Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Blærekreft

Behandlingsprogram,

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles primært med operasjon.

Les mer om Blærekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Blærekreft

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate.

​​​​​​​

​Symptomer på blærekreft

Små, overfladiske svulster i urinblæren gir få eller ingen symptomer. De vanligste symptomene er

  • blod i urinen
  • hyppig vannlatingstrang
  • lett smerte eller svie ved vannlatingen
  • trykk eller lette smerter

Blod i urinen er det vanligste funnet i tidlige stadier av blærekreft. Som regel kan blodet ses med det blotte øye, andre ganger kan det kun ses i mikroskop.

Hyppig vannlatningstrang og svie skyldes irritasjon av slimhinnene og minner ofte om urinveisinfeksjon.

Trykk og lette smerter kan ofte kjennes over eller bak skambenet.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Les mer om Blærekreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om blærekreft vil legen henvise deg til en urolog, som har spesialkompetanse og utstyr for undersøkelse av urinblæren.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsadresser:

SI Hamar

Elektronisk
HER-id 100229
Sykehuset Innlandet Hamar
Urologi Hamar

Post
Sykehuset Innlandet Hamar
Postboks 4453
2326 Hamar

SI Kongsvinger

Elektronisk
HER-id 100252
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Urologi Kongsvinger

Post
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Postboks 901
2226 Kongsvinger

SI Lillehammer

Elektronisk
HER-id 93917
Sykehuset Innlandet Lillehammer
Urologi Lillehammer

Post
Sykehuset Innlandet Lillehammer
Postboks 990
2629 Lillehammer

SI Tynset

Elektronisk
HER-id 100269
Sykehuset Innlandet Tynset
Urologi Tynset

Post
Sykehuset Innlandet Tynset
Postboks 40
2501 Tynset


Det er mange pasienter som har symptomer fra urinveiene. Kun noen av symptomene gir en risiko som tilsier at pasientene skal utredes under pakkeforløp for blærekreft. De pasientene som ikke fyller kriteriene, utredes som tidligere i henhold til behandlingsveilederen fra helsedirektoratet.        

Kriterier for oppstart pakkeforløp blærekreft:

  • Makroskopisk hematuri uten åpenbar forklaring (f eks katetermanipulasjon eller urinveisinfeksjon hos yngre (<40) ikke røykende kvinner).
  • 3 gjentatte prøver med mikroskopisk hematuri, påvist ved mikroskopi eller urinstix med 1 måneds mellomrom. Forutsatt:
    • Pasient over 50 år som røyker eller er i yrker der de omgås kjemikalier.
    • Symptomer fra blæreregionen. Dysuri, smerte..
  • Påvist cancersuspekte forandringer i blæren ved billeddiagnostikk.
  • Kliniske funn som gir mistanke om blærekreft.

Henvisning til pakkeforløp blærekreft skal inneholde:

  • Beskrivelse av hematuri:
    • Makrohematuri
    • Mikrohematuri: hvordan påvist, antall prøver og varighet
  • Symptomer.
  • Rekvirert CT av øvre urinveier og blære, eller utført undersøkelse. Beskrevet undersøkelse skal helst foreligge ved cystoskopi ca 7 dager etter mottatt henvisning.
  • Blodprøver: Natrium, Kalium , Kreatinin ( eGFR) , PSA hos menn og Hemoglobin.
  • Informasjon vedrørende tidligere behandling med cellegift eller strålebehandling.
  • Informasjon om pasienten er utredet og ev behandlet for urinveisinfeksjon.


 

1. Utredning

De vanligste undersøkelsesmetodene ved mistanke om blærekreft er:

Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

  1. Før

     

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

  2. Under

     

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

  3. Etter

     

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Les mer om CT-undersøkelse

Besøksadresse
SI Elverum
SI Gjøvik
SI Hamar
SI Kongsvinger
SI Lillehammer
SI Tynset

 

Les mer om Cystoskopi

Cystoskopi

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
I tillegg vil det bli foretatt blod- og urinprøver av deg.

2. Behandling

Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper:

  • Ved overfladisk kreft prøver vi å bevare blæren og kun fjerne svulsten (TURB).
  • Der kreftsvulsten har vokst inn i blæremuskulatur eller dypere (muskelinfiltrerende svulster) vil vi som oftest måtte fjerne blæren (cystektomi).

 

Overfladiske blærekreftsvulster

kan helbredes ved operasjon gjennom urinrøret (TURB). Blærefunksjonen vil være normal etterpå. Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Man må derfor  kontrolleres i mange år med cystoskopi og ev celleundersøkelse av urinen. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.

Les mer om Blærekreft - operasjon (TURB)

Blærekreft - operasjon (TURB)

 

Operasjonsmetoden gjøres hos alle pasienter med påvist blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.

  1. Før

     

    Forberedende dag

    Du må møte på preoperativ poliklinikk 1-2 uker før behandlingen, eller like før operasjonen på sengepost. Det vil da bli tatt blodprøver og urinprøve. Røntgenbilder og eventuelle andre nødvendige undersøkelser blir også tatt denne dagen.

    Operasjonsdagen

    Operasjonsdagen møter du fastende på sengeposten, eller ved dagkirurgisk enhet. Faste innebærer at du ikke skal spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter midnatt operasjonsdagen. Du kan drikke små mengder klare væsker (vann, saft og te) inntil 2 timer før operasjonen starter.

    Du vil eventuelt få beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørt i seng til operasjonavdelingen.

  2. Under

     

    Operasjonen utføres med et skop gjennom urinrøret der svulsten(e) fjernes og brennes bort. Det fjernede vevet tas ut gjennom urinrøret og sendes til undersøkelse. Undersøkelsen av vevet vil påvise om det foreligger en overfladisk eller mer dyptvoksende svulst. De overfladiske svulstene er som regel ferdigbehandlet etter denne operasjonen og følges videre poliklinisk, mens de mer dyptvoksende svulstene vil bli vurdert for mer omfattende kirurgi og ev tilleggsbehandling.

    Under operasjonen legges det inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til blæren. Ofte vil det også første døgnet gå kontinuerlig skyllevann gjennom kateteret for å skylle blæren ren for blod.


     

  3. Etter

     

    Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i 1-2 timer.

    Du får mat og drikke når bedøvelsen har gått ut. Enkelte må holde sengeleie til dagen etter operasjon. Blærekateteret fjernes som oftest dagen etter operasjon og du får reise hjem når vannlatingen kommer i gang. 

    Ved hjemreise

    Svaret på vevsprøven bestemmer videre behandling. Du får informasjon om videre kontroller eller oppfølging hvis dette er nødvendig.

Vær oppmerksom

 

Den første tiden kan det være noe blod i urinen og litt svie ved vannlatingen. Ved vedvarende svie eller hyppig vannlating bør du få kontrollert urinen hos egen lege. 

Du bør være forsiktig med tunge løft de første ukene, da dette kan medføre blødning. 

Les mer om Blærekreft - operasjon (TURB)

Sted
SI Hamar

De aller fleste pasienter med overflatiske blærekreftsvulster er ferdig behandlet etter TURB.

For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer hyppigheten av tilbakefall.

Les mer om Blærekreft - BCG-installasjon

Blærekreft - BCG-installasjon

 

Undersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren.

 

Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.

  1. Før

     

    Før instillasjonen kan du spise, men du bør unngå å innta væske de siste fire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

    Ta med urinprøve før hver behandling.

  2. Under

     

    Behandlingen foregår på følgende måte:

    1. Tøm blæren.
    2. Det legges inn kateter (slange) gjennom urinrør til urinblæren.
    3. BCG oppløsningen settes inn i kateteret, så fjernes kateteret.
    4. Du får ikke dra hjem før det har gått ca. 20 minutter.
    5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
    6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling.

  3. Etter

     

    Etter instillasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

    Toalettbesøk:

    • Ved vannlating skal du alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
    • Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
    • Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

    Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Vær oppmerksom

 

Det er vanlig med hyppig vannlating og svie etter instillasjon av BCG, og det kan forekomme lett temperaturstigning med influensalignende symptomer og generelt ubehag kan forekomme. Det samme gjelder lett blodtilblandet urin.

Dersom du får høy temperatur og ellers sykdomsfølelse som varer utover 2-3 dager ber vi ta kontakt med fastlege eller urologisk poliklinikk.

Les mer om Blærekreft - BCG-installasjon

Les mer om Blærekreft - mitomycinbehandling

Blærekreft - mitomycinbehandling

 

Mitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de typer bivirkninger som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.

 

Behandling med mitomycin i blæren etter TURB har vist seg å redusere risikoen for at svulstene kommer tilbake. Dette anbefales for alle pasienter med overflatiske svulster.

Mitomycin brukes også under oppfølging av pasienter som reagerer på BCG.

  1. Før

     

    De siste 2 timene før behandling skal du drikke så lite som mulig. Nyrene vi da produsere mindre urin og dette hindrer at løsningen av mitomycin blir fortynnet i blæren.

    Eventuelle vanndrivende legemidler bør tas etter behandlingen.

  2. Under

     

    Under inngrepet (TURB), blir det ført en fleksibel slange (kateter) opp i blæren via urinrøret. Via dette kateteret sprøytes løsningen av mitomycin inn i blæren. Kateteret stenges av i 2 timer slik at legemiddelet kan få virke.

    Deretter åpnes kateteret og løsningen slippes ut igjen. Du kan bli bedt om å endre leie (snu deg fra side til side) hvert 15. minutt for å oppnå maksimal overflatekontakt.

    Hvis du opplever smerter/spreng under behandlingen, rådfør deg med sykepleier.

     

    Kvinner: Mitomycin skal ikke brukes under graviditet og prevensjon bør brukes i behandlingsperioden. Unngå amming ved behandling med Mitomycin.

    Menn: Mitomycin kan virke skadelig på sædceller og kondom bør brukes i behandlingsperioden.

  3. Etter

     

    Etter at blæren er tømt for Mitomycin må du drikke mye. Dette for å få skylt ut gjenværende rester av legemiddelet. Tøm blæren ofte. Det kan forebygge bivirkninger i blæren.

    Sitt ned på toalettet ved urinering de første 8 timene etter behandling for å unngå søl av Mitomycin. Skyll ned i toalettet to ganger etter hvert besøk.

    Vask hender og underliv godt med såpevann etter toalettbesøk for å unngå irritasjon av huden.

    Klær og sengetøy som har vært i kontakt med urin må vaskes med en gang.

    Urinsøl tørkes opp med papir. Deretter vaskes det godt med såpe og vann.

    Bleier, bind o.l. legges i plastpose som knytes godt igjen. På sykehuset kastes dette i beholder for ”Risikoavfall”.

Vær oppmerksom

 

Mitomycin virker irriterende på hud og slimhinner og bivirkninger som oppstår skyldes dette. Du kan oppleve:

  • En økt trang til vannlating
  • Svie ved vannlating
  • Litt blod i urinen
  • Illeluktende urin (kan skyldes en urinveisinfeksjon)
  • Sårhet og kløe i underlivet

Disse plagene kan også skyldes selve inngrepet der svulstene ble fjernet. Ta kontakt med fastlegen din dersom disse ikke går over av seg selv i løpet av noen dager.

Ta umiddelbar kontakt med legen dersom du viser tegn til infeksjon, som feber over 38°C, frysninger, hoste og sår hals.

Les mer om Blærekreft - mitomycinbehandling

 

Muskelinfiltrerende blærekreft

Pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft blir som oftest behandlet med fjerning av blæren (cystektomi).  Operasjonen kan gjøres med åpen teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasienter vi få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderes i et multidisiplinært team bestående av urolog, kreftlege og røntgenlege.

Les mer om Blærekreft - operasjon (cystoprostatektomi)

Blærekreft - operasjon (cystoprostatektomi)

Operasjon for muskelinfiltrerende blærekreft har frem til nylig  vært gjort med åpen teknikk. Enkelte sykehus tilbyr nå operasjon med en operasjonsrobot. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.

Ved å bruke en operasjonsrobot kan operasjonen gjøres med kikkehullskirurgi. Kirurgen styrer kikkehullsinstrumentene fra en konsoll, med en optikk med 10 ganger forstørrelse. Fordelen i forhold til vanlig kikkehullskirurgi ligger i de ekstra handleddene i enden av kikkehullsinstrumentene. Handleddene gir kirurgen mer bevegelsesfrihet i behandlingen  av vevet. Dette hjelper kirurgen i de utfordrende delene av operasjonen.

Valg av operasjonsmetode vil være ut fra hva som er best i det enkelte tilfelle og pasientens ønske. Enkelte pasienter egner seg ikke for robotkirurgi og må opereres åpnet. Dette vil bli forklart av behandlende kirurg.

Operasjonsprosedyren er svært standardisert, men alle pasienter får en individuelt tilpasset operasjon beroende på hvilket omfang sykdommen har. Blæren, lymfeknuter og  prostata hos menn og indre genitale etter avtale hos kvinner, fjernes under operasjonen det være seg åpen eller robotassistert operasjon.

Det finnes forskjellige  løsninger for rekonstruksjon av urinveiene etter fjerning av blæren . De mest brukte er anleggelse av urostomi, også kalt Brickerblære og å konstruere en ny blære (neoblære) med  tynntarmen. Det er viktig at pasientene er med på avgjørelsen i valg av rekonstruksjonen, da de skal leve med den resten av livet.

  1. Før

    All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken før inngrepet. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • bli undersøkt av lege
    • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på poliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    • ha samtale med anestesilege
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt på
    apotek.

    Faste i forbindelse med operasjon

    Du skal ikke spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter kl 24.00 kvelden før operasjon.

    Oppmøte

    Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
    • Du får tildelt seng.
    • Operasjonsfeltet vil bli barbert
    • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver.
    • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.

    Ca. en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

  2. Under

    Fjerning av blæren (cystektomi):

    Inngrepet starter med fjerning av blæren, sammen med prostata hos menn og indre kjønnsorganer hos kvinner. Organene fjernes som en del. Når det planlegges rekonstruksjon av urinveiene med blæresubstitutt gjøres det med nervesparende kirurgi, for et bedre funksjonelt resultat. Inngrepet fortsetter med fjerning av lymfeknuter i bekkenet. Dette er ikke bare for å se utbredelse av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen. Venstre ureter føres over til høyre side. Deretter gjøres den planlagte rekonstruksjonen. Til slutt fjernes preparatene gjennom et lite snitt over navlen.

    Rekonstruksjon av urinveiene

    Vi rekonstruerer urinveiene på 2 måter. Urostomi eller blæresubstitutt:

    Urostomi(Brickerblære):

    Urinveiene rekonstrueres ved bruk av 15 cm av den nedre delen av tynntarmen. Denne delen av tarmen sys mot urinlederne og legges ut på magen som en stomi. Det legges ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene. Tarmen blir sydd sammen igjen.  Urinen samles i en stomipose.

    Blæresubstitutt(Studer-blære):

    Blæresubstitutt er en rekonstruksjon av urinblæren med bruk av ca 50 cm av den nedre delen av tynntarmen. Segmentet blir sydd ned mot urinrøret. Tarmsegmentet blir deretter åpnet i lengderetningen og brettet og sydd sammen til en ny blære med kuleform. Det legges inn kateter til blæresubstituttet. Tarmen sys sammen igjen. Det blir lagt ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene.

    Denne blæren tømmer seg ikke som før, da tarmen har en annen nerveforsyning. Tømming av blæren skjer ved spenning av magemusklene og avslapping i bekkenbunnen. Dette er noe pasientene må lære og det kan ta noe tid. Det er viktig at pasientene på forhand har lært å tømme blæren med kateter. Blæren skal skylles 4 ganger per døgn den første tiden for å få ut slim. Etter hvert blir dette sjeldnere og ved behov.

    Den første tiden skal pasienten prøve å holde seg for å øke kapasiteten på blæren. Senere er det viktig å tømme blæren etter klokken, 4 ganger pr døgn, for å unngå at den blir for stor.  Det er vanlig å ha lekkasjeproblemer spesielt i oppstartsfasen etter operasjon. Varig nattlig lekkasje er vanlig hvis ikke tømmingsregime etableres.

    Blæresubstituttet kontrolleres med røntgen før fjerning av kateter ca. 3 - 4 uker etter operasjon.

  3. Etter

    • Etter operasjonen får du lov til å ta til deg væske, hvis annet ikke er avtalt. Drikke og eventuelt supper. Etter hvert kan du innta vanlig føde.
    • Allerede dagen etter operasjonen kan du få komme opp av sengen, men det kan ta noen dager før du er ordentlig mobil igjen.
    • Du vil måtte sette blodfortynnende sprøyter 4 uker etter operasjon.
    • Fjerne stenter etter 6 -14 dager.
    • Forventet liggetid på sykehus ca. 1 uke.

Vær oppmerksom

Mulige varige bivirkninger:

Ereksjonssvikt hos menn, kort skjede og tørre slimhinner hos damer, urinlekkasje, problemer med å tømme blæren, stomiproblemer

Pasienter operert med rekonstruksjon av urinveiene med tarm har en ikke ubetydelig risiko for å måtte opereres senere i livet. Det kan oppstå trangheter i skjøtene grunnet arrdannelse som kan gi avløpshinder og arrdannelser som kan gi tarmslyng.

Les mer om Blærekreft - operasjon (cystoprostatektomi)

Avdeling
Kirurgisk avdeling, Hamar
Sted
SI Hamar


 


 

Annen behandling

Strålebehandling - Kombinasjonsbehandling og lindrende behandling

Strålebehandling alene har ikke stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort en plass i kombinasjonsbehandlingen av utbredt (avansert) blærekreft og i lindrende behandling.

Cellegiftbehandling -


 

3. Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasienter behandlet for blærekreft deles i to hovedgrupper:

  • Ikke muskelinfiltrerende

  • Muskelinfiltrerende

Det er forskjell i kontrollopplegget også innen for hovedgruppene ut fra kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlingen som er gitt.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med lav risiko

  • 3  og 9 måneder etter behandling: kontroll med cystoskopi. 

  • Etter dette, årlig kontroll i 5 - 10 år med cystoscopi. Kontroller ved høy alder, redusert allmenntilstand eller pasienter uten risikofaktorer (for eksempel røyking) kan vurderes avsluttet etter 5 år. Ved tilbakefall startet kontrollene forfra.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med høy risiko

  • De fleste pasientene i denne gruppen behandles med instillasjoner i blæren av BCG eller Mitomycin  etter faste protokoller (hver 3. mnd i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamentene settes i blæra via et kateter.
  • Pasienter som ikke tolererer  disse medikamentene følges med cystoskopi hver 3. mnd i 2 år, hver 4. mnd i 1-2 år og hver 6. mnd frem til 5 år. Deretter årlig undersøkelse.
  • Hvert 2. år: røntgenundersøkelse av øvre urinveier.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som er operert med fjerning av blæren

  • 3 måneder: blodprøver og røntgen-undersøkelse
  • Halvårlig kontroller til 5 år etter operasjonen. Kontroller med blodprøver, røntgen og ev cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderes utover 5 år.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som ble behandlet med strålebehandling

Kontroll hos urolog:

  • Cystoskopi: Hver 3. måned i 2 år , deretter hver 6. måned i 3 år.

Kontroll kreftlege:

  • Hver 6. måned i 3 år, deretter hvert år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøkelse og blodprøver.

 

Utover de oppsatte kontrollene vil det være individuell vurdering om det er behov for videre oppfølging.


 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinatorer ved blærekreft:

SI Hamar
Vera Hårstad Jenssen
Telefon: 625 37 452
Mobil: 902 36 497

SI Kongsvinger
Helena Nordstrøm
Telefon: 62 88 70 32

Berit Moen Rusten
Telefon 481 00 372

SI Lillehammer
Margrethe Ødegaard
Telefon: 61 27 23 67

SI Tynset
Tina U. Eggen
Telefon: 477 19 838

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 03.01.2018