Brudd i foten

Behandlingsprogram,

Foten består av 26 knokler og mange forbindelser med ledd. Leddene holdes samlet av kraftige leddbånd, og aktiv funksjon i foten besørges av sener og muskler fra legg og fot. En rekke nerver og blodkar som løper i lengderetningen av foten, forsyner foten med blod, følelse og signaler til fotens finere muskulatur. Fotens anatomi er fininnstilt, og smertefri funksjon er avhengig av minst mulig avvik i denne anatomien.

Innledning

Brudd eller skader i foten kan oppstå isolert, eller som ledd i høyenergiskader hvor også andre deler av kroppen blir skadet. I noen tilfeller vil skadene oppstå som følge av lang tids overbelastning av knokkelvevet, og det kan oppstå tretthetsbrudd. I det siste tilfellet vil det være viktig å være bevisst disse potensielle skadene, da de lett kan overses, og det er også viktig at pasienten gjør helsepersonell oppmerksom på symptomer som kan gi mistanke om slike skader.

I noen tilfeller vil skadene oppstå som følge av lang tids overbelastning av knokkelvevet, og det kan oppstå tretthetsbrudd Slike skader vil som oftest fastlegen kunne starte utredningen av, og ender som oftest til vurdering på en ortopedisk poliklinikk for å vurdere behovet for ytterligere operativ behandling.

1. Utredning

Ved skade i foten, vil man under utredning kartlegge hvor skaden har oppstått, omfanget av skaden og hvilken behandling som er aktuell for skaden. Ofte vil skadeomfanget avklares med en CT-undersøkelse av foten.

CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

 

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

 

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma, og sukkersyke (diabetes). Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

 

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT-undersøkelse

  
Oversikt over ulike brudd og skader i foten


«Ute av ledd» - Luksasjoner»
En luksasjon vil si at et ledd ikke lenger ligger anatomisk anordnet, og kan forekomme i alle deler av foten. Enkelte luksasjoner krever mye energi for å oppstå, og er således alvorlige skader. Det er viktig at leddet settes på plass så fort som mulig, og krever i mange tilfeller kirurgisk behandling innen få timer.

Luksasjoner skyldes skader av leddbånd, ofte med samtidig skade av knokler og ledd. Ser man det nødvendig, må man i en del tilfeller også behandle ledsagende brudd, og i noen tilfeller er det nødvendig å fusjonere ledd som er sterkt skadet.

Brudd
I alle knoklene i foten kan det i utgangspunktet oppstå brudd, men ikke alle trenger kirurgisk behandling. Her følger en oversikt over ulike typer brudd og mulig behandling:

Vristbeinet - Talus

  • Komplisert blodforsyning og omfattende leddforbindelser mot tilgrensende knokler
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Vil i de fleste tilfeller kreve operasjon

Hælbeinet - Calcaneus

  • Knokkelen er i utgangspunktet ikke sterk
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Opereres hvis leddskadene vil gi plager i fremtiden, eller hælen blir veldig bred

Fotens båtbein - Naviculare

  • Skades ofte som ledd i øvrige skader i foten
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Ved store feilstillinger i leddet, eller fare for tap av fremtidig fassong og funksjon i fot, vil man operere

Terningbeinet - Cuboid

  • Skades ofte som ledd i øvrige skader i foten
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Ved store feilstillinger i leddet, eller fare for tap av fremtidig fassong og funksjon i fot, vil man operere

Forlengelsen av tærne inn mot mellomfoten - Metatarsene

  • Grad av feilstilling avgjør om dette skal behandles med gips eller stiv såle, eventuelt operasjon
  • Tå nummer 1-3 viktigst med tanke på senere funksjon og potensielle smerter i forfoten

Tåknoklene - Fallangene

  • Vanligvis ikke behov for operasjon
  • Operasjon hvis det er store skader i leddet, eller stor feilstilling i bruddet

2. Behandling

Skader i fot som trenger operativ behandling

Hvorvidt en skade skal behandles med operasjon, avhenger ikke bare av skaden, men også individuelle forhold. Dårlig sirkulasjon i benet som følge av røyking og sukkersyke, manglende evne til samarbeid, eller lave krav til funksjon, trekker i retning av ikke-operativ behandling.

Bindevevet i foten er meget løsmasket, dette tillater store hevelser i foten ved skader. Hvis det er en skade som skal opereres, er det viktig at hevelsen er tilstrekkelig under kontroll før operasjon. Dette innebærer:

  • Total avlastning av foten frem til operasjon
  • Påleggelse av komprimerende bandasje og / eller gips
  • Unngå at foten holdes under hjertehøyde
  • Blodfortynnende medisiner for å forhindre blodpropp

Forberedelser ved operasjon

Ved operasjon skal du faste fra midnatt før operasjonsdagen. Det vil si at du ikke kan spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller pastiller. Du kan og bør drikke klare væsker (vann eller saft), men ikke melkeprodukter og juice, fram til 2 timer før operasjonen.

Hvis man ved kirurgisk behandling setter inn metall eller annet fremmedmateriale, vil man gi antibiotika før, under og etter operasjonen for å forhindre infeksjon.

Skader som ikke trenger operativ behandling

En skade som ikke trenger operasjon, vil likevel trenge adekvat behandling:

  • Gips eller avlastende ortoser frem til skaden er tilhelet
  • Regelmessig oppfølging med røntgenbilder, enten ved ortopedisk poliklinikk, eller i samarbeid med legevakt
  • Forventet behandlingstid for de fleste bruddskader er 6-8 uker
  • Behov for å endre til operativ behandling vurderes fortløpende

3. Oppfølging

Etter behandling med operasjon vil de fleste følges opp etter standardiserte rutiner:

  • Påleggelse av gips frem til de første røntgenbildene etter operasjon
  • Totalavlastning, eventuelt gradert belastning frem til forventet tilheling, med eller uten gips
  • Smertestillende medisiner
  • Individuell vurdering i forhold til videre bruk av blodfortynnende medisiner
  • Oppfølging på poliklinikken frem til skaden er ferdigbehandlet
  • Vanlig behandlingstid for brudd er 6-8 uker, mens for leddbåndskader vil behandlingstiden kunne være opp mot 12 uker.

Kontakt