Kirurgisk avdeling, Hamar

Blærekreft

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles primært med operasjon.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med et tynt rør, et skop, som blir ført inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren hvor det også blir tatt en liten vevsprøve. Vi tar også ofte blodprøver og røntgenundersøkelser som ledd i utredningen av deg.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om blærekreft (helsedirektoratet.no)

De vanligste undersøkelsesmetodene ved mistanke om blærekreft er:

Les mer om CT
Les mer om Cystoskopi

Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med blærekreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.

Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper:

  • Ved overfladisk kreft prøver vi å bevare blæren og kun fjerne svulsten (TURB).
  • Der kreftsvulsten har vokst inn i blæremuskulatur eller dypere (muskelinfiltrerende svulster) vil vi som oftest måtte fjerne blæren (cystektomi).

Overfladiske blærekreftsvulster

kan helbredes ved operasjon gjennom urinrøret (TURB). Blærefunksjonen vil være normal etterpå. Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Man må derfor  kontrolleres i mange år med cystoskopi og ev celleundersøkelse av urinen. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.

Les mer om Blærekreft - operasjon (TURB)

Blærekreft - operasjon (TURB)

TURB blir utført på alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.

  1. Før

    Forberedende dag
    Du må møte på preoperativ poliklinikk før behandlingen. Blodprøver og urinprøve er en del av vurderingen før operasjonen. Røntgenbilder og eventuelle andre nødvendige undersøkelser blir tatt denne dagen.
    Medisinbruk
    Inntak av faste medisiner operasjonsdagen blir avtalt med anestesilegen på preoperativ poliklinikk.
    Blodfortynnende medisiner
    I de fleste tilfeller må du slutte med blodfortynnende medisiner 2 - 10 dager før operasjonen. Hvor mange dager kommer an på hvilke medisiner du bruker. Har du ikke fått beskjed om dette, må du kontakte syekhuset i god tid for råd.
    Hygiene
    God hygiene er vesentlig for å unngå infeksjoner. Det er derfor viktig at du møter nydusjet operasjonsdagen.
    Faste
    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, risikerer du at operasjonen blir utsatt.
    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

  2. Under

    Operasjonen blir utført med et skop gjennom urinrøret. Blæreforandringer blir skjært etter brent bort. Det fjernede vevet blir sendt til undersøkelse. Operasjonen blir utført i narkose eller spinalbedøvelse (ryggmargsbedøvelse).

    Under operasjonen legger vi inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til blæren. De fleste pasientene ligger med kateter og gjennomskyll til neste dag. Kateteret blir fjernet dagen etter operasjonen, før hjemreise.

    Eventuelle tilleggsforberedelser og behandling

    Fluoriserende stoff i blæren (Hexvix):

    Noen pasienter får en ekstra undersøkelse før og etter operasjon. Dette blir bestemt av behandlende lege for hver enkelt pasient. Omtrent en time før operasjonen setter vi inn et stoff i urinblæren din. Dette blir satt inn gjennom et kateter. Stoffet blir tatt opp av blæreforandringene, og gjør det lettere for urologen å finne dem.

    Blandingen er ufarlig og gir ikke bivirkninger annet enn lett ubehag etter kateteret.

    Cellegift i blæren (Mitomycin):

    Hvis urologen finner en forandring som kan være kreft, blir det i noen tilfeller gitt en dose med en type cellegift (Mitomycin) i blæren. Cellegiften blir gitt gjennom kateteret etter operasjonen. Behandlingen blir gjort for å hindre eventuelle kreftceller i å feste seg til blæreslimhinnen. Denne behandlingen får du når du har kommet tilbake på sengeposten. Cellegiften blir liggende i urinblæren og er ikke skadelig for resten av kroppen.

    • Det er viktig at du prøver å ha cellegiften inne i en time.
    • Dersom du får svie eller ubehag må du si fra så du kan få smertestillende.
    • Du kan oppleve bivirkninger som svie og hyppig vannlating.
    • Første døgnet er det viktig at du vasker deg godt nedentil etter hver vannlating og trekker ned to ganger på toalettet.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du første observert på overvåkningsavdelingen. Du blir senere flyttet til sengeposten.
    Det er vanlig at trangen til å late vannet kan komme brått den første tiden etter operasjonen, og det kan komme blod i urinen i lengre tid.
    Ved hjemreise
    Svaret på vevsprøven bestemmer videre behandling. Du får informasjon om kontroller eller oppfølging hvis dette er nødvendig.

Vær oppmerksom

Den første tiden kan det være noe blod i urinen og litt svie ved vannlatingen. Ved vedvarende svie eller hyppig vannlating bør du få kontrollert urinen hos egen lege.
Du bør være forsiktig med tunge løft de første ukene, da dette kan medføre blødning.

Gå til Blærekreft - operasjon (TURB)

Avdeling
Kirurgisk avdeling, Hamar
Sted
Sykehuset i Hamar

De aller fleste pasienter med overflatiske blærekreftsvulster er ferdig behandlet etter TURB.

For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer hyppigheten av tilbakefall.

Les mer om Blærekreft - BCG-installasjon

Blærekreft - BCG-installasjon

Undersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren.

Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.

  1. Før

    Før instillasjonen kan du spise, men du bør unngå å innta væske de siste fire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

    Ta med urinprøve før hver behandling.

  2. Under

    Behandlingen foregår på følgende måte:

    1. Tøm blæren.
    2. Det legges inn kateter (slange) gjennom urinrør til urinblæren.
    3. BCG oppløsningen settes inn i kateteret, så fjernes kateteret.
    4. Du får ikke dra hjem før det har gått ca. 20 minutter.
    5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
    6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling.

  3. Etter

    Etter instillasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

    Toalettbesøk:
    • Ved vannlating skal du alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
    • Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
    • Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

    Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Vær oppmerksom

Det er vanlig med hyppig vannlating og svie etter instillasjon av BCG, og det kan forekomme lett temperaturstigning med influensalignende symptomer og generelt ubehag kan forekomme. Det samme gjelder lett blodtilblandet urin.

Dersom du får høy temperatur og ellers sykdomsfølelse som varer utover 2-3 dager ber vi ta kontakt med fastlege eller urologisk poliklinikk.

Gå til Blærekreft - BCG-installasjon

Avdeling
Kirurgisk avdeling, Hamar
Sted
Sykehuset i Hamar
Les mer om Blærekreft - Mitomycinbehandling (cellegift)

Blærekreft - Mitomycinbehandling (cellegift)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Muskelinfiltrerende blærekreft

Pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft blir som oftest behandlet med fjerning av blæren (cystektomi).  Operasjonen kan gjøres med åpen teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasienter vi få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderes i et multidisiplinært team bestående av urolog, kreftlege og røntgenlege.

Les mer om Blærekreft - operasjon (cystoprostatektomi)

Blærekreft - operasjon (cystoprostatektomi)

Operasjon for muskelinfiltrerende blærekreft har frem til nylig  vært gjort med åpen teknikk. Enkelte sykehus tilbyr nå operasjon med en operasjonsrobot. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.

Ved å bruke en operasjonsrobot kan operasjonen gjøres med kikkehullskirurgi. Kirurgen styrer kikkehullsinstrumentene fra en konsoll, med en optikk med 10 ganger forstørrelse. Fordelen i forhold til vanlig kikkehullskirurgi ligger i de ekstra handleddene i enden av kikkehullsinstrumentene. Handleddene gir kirurgen mer bevegelsesfrihet i behandlingen av vevet. Dette hjelper kirurgen i de utfordrende delene av operasjonen.

Valg av operasjonsmetode vil være ut fra hva som er best i det enkelte tilfelle og pasientens ønske. Enkelte pasienter egner seg ikke for robotkirurgi og må opereres åpnet. Dette vil bli forklart av behandlende kirurg.

Operasjonsprosedyren er svært standardisert, men alle pasienter får en individuelt tilpasset operasjon beroende på hvilket omfang sykdommen har. Blæren, lymfeknuter og prostata hos menn og indre genitale etter avtale hos kvinner, fjernes under operasjonen det være seg åpen eller robotassistert operasjon.

Det finnes forskjellige løsninger for rekonstruksjon av urinveiene etter fjerning av blæren . De mest brukte er anleggelse av urostomi, også kalt Brickerblære og å konstruere en ny blære (neoblære) med tynntarmen. Det er viktig at pasientene er med på avgjørelsen i valg av rekonstruksjonen, da de skal leve med den resten av livet.

  1. Før

    All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken før inngrepet. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • bli undersøkt av lege
    • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på poliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    • ha samtale med anestesilege
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve
    Tarmtømming i forkant av operasjon

    Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt påapotek.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Oppmøte
    Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
    • Du får tildelt seng.
    • Operasjonsfeltet vil bli barbert
    • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver.
    • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.

    Ca. en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

  2. Under

    Fjerning av blæren (cystektomi):

    Inngrepet starter med fjerning av blæren, sammen med prostata hos menn og indre kjønnsorganer hos kvinner. Organene fjernes som en del. Når det planlegges rekonstruksjon av urinveiene med blæresubstitutt gjøres det med nervesparende kirurgi, for et bedre funksjonelt resultat. Inngrepet fortsetter med fjerning av lymfeknuter i bekkenet. Dette er ikke bare for å se utbredelse av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen. Venstre ureter føres over til høyre side. Deretter gjøres den planlagte rekonstruksjonen. Til slutt fjernes preparatene gjennom et lite snitt over navlen.

    Rekonstruksjon av urinveiene

    Vi rekonstruerer urinveiene på 2 måter. Urostomi eller blæresubstitutt:

    Urostomi(Brickerblære):

    Urinveiene rekonstrueres ved bruk av 15 cm av den nedre delen av tynntarmen. Denne delen av tarmen sys mot urinlederne og legges ut på magen som en stomi. Det legges ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene. Tarmen blir sydd sammen igjen. Urinen samles i en stomipose.

    Blæresubstitutt(Studer-blære):

    Blæresubstitutt er en rekonstruksjon av urinblæren med bruk av ca 50 cm av den nedre delen av tynntarmen. Segmentet blir sydd ned mot urinrøret. Tarmsegmentet blir deretter åpnet i lengderetningen og brettet og sydd sammen til en ny blære med kuleform. Det legges inn kateter til blæresubstituttet. Tarmen sys sammen igjen. Det blir lagt ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene.

    Denne blæren tømmer seg ikke som før, da tarmen har en annen nerveforsyning. Tømming av blæren skjer ved spenning av magemusklene og avslapping i bekkenbunnen. Dette er noe pasientene må lære og det kan ta noe tid. Det er viktig at pasientene på forhand har lært å tømme blæren med kateter. Blæren skal skylles 4 ganger per døgn den første tiden for å få ut slim. Etter hvert blir dette sjeldnere og ved behov.

    Den første tiden skal pasienten prøve å holde seg for å øke kapasiteten på blæren. Senere er det viktig å tømme blæren etter klokken, 4 ganger pr døgn, for å unngå at den blir for stor. Det er vanlig å ha lekkasjeproblemer spesielt i oppstartsfasen etter operasjon. Varig nattlig lekkasje er vanlig hvis ikke tømmingsregime etableres.

    Blæresubstituttet kontrolleres med røntgen før fjerning av kateter ca. 3 - 4 uker etter operasjon.

  3. Etter

    • Etter operasjonen får du lov til å ta til deg væske, hvis annet ikke er avtalt. Drikke og eventuelt supper. Etter hvert kan du innta vanlig føde.
    • Allerede dagen etter operasjonen kan du få komme opp av sengen, men det kan ta noen dager før du er ordentlig mobil igjen.
    • Du vil måtte sette blodfortynnende sprøyter 4 uker etter operasjon.
    • Fjerne stenter etter 6 -14 dager.
    • Forventet liggetid på sykehus ca. 1 uke.

Vær oppmerksom

Mulige varige bivirkninger:

Ereksjonssvikt hos menn, kort skjede og tørre slimhinner hos damer, urinlekkasje, problemer med å tømme blæren, stomiproblemer

Pasienter operert med rekonstruksjon av urinveiene med tarm har en ikke ubetydelig risiko for å måtte opereres senere i livet. Det kan oppstå trangheter i skjøtene grunnet arrdannelse som kan gi avløpshinder og arrdannelser som kan gi tarmslyng.

Gå til Blærekreft - operasjon (cystoprostatektomi)

Avdeling
Kirurgisk avdeling, Hamar
Sted
Sykehuset i Hamar

Annen behandling

Strålebehandling

Strålebehandling alene har ikke stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort en plass i kombinasjonsbehandlingen av utbredt (avansert) blærekreft og i lindrende behandling.

Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasienter behandlet for blærekreft deles i to hovedgrupper:

  • Ikke muskelinfiltrerende

  • Muskelinfiltrerende

Det er forskjell i kontrollopplegget også innen for hovedgruppene ut fra kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlingen som er gitt.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med lav risiko

  • 3  og 9 måneder etter behandling: kontroll med cystoskopi. 

  • Etter dette, årlig kontroll i 5 - 10 år med cystoscopi. Kontroller ved høy alder, redusert allmenntilstand eller pasienter uten risikofaktorer (for eksempel røyking) kan vurderes avsluttet etter 5 år. Ved tilbakefall startet kontrollene forfra.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med høy risiko

  • De fleste pasientene i denne gruppen behandles med instillasjoner i blæren av BCG eller Mitomycin  etter faste protokoller (hver 3. mnd i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamentene settes i blæra via et kateter.
  • Pasienter som ikke tolererer  disse medikamentene følges med cystoskopi hver 3. mnd i 2 år, hver 4. mnd i 1-2 år og hver 6. mnd frem til 5 år. Deretter årlig undersøkelse.
  • Hvert 2. år: røntgenundersøkelse av øvre urinveier.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som er operert med fjerning av blæren

  • 3 måneder: blodprøver og røntgen-undersøkelse
  • Halvårlig kontroller til 5 år etter operasjonen. Kontroller med blodprøver, røntgen og ev cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderes utover 5 år.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som ble behandlet med strålebehandling

Kontroll hos urolog:

  • Cystoskopi: Hver 3. måned i 2 år , deretter hver 6. måned i 3 år.

Kontroll kreftlege:

  • Hver 6. måned i 3 år, deretter hvert år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøkelse og blodprøver.

 

Utover de oppsatte kontrollene vil det være individuell vurdering om det er behov for videre oppfølging.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Transport

HELSEbussen

HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

HELSEekspressen

​HELSEekspressen er spesialbygget for pasienter som skal til behandling.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Det er avgiftsbelagt parkering.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen hadikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

Kart med oversikt over parkeringsplasser ved sykehuset i Hamar
 

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

​Sykehuset i Hamar har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk/visitt

De fleste avdelingene ved sykehuset i Hamar har åpen besøkstid.

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-19.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00
Helligdager: 12.00-16.​00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?