikkerhetsprogrammet.

Du vil også få med deg en kriseplan med tiltak du kan iverksette selv ved fare for tilbakefall.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Enhet for avrusning
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
Telefon
915 06 200
mandag - søndag Døgnåpent
E-post
Sanderud
Besøksadresse
Peter Skredders veg 34(Kart)
2312 Ottestad
Telefon
915 06 200

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Besøk/visitt

​Sykehuset har åpen besøkstid.

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Offentlig transport

​​​​Nærmeste busstopp er Sanderud sykehus​, som ligger på sykehusets område, om lag 150 meter fra hovedinngangen (2 minutter normal gange).

Bybuss 1 går hvert 15. minutt på dagtid og hver halvtime på kveld og helger.

Informasjon om rutetider

Parkering

Det er parkeringsplasser på området.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.