Epiduralbedøvelse

Anestesi, Gjøvik

Epiduralbedøvelse (epiduralanestesi) er en behandling som sikrer deg god smertelindring i akutte situasjoner hvor du har sterke smerter. Typisk vil en slik situasjon være i forbindelse med fødsel, etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade.

Innledning

Epi betyr oppå/ved siden av, og dura er navnet på hinnen som omslutter ryggmargen og ryggmargsvæsken. Epidural smertelindring betyr at det settes lokalbedøvelse i dette området utenfor ryggmargen. Ved å bedøve bare den delen av kroppen der smerten sitter, minskes risikoen for andre plager. Du får god smertelindring samtidig som du er våken, og du kommer deg raskt til hektene.

Vanlig å bruke under fødsel

Mange forbinder nok epidural med bedøvelse som gis i forbindelse med fødsel. Ved om lag en tredel av fødslene i Norge benyttes epidural- eller fødespinalbedøvelse.

Epidural settes alltid av anestesilegen som spør deg om du har sykdommer eller allergier som kan påvirke muligheten for å få epidural eller ikke.

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Når du skal få epidural, vil du først få en veneflon (liten slange i en blodåre) i armen. Dette er i tilfelle du skulle trenge medisiner eller væske raskt.

Under

Du vil som regel ligge på siden eller sitte mens epiduralen gis. Det er viktig at du følger de instruksene du får av legen og klarer å være i ro når du bedøvelsen settes.

Først får du lokalbedøvelse i huden, og deretter settes en nål inn til epiduralrommet. Gjennom nålen tres det så inn en tynn slange (kateter) som blir liggende etter at nålen er fjernet. Du får altså en liten slange inn i ryggen. Det gjør ikke vondt å ha slangen der, og du kan bevege deg fritt. Gjennom slangen fylles det på med bedøvelsesmiddel etter behov, enten ved tilførsel via en pumpe eller sprøyte.

Virker innen 10 minutter

I startfasen etter at epiduralen er satt, vil anestesilegen kontrollere at epiduralen virker som den skal. Vanligvis kommer virkningen innen 10 minutter. Du mister smerte- og temperaturfølelse i området som bedøves. Blodtrykket ditt kontrolleres regelmessig etter at bedøvelsen er satt.

Varigheten av en dose avhenger av hvilke legemiddel som gis, men som regel dreier det seg om 1-3 timer. Som oftest fylles det kontinuerlig på med bedøvelse ved hjelp av en smertepumpe. Dersom virkningen ikke er god nok, gis det mer bedøvelsesmiddel.

Ved fødsel

Når epidural gis i forbindelsen med fødsel, bør riene ideelt sett være godt etablert før epidural gis; det vil si at riene kommer regelmessig, er økende i styrke og intensitet og at livmorhalsen/mormunnen har begynt å åpne seg.

Jordmor undersøker hvor langt du har kommet i fødselen før det blir bestemt om det kan gis epidural eller om du skal tilbys annen smertelindring i påvente av epidural. Under en fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har rier og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikke fjerne smerten helt, men lindre og gjøre smerten mindre intens. Det er (nesten) mulig bare å behandle smertenervene fra livmoren og livmorhalsen.

Fødende som har fått epiduralbedøvelse, har gjennomsnittlig en noe lenger fødsel enn fødende som ikke har fått epidural.

Epiduralbedøvelse regnes som svært skånsomt for barnet. I enkelte tilfeller er det til og med gunstig for barnet med epiduralbedøvelse. Blodgjennomstrømmingen i morkaken kan økes, og dermed bedres surstofftilførselen fra mor til barn.

Anestesilege setter epiduralbedøvelse på kvinne som føder

Bivirkninger

Epidural er en trygg metode for smertelindring, og det er sjelden det oppstår alvorlige komplikasjoner. Bivirkninger som kan oppstå er:

  • Kvalme og brekninger ved starten av behandlingen
  • Midlertidig svekket blærekontroll
  • Midlertidig nedsatt nervefunksjon i beina
  • Kløe
  • Blodtrykksfall
  • Rier kan avta eller forsvinne dersom epidural gis under fødsel. Dersom det skjer får du evt. et medikament som stimulerer riene  

Etter

Det verserer skrekkhistorier om varige lammelser etter epiduralbedøvelse. Dette har riktignok forekommet, men er heldigvis svært sjelden. Når epidural gis, er anestesilegen ekstra omhyggelig både med stikketeknikk, medikamentbruk, hygiene og overvåkning.

Komplikasjoner

Noen pasienter opplever ubehag i ryggen etter en epiduralbedøvelse, men dette er i de aller fleste tilfeller forbigående.

Dersom du har sterke smerter, nedsatt følelser eller nedsatt bevegelse i beina, kan dette være tegn på en infeksjon eller blødning. I slike tilfeller må du kontakte sykehuset så raskt som mulig.

Vær oppmerksom

Pasienter som har infeksjoner eller tatovering i området hvor man setter epiduralbedøvelsen kan ikke få denne behandlingen.

Går du på blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse, kan dette også gjøre at du ikke kan få epidural.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Allergi

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

Sykehuset i Gjøvik har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk/visitt

Generell besøkstid ved sykehuset i Gjøvik:

  • 13.30-19.30 (alle dager)

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i 4. etasje og er åpen for pasienter og pårørende. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk

Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i 1. etasje.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-20.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag 08.00-15.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset.
  • Betaling kan skje forskuddsvis med mynt, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Priser er 20 kroner per time / 70 kroner per døgn ​(med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 plasser) og vestsiden (2 plasser)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen på sørsiden av sykehuset, i krysset mellom Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate.
  • Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt og er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.​
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​

    Kart med oversikt over parkeringsplasser ved sykehuset i Gjøvik

Pasienthotell

​Pasienthotellet ligger i 3. etasje og er et tilbud til pasienter som skal eller har vært til behandling ved sykehuset.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV. I fellesstuene og på venterom finner du diverse aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset.

Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?