Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Habilitering ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester gir kommunen anledning til å fatte vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Bruk av tvang og makt kan da gjelde i konkrete og beskrevne situasjoner hvor en person utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Spesialisthelsetjenesten skal bistå kommunen i dette arbeidet.

Tvang vurderes å foreligge når en tjenestemottaker motsetter seg tiltaket, når tiltaket er så inngripende at det uansett må regnes som tvang eller makt, eller at det benyttes teknisk innretning med inngripende varslingssystem.

Dersom du har en utfordrende atferd som innebærer fare for vesentlig skade, må kommunen forsøke å tilrettelegge tjenestetilbudet ditt bedre. Det må også undersøkes hva atferden kan skyldes, som for eksempel sykdom eller smerter. Årsakene er ofte mange og sammensatte. De som følger deg opp i det daglige må ofte endre måten de møter deg på. Dette kalles miljøterapeutisk behandling. Helt unntaksvis kan de bruke tvang for å forhindre at atferden din fører til skader, men da stiller Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 mange krav. Først og fremst må det være dokumentert at andre løsninger og tiltak basert på frivillighet er forsøkt og funnet utilstrekkelig. 

Bruk av tvang kan bare skje som en siste utvei for å avverge vesentlig skade. Spesialisthelsetjenesten har plikt til å bistå kommunen i dette arbeidet. Ved behov for slik bistand kan det henvises til habiliteringstjenesten.

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer
  • Navn, adresse og telefonnummer til pårørende, primærkontakt og/eller verge
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet
  • Pasienten (eventuelt pårørende/verge) sitt samtykke til henvisningen
  • Aktuelle problemstillinger. Det må komme tydelig frem:
    • hva som ønskes utredet
    • hva henviser er bekymret for/mistenker
    • hvilke tiltak som er satt i gang i kommunen
    • ved behov for veiledning – på hvilke arena det er ønskelig
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser
  • Rapporter fra tidligere utredning
  • Legemidler som er i bruk
  • Fastlegens navn, telefonnummer og adresse
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser
  • Navn og kontaktinformasjon til aktuelle samarbeidspartnere (kommunal koordinator, skole/arbeidsgiver, fysio-/ergoterapitjeneste, annen spesialisthelsetjeneste, Nav)
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan?
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven? (kapitel 9 om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)
  •  Navn og kontaktinformasjon til overordnet faglig ansvarlig
  • Er behov for tolk; hvilket språk/dialekt?

Henvisningsskjema skrives ut, fylles ut o​g sendes pe​​r ​​post:

Habiliteringstjenesten, Lillehammer

Postadres​se​
Habiliteringstjenesten, Lil​le​​hammer
Maihaugveien 4
2629 Lillehammer

Kontakt
Telefon 61 05 92 50

Habilit​​​eringstjenesten,​ Sanderud

Postadresse
Habilit​​​eringstjenesten,​ Sanderud
Postboks 68
2312 Ottestad

Kontakt
Telefon 915 71 620​​

Før

Beskyttelse gjennom bruk av tvang og makt kan bare skje overfor personer med psykisk utviklingshemming. Dette krever at det er gjort en kognitiv utredning, og at det er fastsatt en diagnose av spesialisthelsetjenesten. 

Du skal ha fått oppnevnt verge som skal være personlig rådgiver og ivareta dine interesser knyttet til situasjoner med vedtak om bruk av makt og tvang.

Før vedtak om tvang og makt kan fattes, skal andre løsninger som ikke innebærer tvang og makt være prøvd og vurdert.

Under

Vedtak om bruk av tvang og makt fattes av en vedtaksansvarlig i kommunen hvor du bor. Habiliteringstjenesten er rådgivende samarbeidspartner i kommunens arbeid med vedtak. Dette samarbeidet skal også involvere deg, dine pårørende og din verge. 

Habiliteringstjenesten vil som regel ha behov for å observere deg sammen med tjenesteyterne i kommunen for å kartlegge årsaker til den utfordrende atferden. Det kalles funksjonelle analyser. 

Det kan være aktuelt å kartlegge om du har somatisk sykdom, et spesielt syndrom eller psykiske lidelser som påvirker symptombildet. Dersom det er tvil om graden av utviklingshemming, kan psykologen foreta en evneutredning. Dette er viktig for at du skal få mest mulig tilpasset hjelp.

Det kan bli aktuelt at psykolog foretar en vurdering av om du har beslutningskompetanse. Dersom du har beslutningskompetanse kan du selv samtykke til tiltak som ikke er veldig inngripende, uten at vedtak om tvang og makt er nødvendig. Kommunen må i stor grad vektlegge om du ønsker slike tiltak, eller ikke, og habiliteringstjenesten vil delta i en helhetsvurdering av dette.

Når kommunen har fattet vedtak om bruk av tvang og makt, skal vedtaket overprøves hos Fylkesmannen før tiltakene iverksettes. Habiliteringstjenesten gir en skriftlig uttalelse om kommunens vedtak til Fylkesmannen. Denne uttalelsen gir en vurdering av om lovens krav er oppfylt, og om tvangstiltakene er faglig og etisk forsvarlige. 

Etter

Når Fylkesmannens overprøving foreligger, vil habiliteringstjenesten gå gjennom denne med kommunen, og avklare videre samarbeid med deg, pårørende, verge og kommunen i vedtaksperioden. Det er hjemkommunen din som har ansvaret for gjennomføring av tiltakene.

Det kan i løpet av en vedtaksperiode være aktuelt å gjenta undersøkelse og vurdering av deg og din livssituasjon. Videre kan behandling eller veiledning/opplæring av deg og kommunale tjenesteytere være aktuelt. Samarbeidet skal evalueres og tilpasses underveis.

Ved slutten av vedtaksperioden deltar habiliteringstjenesten på sluttevaluering. Da tas det beslutning om vedtak kan avvikles, eller om det skal fattes vedtak for bruk av tvang og makt for en ny periode.

Kontakt

  • Kontakt Habiliteringstjenesten, Lillehammer

    Lillehammer (habilitering)

    Maihaugvegen 4

    2609 Lillehammer

    Finn frem

    Transport

    Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. 

    Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss). 

    Informasjon om rutetider (entur.no)​

    ​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

    Praktisk informasjon

    Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

    Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

    Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

    Les mer om egenandel og frikort

    ​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

    Habiliteringstjenesten i Lillehammer har ikke egen kantine. Det serveres kaffe, te, vann og saft. Det er kantine ved sykehuset i Lilleham​mer, men vi anbefaler at du tar med deg matpakke.

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Les mer om rett til tolk

  • Kontakt Habiliteringstjenesten, Sanderud

    Oppmøtested

    Bygg 40
    Sykehusområdet på Sanderud sett ovenfra.

    Sykehuset på Sanderud

    Peter Skredders veg 34

    2312 Ottestad

    Finn frem

    Transport

    ​​​​Nærmeste busstopp er Sanderud sykehus​, som ligger på sykehusets område, om lag 150 meter fra hovedinngangen (2 minutter normal gange). 

    Bybuss 1 går hvert 15. minutt på dagtid og hver halvtime på kveld og helger.

    Informasjon om rutetider (entur.no)

    Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området. Følg skiltanvisning.

    Besøkende som skal parkere ved bygg 7, ved akuttmottaket eller steder som krever tillatelse, må henvende seg i Servicetorg for å få parkeringstillatelse.

    Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

    På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

    Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

    Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    ​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

    Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

    ​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

    Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

    Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

    For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

    Sjele​​​s​​​org 

    En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

    Ritu​​​aler 

    Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

    Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

    Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

    ​Gjeldende smittevernregler

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Les mer om rett til tolk

    ​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".