Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sykehuset Innlandet

Habilitering ved spastisitet hos voksne

Spastisitet kan forekomme i større og mindre grad ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, som for eksempel cerebral parese. Spastisitet kan være plagsomt og smertefullt. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen eller annen spesialisthelsetjeneste som henviser deg til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO). Henvisningen blir vurdert innen 10 dager.

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten». 

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.

Pasienten skal samtykke til henvisningen. Dersom pasienten ikke er samtykkekompetent på dette området, skal nærmeste pårørende informeres om henvisningen.

Sjekkliste

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer
  • Navn, adresse og telefonnummer til pårørende, primærkontakt og/eller verge
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet
  • Aktuelle problemstillinger. Det må komme tydelig frem:
    • hva som ønskes utredet
    • hva henviser er bekymret for/mistenker
    • hvilke tiltak som er satt i gang i kommunen
    • ved behov for veiledning – på hvilken arena det er ønskelig
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser
  • Rapporter fra tidligere utredning
  • Legemidler som er i bruk
  • Fastlegens navn, telefonnummer og adresse
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser
  • Navn og kontaktinformasjon til aktuelle samarbeidspartnere (kommunal koordinator, skole/arbeidsgiver, fysio-/ergoterapitjeneste, annen spesialisthelsetjeneste, Nav)
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan?
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
  • Navn og kontaktinformasjon til overordnet faglig ansvarlig
  • Er behov for tolk; hvilket språk/dialekt?

Henvisningsskjema skrives ut, fylles ut o​g sendes pe​​r ​​post:

Habiliteringstjenesten, Lillehammer

Postadres​se​
Habiliteringstjenesten, Lil​le​​hammer
Maihaugveien 4
2629 Lillehammer

Kontakt
Telefon 61 05 92 50

Habilit​​​eringstjenesten,​ Sanderud

Postadresse
Habilit​​​eringstjenesten,​ Sanderud
Postboks 68
2312 Ottestad

Kontakt
Telefon 915 71 620​​

Før

Før du møter til utredning hos oss ber vi om at du tenker gjennom hva du synes er viktig for din utvikling når det gjelder

  • bevegelse
  • dagliglivets aktiviteter (som å sitte, spise, kle på eller forflytte deg) 
  • søvn
  • utmattelse
  • smerter

Informasjon om din utviklingshistorie er viktig for utredningen. Vi vil derfor at en som kjenner deg godt blir med deg til timen Vi vil også stille deg spørsmål om sykdommer og tidligere sykehusopphold. 

Dersom du har hjelpemidler ta disse med. Eksempel er hjelpemidler til forflytning eller kommunikasjon.  

Ta med shorts og en ermeløs trøye til bruk ved undersøkelsene.

 

Under

Dere blir tatt imot og får informasjon om hva som skal skje og hvem dere møter. Som regel vil dere møte fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og lege. 

Utredningen er satt sammen av samtaler, observasjoner og undersøkelser. Hele eller deler av utredningen kan bli gjennomført der du bor. 

Personer med spastisitet kan få råd, veiledning og opplæring med tanke på tilrettelagt trening og fysioterapi som kan virke dempende på plagene. 

I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser ved andre avdelinger i sykehuset. Habiliteringstjenesten for voksne henviser deg videre. 


Personer med spastisitet som følge av for eksempel cerebral parese kan få tilbud om behandling med Botulinumtoksin A. Det er et virkestoff som sprøytes inn i utvalgte muskler. Virkestoffet hindrer overføring av signal fra nerven til muskelfiber. Det gjør at muskelen blir mindre spastisk. Behandlingen virker fra tre til seks måneder. Den kan gjentas flere ganger ved behov.

Behandlingen skal være ledd i en helhet, noe som betyr at: 

  • det skal være en klar målsetting med behandlingen (for eksempel å bedre funksjon, lette forflytning og stell, lette av- og påkledning, bedre hygiene og/eller redusere smerter)
  • det skal være et opplegg for daglig egentøyning, eventuelt ved hjelp av helsepersonell, for å sikre maksimal effekt av behandlingen
  • de fleste skal følges opp hos lokal fysioterapeut (mange vil periodevis bruke ortoser)

Eventuelle bivirkninger som oppstår i løpet av de første dagene etter injeksjonen er forbigående. Ømhet på injeksjonsstedet er den vanligste bivirkningen. Forbigående feber og/eller tretthetsfølelse kan forekomme.

Personer med spastisitet kan ha nytte av behandling med en medisin som heter Baclofen. Den har en generell virkning på stiv og stram muskulatur. Det kan gis enten som tabletter eller som væske gjennom en pumpe som legges inn under huden med en tilførsels-slange inn i ryggmargskanalen. Behandling med tabletter kan gis av habiliteringstjenesten for voksne. Behandling med en slange til ryggmargskanalen gjennomføres hos spesialisert sykehusavdeling. 

Personer med spastisitet kan også få råd, veiledning og opplæring med tanke på tilrettelagt trening og fysioterapi som kan virke dempende på plagene. 

I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser ved andre avdelinger i sykehuset. Habiliteringstjenesten for voksne henviser deg videre. 

Etter

Du får informasjon om resultatene av utredningen.  

Det er kommunen/bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HAVO i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging blir vurdert i samråd i samråd med deg og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.  

Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Om det er behov for videre oppfølging i HAVO står det i rapporten. Den sendes både til deg og den som har henvist deg til utredningen. 

Kontakt

  • Kontakt Habiliteringstjenesten, Lillehammer

    Lillehammer (habilitering)

    Maihaugvegen 4

    2609 Lillehammer

    Finn frem

    Transport

    Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. 

    Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss). 

    Informasjon om rutetider (entur.no)​

    ​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

    Praktisk informasjon

    Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

    Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

    Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

    Les mer om egenandel og frikort

    ​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

    Habiliteringstjenesten i Lillehammer har ikke egen kantine. Det serveres kaffe, te, vann og saft. Det er kantine ved sykehuset i Lilleham​mer, men vi anbefaler at du tar med deg matpakke.

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Les mer om rett til tolk

  • Kontakt Habiliteringstjenesten, Sanderud

    Oppmøtested

    Bygg 40
    Sykehusområdet på Sanderud sett ovenfra.

    Sykehuset på Sanderud

    Peter Skredders veg 34

    2312 Ottestad

    Finn frem

    Transport

    ​​​​Nærmeste busstopp er Sanderud sykehus​, som ligger på sykehusets område, om lag 150 meter fra hovedinngangen (2 minutter normal gange). 

    Bybuss 1 går hvert 15. minutt på dagtid og hver halvtime på kveld og helger.

    Informasjon om rutetider (entur.no)

    Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området. Følg skiltanvisning.

    Besøkende som skal parkere ved bygg 7, ved akuttmottaket eller steder som krever tillatelse, må henvende seg i Servicetorg for å få parkeringstillatelse.

    Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

    På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

    Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

    Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    ​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

    Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

    ​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

    Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

    Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

    For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

    Sjele​​​s​​​org 

    En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

    Ritu​​​aler 

    Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

    Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

    Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

    ​Gjeldende smittevernregler

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Les mer om rett til tolk

    ​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".