Depresjon hos voksne
Depresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.
Andre symptomer på depresjon
- Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
- Redusert selvfølelse og selvtillit
- Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
- Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
- Initiativløshet og beslutningsvegring
- Tanker og planer om selvmord
- Søvnproblemer
- Redusert eller økt appetitt
- Nedsatt seksuell interesse
- Angst, rastløshet og uro
Mange kan oppleve ulike kombinasjoner av depressive plager. Det varierer også hvor mange slike plager den enkelte har. Selv om det er mange fellestrekk, er det altså store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer dessuten i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandlingstiltak.
Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, sammen med kroppslige smerter og ubehag.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredning
Depresjon fremstår på forskjellig vis fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte. Noen vil ha enkelte klart avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Dette er viktig i utredningen:
- Tidligere og nåværende psykiske lidelser og somatiske sykdommer
- Selvmordsfare
- Bruk av rusmidler
- Barndoms- og oppvekstforhold
- Psykiske lidelser i familien
- Negative hendelser før og nå
- Problemer i privatliv og arbeid
- Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
- Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, eksempelvis hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.
Det anbefales at behandleren benytter seg av spørreskjemaer som et hjelpemiddel for å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Som pasient kan du ha nytte av at behandleren din gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.
På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes.
Behandling
Her er noen vanlige mål for behandlingen:
- Redusere depressive plager og forebygge tilbakefall
- Få innsikt i forskjellige sammenhenger mellom depresjon og livssituasjon.
- Lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og kontroll
- Få økt kunnskap om depresjon
- Få hjelp til å mestre ulike livsproblemer
- Informasjon om depresjon og hvordan den kan forstås og mestres
- Informasjon om fordeler og mulige bivirkninger av medikamenter
- Samtaleterapi rettet mot innsikt i og endring av negative tankemønstre og følelser
-
Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for dagens problemer
-
Samtaler om vansker og dilemmaer i hverdagen din
- Tiltak rettet mot arbeid og skole
- Råd om hvordan du kan begrense tiden som brukes til bekymring og grubling
- Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring
Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.
Samvalg
For deg som har depresjon finnes det flere mulige behandlinger. Hvilken Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Kontakt
-
Kontakt Enhet for akutt
Oppmøtested
Enheten holder til i bygg 43.Vår åpningstid
Avdelingen er døgnåpen.
Sykehuset på Sanderud
Peter Skredders veg 34
2312 Ottestad
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Enhet for mottak
Oppmøtested
Enheten holder til i bygg 43 på Sanderud.
Vår åpningstid
Avdelingen er døgnåpen.Sykehuset på Sanderud
Peter Skredders veg 34
2312 Ottestad
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Spesialisert døgnenhet 1
Vår åpningstid
Avdelingen er døgnåpen.Vår besøkstid
Avdelingen har åpen besøkstid. Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.Sykehuset på Sanderud
Peter Skredders veg 34
2312 Ottestad
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Spesialisert døgnenhet 2
Vår åpningstid
Avdelingen er døgnåpen.Vår besøkstid
Avdelingen har åpen besøkstid. Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.Sykehuset på Sanderud
Peter Skredders veg 34
2312 Ottestad
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser
Vår åpningstid
Avdelingen er døgnåpen.Vår besøkstid
Avdelingen har åpen besøkstid. Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.Sykehuset på Sanderud
Peter Skredders veg 34
2312 Ottestad
Transport
Praktisk informasjon