Seksjon rehabilitering, Ottestad

Benamputasjon - rehabilitering

Målgruppen er barn, unge og voksne som etter en benamputasjon trenger kompleks rehabilitering og kan nyttiggjøre seg tilbudet vårt gjennom aktiv deltakelse. Målet med rehabiliteringen er at du tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, mestrer din nye livssituasjon og oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter. 

Det er også en målsetting at du får en tilpasset protese.

Ventetider

Innledning

Varighet og tidspunkt for rehabiliteringen kan variere. Det avhenger av sårtilheling, smerter, allmenntilstadn og hvordan man lykkes med tilpasning av protesen. Det går omtrent fire til åtte uker fra amputasjonen til du kan begynne å bruke protesen i hverdagen, så lenge det ikke oppstår komplikasjoner eller problemer med sårtilheling.

Henvisning og vurdering


Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise til rehabiliteringen.
Alle pasienter som er aktuelle for en protese kalles inn til en tverrfaglig poliklinikk med ortopediingeniør (fra Østo eller OCH Lillehammer), fysioterapeut og lege for å vurdere rehabiliteringspotensiale, protesepotensiale og veien videre sammen med deg. Denne gjennomføres i Østo sine lokaler. Ved poliklinisk vurdering betales en egenandel. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med direkte overflytting fra akuttsykehuset til avdelingen vår, f.eks. ved unge yrkesaktive pasienter med svært god funksjon forut amputasjonen. Dette avklares i så tilfelle mellom avdelingene.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisingen må inneholde:

1. Beskrivelse av amputasjonsnivå, -side- og årsak
2. Beskrivelse av gangfunksjon og hjelpebehov før amputasjonen
3. Eventuelle sårprosedyrer
4. Relevant komorbiditet (f.eks. hjertesykdom, lungesykdom, diabetes, nedsatt sirkulasjon i ikke-amputert bein, nedsatt kognitiv funksjon)
5. Informasjon om komplikasjoner i det postoperative forløpet

Før

Følelsesmessige reaksjoner

Å miste et ben gir ofte en opplevelse av tap. Det er noramlt å få få en følesesmessig reaksjon på dette. Personer reagerer på ulike måter og med ulike følelser. Sorg, sinne, skyldfølelse, lettelse og bitterhert er alle naturlige følelser i etterkant av en amputasjon. Det er viktig at du snakker om følelsene dine med nærmeste, personellet på sykehuset, rehabliteringsavdelingene eller fastlegen. De ansatte på avdelingen har erfaring med slike reaksjoner og hjelper deg gjerne med å sortere tankene og følelsene dine. 

Noen har god erfaring med å snakke med en likemann. En likemann er en som selv har gått gjennom amputasjon, og som har tatt kurs via brukerorganisasjon for amputerte, Momentum, for å kunne dele sine erfaringer med andre amputerte på en konstruktiv måte. De ansatte på avdelingen kan bistå med å formidle kontakt med en likemann. 

Det kan hende du får en reaksjon når du kommer hjem til hverdagen. Det som var greit å få til på sykehuset og under opptrening kan være mer utfordrende å få til hjemme. Da bør du snakke ned dine pårørende om hvordan du har det og/eller ta kontakt med din fastlege. 

Smerter

Det er to typer smerter som er vanlige etter amputasjon, fantomsmerter og smerter i amputasjonsstumpen.

Fantomsmerter
I etterkant av amputasjonen er det normalt at man fortsatt føler at den amputerte kroppsdelen er der. Dette kalles fantomfølelse og trenger ikke å være smertefullt. Noen utvikler ulik grad av smerte i kroppsdelen som ikke er der, og da kalles det fantomsmerter. Fantomsmerter skyldes blant annet at hjernen fortsatt tror den amputerte kroppsdelen eksisterer. Hvordan disse smertene oppleves kan variere fra person til person. Det kan for eksempel føles som prikking, stikking eller verking. Smertene kan komme og gå, og varierer i opplevelse og intensitet. 

Fantomsmertene vil som regel avta gradvis over tid. For å lindre smertene kan det hjelpe å bevege seg litt eller å skifte stilling på amputasjonsstumpen. Noen opplever at smertene forsvinner når de begynner å bruke liner eller protese. Dersom smertene er meget plagsomme kan du snakke med lege eller sykepleier om eventuelle medikamenter du kan ta.

Smerter i amputasjonsstumpen
En amputasjon er et kirurgisk inngrep som berører mange ulike strukturer i beinet. Det er mye som skal tilhele og gro, og det kan gi smerter. Disse smertene avtar etterhvert som såret og amputasjonsstumpen gror. 

Ta kontakt med pleiepersonell eller fastlege dersom du har smerter i amputasjonsstumpen som du er usikker på eller bekymret for. Stingene fjernes etter omtrent tre uker. 

Likepersonstjeneste

Noen har god erfaring med å snakke med en likeperson. En likeperson er en som selv har gått gjennom amputasjon, og som har tatt kurs via brukerorganisasjonen for amputerte for å kunne dele sine erfaringer med andre amputerte på en konstruktiv måte. De ansatte på avdelingen kan bistå med å formidle kontakt med en likemann.

Likepersonstjenesten har informasjonsmøter på avdelingen en gang i måneden.

Det kan hende du får en reaksjon når du kommer hjem til hverdagen. Det som var greit å få til på sykehuset og under opptrening kan være mer utfordrende å få til hjemme. Da bør du snakke med dine pårørende om hvordan du har det og/eller ta kontakt med din fastlege.

 

Vi ønsker at du tar med deg
  • dokumentasjon fra tidligere utredning eller vurderinger
  • individuell plan, individuell opplæringsplan eller rehabiliteringsplan, dersom du har dette
  • nødvendig medisinsk utstyr (eventuelt kateter, stomiutstyr)
  • treningstøy
    • shorts, gode sko (husk begge skoene) til aktivitet inne og ute, badetøy og yttertøy tilpasset årstiden
  • nødvendige hjelpemidler (som rullestol eller andre ganghjelpemidler)

Vi trenger informasjon om
  • du har behov for spesialkost eller tolk
    • du må si ifra om dette senest en uke før innleggelse
  • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Medisiner

Ta med deg en oppdatert medisinliste da du skal legges inn. Ta kontakt med fastlegen din å få tilsendt en oppdatert medisinliste.

Ta med de medisinene du bruker i dag, i originalpakke, så vi får en oversikt over din nåværende behandling og sikrer kontinuitet. Medisinene leveres sykepleier ved innleggelse. Under oppholdet dekkes legemidler av sykehuset og administreres av lege og sykepleier.

Under

Et tverrfaglig team samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. Teamet blir satt sammen av ulike faggrupper etter dine behov. Sammen med deg definerer vi de kortsiktige og langsiktige målene som er viktige for deg, disse dokumenteres i rehabiliteringsplanen. Det er jevnlig målsettingsmøter for å sikre fremgang i prosessen. Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler for hver uke. Pårørende kan gjerne delta på møter dersom du ønsker det.

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du:

  • tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
  • oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
  • mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • tilpassing, utprøving av protese samt protesetrening
  • ivaretar ernæringsbehov, hud, blære- og tarmfunksjon 
  • mestrer ny livssituasjon
  • lager en plan for videre rehabilitering i kommunen

Egeninnsats

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Rehabilitering foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter som for eksempel personlig hygiene, måltider, påkledning og forflytning. Det kan være en utfordring å finne en balanse mellom aktivitet/trening og hvile. Teamet vil bistå og veilede deg om dette.


Utskrivning

Lengden på rehabiliteringsopphold varierer. Det tverrfaglige teamet vil gi deg en antatt lengde på oppholdet under første målmøte. Den foreslåtte lengden på oppholdet vil vurderes og kan justeres underveis. Teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon. Det er viktig for den videre rehabiliteringen å undersøke hvordan du fungerer hjemme.

I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging.

Dette innebærer blant annet:
  • kontakt med pårørende
  • ved behov for individuell plan (IP) vil vi varsle kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
  • samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov
  • eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune
  • videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares
  • utskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet

Involvering av pårørende

Pårørende er velkomne til å delta aktivt i rehabiliteringsprosessen, der pasienten ønsker det. Deltakelse kan bestå av nettverksmøter, samtaler underveis, tilretteleggingstiltak i hjemmet samt ev deltakelse/involvering i spesifikke rehabiliteringstiltak.


Oppholdets lengde

Oppholdets varighet tilpasses individuelt etter skadens omfang og følgevirkninger og er omtrent 2-4 uker.

Praktisk informasjon om liner, amputasjonsstump, trening, trykksår og protese:

Hvordan bruke liner (silikonstrømpe)

Liner er en silikonstrømpe som brukes til å redusere hevelse, forme amputasjonsstumpen og for å feste protesen. Den første tiden etter operasjon er amputasjonsstumpen hoven. Kompresjonsbehandling bidrar til å redusere hevelsen.

Den femte dagen etter operasjon kan du begynne behandling med liner. Først bruker du liner til å forme amputasjonsstumpen. Når stumpen er ferdig formet bruker du liner for å feste protesen.

Du begynner med å bruke liner en time to ganger om dagen, og øker gradvis til fire timer to ganger om dagen. Du får et skjema der du og personalet kan registrere når og hvor lenge du bruker lineren. Du får ny og mindre liner etter hvert som hevelsen går ned og stumpen formes.

Hvordan ta på liner

Hvis det er skrift på lineren, skal denne være opp (oversiden av låret).

Bilde av en som tar på liner

Lineren vrenges med innsiden ut.

 

Bilde av hvordan man tar på liner

Ta tak i lineren og press ut bunnen så flat som mulig.

Bilde av hvordan man tar på liner

Sett lineren på amputasjonsstumpen når bunnen er helt presset ut. Det er viktig at det ikke kommer luft mellom amputasjonsstumpen og lineren.

Bilde av hvordan man tar på liner

Rull lineren oppover benet og pass på at lineren ikke blir krøllete.

Bilde av hvordan man tar på liner

Slik skal lineren se ut når du har tatt den på.

Hvordan ta av liner

  • Lineren rulles forsiktig nedover benet.
  • Ikke riv eller dra i lineren.

Hvordan vaske liner

  • Lineren skal vaskes med såpe hver kveld. Skyll den godt med lunkent vann. Rester av såpe kan gi utslett og sår. Sett lineren til tørk på et stativ eller legg et håndkle inni lineren. Lineren skal ikke legges med vrangen ut.
  • Noen linere kan vaskes i vaskemaskin. Undersøk med din ortopediingeniør om din liner tåler dette.

Stell av amputasjonsstump

God hygiene og godt stell av amputasjonsstumpen er viktig for å minimere risikoen for sår og skader. Når du har fått liner eller protese er dette ekstra viktig. Hvis du fortsatt har sting eller sår skal du følge prosedyre fra sykehus eller sykepleier.

Stell hver kveld (når såret er tilhelet):

  • Inspiser huden på stumpen. Bruk et speil for å se alle sider. Se etter forandringer som rødhet, blemmer, trykkmerker, gnagsår, hevelse og tørrhet.
  • Vask stumpen med mild såpe, helst parfymefri. Skyll godt.
  • Tørk godt med håndkle. Frotter gjerne huden da dette øker blodsirkulasjonen.
  • Smør med mild, helst parfymefri, fuktighetskrem. Ved tørr hud benytter du fet krem. Bruk aldri fuktighetskrem under lineren.

Trening og fysisk aktivitet

Å være selvhjulpen i forflytning er viktig, både med og uten protese. Etter at benet er amputert kommer du til å merke at balansen i kroppen er forandret. Hvor mye balansen er påvirket avhenger av hvor høyt benet er amputert.

Trening

Den første tiden etter en amputasjon kan det være lett å glemme at benet er borte, og det kan være lett å falle. Det kan derfor i starten være lurt å be om hjelp ved forflytning. Når du er på sykehuset eller på rehabilitering kan de vise deg hvordan du enklest og tryggest forflytter deg.

En sterk muskulatur, spesielt i armer, mage, lår og rygg er viktig. Det gir bedre balanse og bedre kontroll over egen
kropp. God balanse er viktig for å være trygg i forflytning, både med og uten protese.

Du vil fremover merke at du har to ulike tyngdepunkt. Et tyngdepunkt uten protese, og et annet tyngdepunkt med protese. Du vil bli oppfordret til å trene, også i tiden før du får protese. Det er tungt å gå med protese, og det krever god styrke og utholdenhet. Høy egeninnsats i treningen er avgjørende for å oppnå god funksjon.

For å fungere godt med protese er det viktig med god bevegelighet og strekk i hofteleddet. Dette gjelder både legg- og låramputerte. For leggamputerte er det også viktig å ivareta funksjon og bevegelighet i kneleddet.

En enkel øvelse for å få god strekk i hoften er mageleie. Prøv å ligge på magen i 20-30 minutter to ganger om dagen. Hvis dette er vanskelig, bør du ligge på ryggen å strekke ut i hofteleddet. Det er viktig å komme ut av rullestolen, minst et par ganger om dagen.

Å bruke protese krever mye energi og mye bruk av ulike muskler. Sett derfor gjerne av noe tid hver dag til litt avspenning.

Ulike aktiviteter

Under oppholdet på rehabiliteringsavdelingen har du mulighet til å prøve ut aktiviteter du kanskje tenker er utfordrende å få til med protese. Personalet kan veilede deg og komme med forslag.

Det er viktig å fortsette med lystbetonte aktiviteter. Etter oppholdet kan du fortsette treningen på ulike måter. Du kan trene med fysioterapeut i kommunen, gå på treningssenter eller drive med variert fysisk aktivitet på egenhånd.

Det er lurt å variere treningen, slik at du ikke går lei. Husk at både kondisjon og styrketrening er viktig.

Forebygging av trykksår

Når du har amputert et ben blir du kanskje noe mer stillesittende enn tidligere. Hud og vev som er utsatt for konstant trykk over lengre tid får dårligere gjennomstrømming av blod og kan utvikle trykksår. Setet er spesielt utsatt.

Råd for å opprettholde en god blodsirkulasjon og motvirke utvikling av trykksår:

  • Reis deg jevnlig opp fra stolen i løpet av dagen
  • Beveg foten på gjenværende ben opp og ned, kjenn etter at du bruker leggmuskulaturen
  • Rulle fotbladet rundt
  • Bøye og strekke i kneleddet
  • Knipe i setemusklene, kjenn at du løftes litt fra underlaget
  • Løfte deg fra stolsetet

Bruk og stell av protese

Tilpasning av protese

Det å få tilpasset og ta i bruk en protese tar tid. Før det kan tas mål til en protese må amputasjonsstumpen ha minst mulig hevelse og være godt formet. Det tar omtrent tre uker.

Protesetilpasningen gjøres av en ortopediingeniør tilknyttet et ortopedisk verksted. Du står fritt til å velge hvilket verksted du vil bruke.

Det er viktig at du bruker lineren rett før måltagningen, slik at målingen blir så reell som mulig. Målet tas enten ved skanning av stumpen eller gipsavstøpning. Ut ifra de mål som er tatt blir det laget en protese. Denne tilpasses og justeres underveis som du prøver den ut.

Så snart protesen er klar til bruk, starter gangtrening. Dette betyr balansetrening, gangtrening inne og ute, trening i trapp og trening med forskjellige hjelpemidler. Det er viktig å ta det forsiktig i starten. Amputasjonsstumpen må venne seg til å tåle belastningen. De første gangene holder det med 10-15 minutters gange, slik at du unngår sår og irritasjon på amputasjonsstumpen. Etter hvert skal du bruke protesen lengre stunder av gangen.

Gangmønsteret ditt vil endres etter hvert som du blir trygg med protesen, og det gjør at den får økt belastning og krever justering. Du vil ha jevnlig kontakt med ortopedisk verksted i denne perioden.

Det er også viktig at du blir vant til å bruke protesen når du sitter. Pass på at du alltid har støtte under foten/hælen på protesen. Hvis du bruker rullestol må du passe på at protesen hviler på fotstøtten. Start med å sitte med protesen på i 20-30 minutter og øke gradvis.

Stell av protese

  • Protesehylsen tørkes daglig med en fuktig klut. Dette for å unngå skitt og bakterier.
  • Liner og strømper skal ikke oppbevares i protesehylsen. Det kan føre til vekst av bakterier.
  • Unngå at protesen blir våt. Ikke dusj eller bad med den på. Dersom protesen likevel skulle bli våt så tar du av sko og strømper, og tørker alle tingene hver for seg.

Protese som ikke passer

Protesen skal være passe i størrelse. Den skal ikke være for stor eller for trang, det kan gi sår og blemmer. Amputasjonsstumpen endrer seg i størrelse over tid. Det første året endrer stumpen seg mye, og det er derfor vanlig at du får laget flere proteser.

Størrelsen på stumpen kan også variere noe i løpet av dagen og generelle vektforandringer kan påvirke størrelsen på amputasjonsstumpen. Dersom protesen er for stor kan du prøve med å bruke en tykkere stumpsokk eller bruke to sokker. Hvor mange sokker du har behov for kan variere gjennom dagen. Dersom du trenger mer enn tre tykke stumpsokker er det på tide å justere protesen. Ta da kontakt med ortopedisk verksted.

Dersom protesen er for trang, kan du prøve å ha på kun liner og sitte med benet hevet en stund. Så tar du på protesen igjen. Hvis protesen fortsatt ikke passer skal du ikke bruke den.

Det finnes ulike slags proteser og ulike slags festemetoder. Det finnes også proteser som passer til høyhælte sko. Hva som passer deg og hvilke muligheter som finnes kan du diskutere med en ortopediingeniør.

Skotøy

Vi anbefaler at du velger sko som er stødige og sitter godt på foten. Det er viktig både for bruken av protese og for den gjenværende foten. For myke sko kan føre til at du blir mer ustabil og for harde sko kan gi deg en hakkete gange.

For den gjenværende foten er det viktig at skoene ikke gir deg gnagsår. Dette er spesielt viktig for deg som har diabetes for å unngå fotsår.

Hælhøyden på skoene bør være omtrent den høyden du brukte da du fikk tilpasset protesen.

Etter

Rehabilitering etter amputasjon er en lang prosess som fortsetter også etter at du er skrevet ut fra avdelingen. Epikrise sendes fastlege og tverrfaglig rapport sendes etter ditt samtykke til oppfølgende instanser. Fastlegen eller pasientansvarlig lege under oppholdet kan henvise til videre oppfølging.

Etter rehabiliteringsoppholdet vil du få tilbud om poliklinisk oppfølging. Det er fint om du tar med pårørende dit. Poliklinikken gir deg råd og hjelp for videre oppfølging.

Dersom du skal bruke protese vil du trenge oppfølging av ortopedisk verksted resten av livet. De første årene er det vanlig med hyppig justering av protese på grunn av naturlige endringer i vevet i amputasjonsstumpen. Du kan selv ta kontakt med ortopedisk verksted ved behov for justering av protesen.

Brukerorganisasjoner

Momentum, foreningen for arm- og benprotesebrukere.

Tlf. 40 00 43 60
E-post: info@momentum.nu
www.momentum.nu  

Landsforeningen for Amputerte (LFA)

Tlf. 24 10 24 00
E-post: erik@lfa.no
www.lfa.no  

Norges Handikapforbund (NHF)

Tlf. 24 10 24 00
www.nhf.no  


Kontaktinformasjon

Offentlig transport

​Nærmeste busstopp er Jørgen Jensens veg og Kjonerud.​

Informasjon om rutetider

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

​Innlagte pasienter serveres følgende måltider:

  • Frokost
    07.45 mandag til fredag / 08.00 lørdag og søndag
  • Lunsj
    12.00
  • Middag
    15.15 mandag til fredag / 13.00 lørdag og søndag
  • Kveldsmat
    19.30 mandag til fredag / 18.00 lørdag og søndag

Enkelte pasientgrupper kan ha andre måltidstider. De det gjelder får beskjed om dette.

Gi beskjed til personalet dersom det ønskes senkvelds, eller om du på grunn av sykdom eller diett ønsker mat utenom de oppsatte måltidene.

Mat til pårørende
Pårørende kan kjøpe mat i spisesalen på post 2.

Nærmeste kiosk og butikk ligger på Vikasenteret, om lag 400 meter fra avdelingen.​

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​På hver sengepost finnes det et fellesrom med TV. Ved inngangen i 1. etasje er det stoler og bord.​​

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Ved innleggelse

Aviser​
På fellesrommene finnes aviser til fri dispos​isjon, blant annet Hamar Arbeiderblad, Østlendingen og Glåmdalen.​

Badebass​eng​
Det er mulig å benytte bassenget om kvelden og i helgen dersom det er ledig. Det er ikke tillatt å bruke bassenget alene. Nøkkel hentes på vaktrommet på post 2 og må leveres tilbake innen 21.30. Se vedlegg i perm angående tilgjengelige tider.

D​​y​r​​​
Det er ikke tillatt med dyr på rehabiliteringsavdelingen. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Overnatting/rom
Avdelingen har dobbeltrom og enkeltrom. Felles toalett og bad ligger i nærheten av rommene. Det er ikke TV på pasientrommene, men det finnes i fellesrom.​

Det kan være mulig for pårørende å overnatte. Dette må avtales i god tid i forveien fordi rommene også benyttes som pasientrom. Kontakt avdelingen for mer informasjon.

Det finnes flere hoteller og andre overnattingsmuligheter i nærheten av rehabiliteringsavdelingen.

Røyking​​
Rehabiliteringsavdelingen er røykfri. Røyking må kun foregå på anviste plasser.

Fant du det du lette etter?