Fedmeoperasjon - gastric bypass

Seksjon for sykelig overvekt

Personer med sykelig overvekt som ikke har lykkes med å gå ned i vekt etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir blir mindre sulten og raskere mett, ikke at man har koblet ut deler av tarmen.

Gastric bypass er en type fedmekirurgi der magesekken blir redusert med om lag 95 prosent og tarmene kobles om. 

Innledning

Ved operasjonen gastric bypass gjøres magesekken mindre ved at kirurgen lager en lomme (cirka 20 - 30 ml) av din opprinnelige magesekk og kobler den til tynntarmen. Inngrepet gjør at du får en tidlig og vedvarende metthetsfølelse og fører til at de fleste går ned i vekt de første 12-18 månedene etter operasjonen.. 

Den lille magesekken gjør at du må spise små og hyppige måltider, og at du vil tåle fett og sukker dårligere enn før. 
 
Det er viktig å være klar over at kirurgi alene sjelden eller aldri er nok for å oppnå et varig vekttap, men kan hjelpe deg med sykelig overvekt å gå ned i vekt og opprettholde vektreduksjonen over tid. Det viktigste er å endre levevaner, noe som blant annet innebærer endret kosthold og økt fysisk aktivitet.
 

En fedmeoperasjon alene kan ikke kurere fedme.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Det er viktig å være godt forberedt før en fedmeoperasjon. Sykehuset tilbyr både individuell og gruppebasert veiledning.

Individuell veiledning etter behov

Alle som skal fedmeopereres vil bli innkalt til en eller flere av behandlerne i vårt tverrfaglige team (lege, fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog) både før og etter operasjonen.

Polikliniske samtaler før operasjon

Du får time hos en lege før operasjonen. Det er viktig at du tar med skriftlig liste over alle medisiner du bruker, inkludert nøyaktige navn, styrke og doseringer. Denne får du hos fastlegen.

Enkelte pasienter må også gjennomgå ekstra undersøkelser som gastroskopi, røntgen eller hjerte- og lungeundersøkelse.

Kvinner som er i fruktbar alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest  før planlagt operasjon. Hvis du er gravid, må operasjonen utsettes.

Vektnedgang før operasjonen

De fleste som skal opereres må gå på en lavkaloridiett (800-1200 kalorier per dag) de siste tre ukene før operasjonen. Dette vil redusere fettmengden i buken og størrelsen på leveren og gjøre det lettere å gjennomføre operasjonen med kikkehullskirurgi.

Kosthold før operasjonen

Det anbefales at du bruker tiden før operasjonen til å jobbe med ditt spisemønster og matvarevalg.
Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i:

  • Unngå småspising. Spis til faste tider og bruk tid på måltidene – nyt maten! 
  • Spis mat med mye protein: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter. 
  • Prøv å unngå å spise fordi du er lei deg, sint, deprimert eller kjeder deg. 
  • Lavkaloridiett tre uker før operasjon

Fysisk aktivitet før operasjonen

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Vi anbefaler minimum 1,5 time med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan du halvere den anbefalte tiden. 

Spisemønster

For å få et vellykket resultat etter fedmeoperasjon er det avgjørende at du forandrer spisemønster og livsstil. Spisemønster eller spiseatferd handler om hvordan man spiser i løpet av dagen.

Vi skiller mellom:

  1. følelsesregulert spising, der mat og drikke (eks. sjokolade, is, kaker, snacks) for å dempe ubehagelige følelser som indre uro, angst eller tristhet,
  2. ukontrollert spising, hvor man spiser mat i ukontrollerte mengder eller har en tendens til impulsstyrt spising
  3. spisebegrensning, hvor man i større eller mindre grad prøver å begrense sitt inntak av mat

En fedmeoperasjon kan gjøre det enklere å endre disse spisemønstrene, men det er viktig at du allerede før operasjonen er bevisst på hvilke spisemønstre som har preget deg og som har ført til vektøkningen.

I god tid før operasjonen kan du gradvis øve deg på bedring av spisemønsteret ditt slik at overgangen til tiden etter operasjonen ikke blir for vanskelig.

Enkelte som regulerer vanskelige følelser med mat før operasjonen, opplever nærmest en sorg over ikke å kunne trøste seg med sukker- og fettholdig mat  i etterkant. Noen trenger derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måter å regulere vanskelige følelser på.

Andre gode råd i forberedelsesfasen er:

  • Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene
  • Spis regelmessig og langsomt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelser 
  • Øk ditt aktivitetsnivå for å komme i bedre form
  • Unngå vektøkning i påvente av operasjonen 
  • Slutt å røyke

Forventninger om vektreduksjon etter fedmeoperasjon

Den gjennomsnittlige vektreduksjonen er 30 prosent etter gastric bypass, men det er store individuelle forskjeller. Noen går ned mer, andre mindre. Vekten vil i gjennomsnitt reduseres 1-2 kg per uke det første halvåret før vekten stabiliserer seg etter 1-2 år etter operasjonen.

Spise og drikke

Du kan spise frem til kl. 20.00 og drikke frem til kl. 24.00 kvelden før operasjonen.

Under

Inngrepet gjøres som kikkhullskirurgi. Dette innebærer at du får noen få, små snitt i bukveggen, hvor vi fører inn operasjonsinstrumenter og kamera.  Kirurgen lager en liten lomme i øvre del av magesekken ved å stifte sammen deler av magesekken. Den resterende magesekken lukkes og skilles fra lommen, men fjernes ikke.

Kirurgen deler så tarmen i den første delen av tynntarmen og kobler denne sammen med den lille lommen.

Den resterende magesekken, som går over i tolvfingertarmen og øvre del av tynntarmen, kobles sammen med tynntarmen slik at magesaftene fra magesekken kan blande seg med maten i tynntarmen.

gastric bypass-stor.jpg
(Illustrasjon av Kari C. Toverud)

Etter

Etter inngrepet blir du lagt på en oppvåkningsavdeling. Her overvåker vi dine kroppsfunksjoner en stund før du får komme tilbake til sengeposten.
 
Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk (kikkhull) eller med åpen kirurgi. Normalt er du innlagt en til tre dager etter en laparoskopisk operasjon og tre til fem dager etter åpen operasjon.

De første timene etter operasjonen

Du vil kunne drikke samme dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i begynnelsen tar det forsiktig med et halvt glass væske av gangen og venter en stund til du drikker mer. Hvis du får smerte eller annet ubehag, skal du vente med å drikke mer. Hvis du får ubehag eller ikke klarer å drikke nok, får du intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke så mye du vil.

Komme raskt i gang med aktivitet

Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede dagen etter operasjonen kan og bør du sitte oppe og gå i korridorene.

Hjemreise fra sykehuset

Hjemreisen fra sykehuset bør du ha planlagt på forhånd. Du kan ikke kjøre bil selv og det er en fordel om du blir hentet. Sykehuset kan eventuelt hjelpe deg med å ordne transport.

Oppfølging etter overvektsoperasjon

De fleste blir sykemeldt en periode etter fedmeoperasjon.

Du må øve på ditt nye spisemønster før du går tilbake til arbeid, skole eller studier. Det er viktig for å gjøre deg godt forberedt på å håndtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasienter oppleve at de har lite overskudd og fort blir slitne. Vi oppfordrer deg til å være fysisk aktiv allerede kort tid etter operasjonen.

Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sykehuset og fastlegen. De første årene blir du kalt inn til flere kontroller ved sykehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver i forkant eller når du møter til timen. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på medisiner, tilskudd av vitaminer og mineraler. Fastlegen orienteres om resultatene fra disse.

Plastikk-kirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

Plastikk-kirurgi vurderes først etter at vekten din har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen. Ditt behov for plastikk-kirurgi bør vurderes av lege med erfaring innen feltet, og etter en grundig medisinsk vurdering tas den endelige avgjørelsen av kirurgen.

Graviditet og prevensjon

Vektreduksjon øker fruktbarheten, og mange overraskes over å bli gravid allerede etter å ha gått ned noen få kilo. Vi fraråder imidlertid kvinner å bli gravid de første 18 månedene etter operasjonen. Dette fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkelig. Anbefalingen er derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør være på plass allerede før oppstart av lavkaloridietten tre uker før operasjon, og beholdes i minst 18 måneder etter operasjon.

De som blir gravide etter fedmeoperasjon må følges nøye opp for å kontrollere vektøkning, fosterets helse og forebygge komplikasjoner og mangler på viktige næringsstoffer. Det bør tas regelmessige blodprøver (hver tredje måned) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.

Tidlige komplikasjoner etter operasjon (de første ukene)

Alvorlige komplikasjoner som blødning, infeksjon, skade på tarm, lekkasje fra tarm til bukhule, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjerte- og karsykdom og lungesykdom forekommer hos inntil 5 prosent av de som opereres for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken. Du må derfor ta medisiner som forebygger magesår de første 4 ukene etter operasjonen.

For å forebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltider. Det er også viktig å tygge maten godt, spise langsomt og å drikke rikelig mellom måltidene. Ofte tåler du gjærbakst, pasta, ris, hele kjøttbiter, samt skall og hinner i frukt og grønnsaker dårlig den første tiden etter operasjonen.

Vanlige plager etter operasjon

De vanligste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré. Noen av disse plagene oppstår først og fremst dersom du har spist for mye eller for fort og kan oppleves som at maten ”stopper opp”. Kalsiumtabletter og jerntabletter kan også gi bivirkninger og plager fra mage og tarm.

Forstoppelse

Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en overvektsoperasjon fordi du spiser mindre og får i deg lite fiber. Avføring sjeldnere enn hver tredje dag regnes som forstoppelse.

Forstoppelse kan forebygges ved å drikke rikelig med vann og være i aktivitet. Det kan også behandles på forskjellige måter:

  • Drikk Biola eller sviskesaft 
  • Spis svisker som har ligget i vann over natten 
  • Legg 1 spiseskje knuste linfrø i ½ glass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola til 
  • Ta laktulose (15-30 ml daglig) i 2-4 dager inntil avføring er normal

Diaré

Det er mange mulige årsaker til at diaré kan forekomme. Det kan blant annet skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller at du ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før.

Får du diaré bør du ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk f.eks. grøt, brunost og prim. Vær også ekstra forsiktig med fett i kosten.

Senere komplikasjoner og plager etter inngrep

Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er at du fryser mer og mister hår. Dette kommer på grunn av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på ”mindre viktige” funksjoner i kroppen. Plagene kommer oftest i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer seg som regel når vekten stabiliseres.

Vitamin- og mineralmangler

Pasienter med sykelig overvekt har ofte for lave vitaminnivåer i blodet allerede før fedmeoperasjonen. Det er fare for mangler på viktige vitaminer og mineraler etter operasjonen, spesielt vitamin B12, vitamin D, kalsium og jern og pasientene anbefales å ta vitamin- og mineraltilskudd. Se egen liste som du får av legen.

Gallestein

Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein.

Psykiske plager, spiseforstyrrelser og livskvalitet

Psykiske plager og livskvalitet bedres som oftest etter fedmeoperasjon. Det er likevel viktig å være klar over at enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidligere plager eller sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk sykdom trenger tett oppfølging fra både sykehus og fastlege.

Dumping

Også kalt ”tidlig dumping”, er vanlig etter gastric bypass og skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører til magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

Dumping kan forebygges ved at du unngår raske karbohydrater (sukkerholdig mat og drikke og mat laget av hvitt mel), og ved at du spiser hyppige små protein- og fiberrike måltider. Det kan også være lurt å skille mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden fra en halv time før til en halv time etter måltidet. Dumpingplager avtar med tiden.

Lavt blodsukker (hypoglykemi)

Også kalt ”sen dumping”, er relativt vanlig etter gastric bypass og skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter at du har spist og symptomene kan minne om dumping.

Lavt blodsukker kan oftest forebygges ved at du spiser relativt små, hyppige og fiberrike måltider og ved å unngå raskt absorberbare karbohydrater (sukker og hvitt mel). Enkelte kan få store plager med lavt blodsukker og annen type behandling kan bli nødvendig.

Indre brokk (tarmslyng)

Dette er en alvorlig komplikasjon som kan oppstå både kort og lang tid etter gastric bypass. Tilstanden kjennetegnes ved akutt innsettende, og i enkelte tilfeller varierende, kraftige magesmerter. Tilstanden krever rask vurdering av lege (øyeblikkelig hjelp).

Luftplager og luftsmerter

Oppblåst mage, rumling og økt luftavgang er vanlig etter fedmeoperasjon. En av forklaringene på dette er at det nye spisemønsteret gjør at mange svelger mer luft enn de gjorde før operasjonen. Andre forklaringer på luftplager kan være at noe av maten du spiser ikke blir ordentlig brutt ned i mage og tynntarm. Noen opplever også at man ikke tåler  melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

Luftplager kan forebygges ved å spise og drikke langsomt, tygge maten godt, unngå kullsyreholdige drikker, tyggegummi og harde drops.

Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem. Luftplager kan også forebygges og lindres ved å spise mindre av det som gir deg plager, midlertidig reduksjon av fiberrik mat. Det hjelper også å spise langsomt og være fysisk aktiv.

Medisiner, vitaminer og mineraler etter operasjon

For å forebygge magesår skal alle ta en medisin som hemmer syreproduksjonen i restmagesekken i fire uker etter inngrepet.

Medisiner mot diabetes type 2

De fleste pasientene med diabetes type 2 kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkende medisiner (tabletter eller insulin). Det er viktig med hyppige egenmålinger av blodsukkeret og tett oppfølging de første ukene etter operasjonen.

Medisiner mot høyt blodtrykk

Mange pasienter med høyt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, men en god del må fortsatt ha behandling. Det er derfor viktig at du regelmessig får kontrollert ditt  blodtrykk hos fastlegen etter operasjonen og justert medisindoser hvis du trenger det.

Vitaminer og mineraler

Alle som er fedmeoperert kan utvikle mangel på viktige vitaminer og mineraler. For å forebygge dette skal de  ta følgende tilskudd (kan variere i dose avhengig av blodprøvesvar hos den enkelte).

  • Multivitamin (komplett vitamin- og mineraltilskudd med jern og K-vitamin, eks. Nycoplus Multi) 2 tabletter daglig det første året etter operasjon, deretter 1-2 tabletter daglig.
  • Vitamin B12 i sprøyte, første gang 1 måned etter operasjon, deretter 1 mg hver 3. måned. 
  • Vitamin D- og kalsiumtilskudd (0,5 g kalsium og 10 μg vitamin D3) 1 tablett 2 ganger daglig eller 2 tabletter 1 gang daglig. 
  • Jern, 100 mg til kvinner som har menstruasjon 1 tablett 1 gang daglig.

Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig fordi kalsium hemmer opptaket av jern i tarmen. Det bør gå minst to timer mellom inntak av kalsium- og jerntilskudd. I løpet av første uke etter operasjonen er de fleste i stand til å ta tilskuddene.

Vitamin B12 dekkes på blå resept. De andre tilskuddene er på hvit resept eller reseptfrie. Du får bidrag til dekning av utgifter til Vitamin D og kalsiumtilskudd (Folketrygdloven § 5.22; 90 % refusjon av utgiftene til bandasje- og forbruksmateriell og reseptpliktige legemidler som overstiger 1600 kr per kalenderår). Man må da selv ta vare på kvitteringene og søke NAV om refusjon. Utgifter til multivitamin og jerntabletter dekkes ikke.

Vær oppmerksom

Det er mange komplikasjoner som kan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidlig etter operasjonen er blødninger, blodpropp, lekkasje fra gjenstående magesekk og infeksjoner de mest aktuelle. Faren for dødsfall i sammenheng med komplikasjoner er under 0,1 prosent.

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du føler deg syk eller mistenker at ikke alt er som det skal være etter operasjonen.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Allergi

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

Sykehuset i Gjøvik har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk/visitt

Generell besøkstid ved sykehuset i Gjøvik:

  • 13.30-19.30 (alle dager)

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i 4. etasje og er åpen for pasienter og pårørende. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk

Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i 1. etasje.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-20.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag 08.00-15.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset.
  • Betaling kan skje forskuddsvis med mynt, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Priser er 20 kroner per time / 70 kroner per døgn ​(med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 plasser) og vestsiden (2 plasser)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen på sørsiden av sykehuset, i krysset mellom Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate.
  • Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt og er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.​
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​

    Kart med oversikt over parkeringsplasser ved sykehuset i Gjøvik

Pasienthotell

​Pasienthotellet ligger i 3. etasje og er et tilbud til pasienter som skal eller har vært til behandling ved sykehuset.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV. I fellesstuene og på venterom finner du diverse aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset.

Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?