Fødsel - igangsetting

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Innledning

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Hvor lang tid tar det?

Når vi setter i gang fødselen, ønsker vi å fremskynde fødselen før kroppen selv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan derfor ta flere dager for noen kvinner, mens for andre kan det ta bare noen timer.
Om din fødsel blir sett i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselsriene starter og du føder.

Det er aldri mulig å si nøyaktig hvor lang tid en fødsel vil ta. Når i svangerskapet fødselen blir satt i gang, om du har rier eller fostervannet har begynt å renne og om du har født før, er alle faktorer som kan påvirke hvor lang tid fødselen tar. Hvordan kroppen din responderer på den igangsettingsmetoden som blir brukt, vet vi ikke før behandlingen er startet.

Henvisning og vurdering

Du må alltid ha henvising fra fastlege eller jordmor i primærhelsetjenesten for å bli vurdert ved fødeavdelingen om fødselen bør settes i gang. Ved akutte situasjoner kan du kontakte fødeavdelingen direkte. Om mulig - ring alltid til fødeavdelingen før du drar.

Et svangerskap blir definert som overtidig fra og med dag 294 (fullførte 42 uker). Helsedirektoratet anbefaler terminkontroll hos spesialist i fødselshjelp når svangerskapet har nådd 41 uker. Du vil få time til terminkontroll av jordmor eller legen som følger deg i svangerskapet.

Om det oppstår sykdom eller komplikasjoner i svangerskapet, vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Fødselen kan bli sett i gang dersom undersøkelsene viser at det er den beste behandlingen for mor og / eller barnet.

1. Før

Terminkontroll (uke 41-kontroll)

Alle gravide får tilbud om terminkontroll på fødeavdelingen der de skal føde, når de er 7-9 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.

Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer mer enn 42 uker (>294 dager), eller 11 dager over termindato fastsett ved ultralyd.

Terminkontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og sykehuset.

Hva skjer under terminkontrollen?

Terminkontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

Ta med deg urinprøve som til en vanlig svangerskapskontroll. De vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll inngår i undersøkelsene. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:

  • CTG-registrering der en registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
  • Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
  • Vaginal undersøkelse kan være aktuelt.

De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

Overtidskontroll (> 42 uker)

Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.

Hva skjer på overtidskontrollen?

På overtidskontrollen blir det gjort en utvidet svangerskapskontroll, der jordmor / lege oftest også vil gjøre en gynekologisk undersøkelse. Det blir også gjort en ultralydundersøkelse for å kontrollere barnet.

Ut fra de undersøkelsene som blir gjort, en samtale med deg og en vurdering av din og barnets tilstand - blir det lagt en plan for videre behandling og oppfølging. Om det blir bestemt at fødselen skal settes i gang, vil legen bestemme hvilken igangsettingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

2. Under

Ulike metoder for å sette i gang fødsel

Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt. 

Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.


Illustrasjonen viser en moden livmorhals / mormunn der barnets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.

Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i verk tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

Hva skjer under behandlingen?

Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen.
Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er sett på plass.

Hvordan virker kateteret?

Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

Hvor lenge varer behandlinga?

Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innlegging på sykehus bli vurdert.

Kateteret blir liggende i ca. 18 til 24 timer, om det ikke faller ut av seg selv. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.

Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

Målet med denne behandlinga er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett.

Hva skjer under behandlingen?
Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøking for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlinga. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye stikkpille som blir lagt inn. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter.
 
Før stikkpillen blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.

Hvor lenge varer behandlingen?
Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.
Ny stikkpille blir lagt inn hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange stikkpiller som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i verk tiltak.

Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kjem i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløyse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

Hva skjer under behandlinga?
Jordmoren legg inn en veneflon i en av blodårene oppå hånden din. Veneflon er en tynn plastslange som blir liggende inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

Via venflonen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervatnet
Når fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor kopla til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet.
 
I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.



3. Etter

Kontakt