Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hemoroider

Symptomer på hemoroider er som regel friskt, rødt blod fra endetarmen som kommer med avføring. De kan også gi kløe og litt ubehag, og en sjeldnere smerte. Tilstanden er svært vanlig og ufarlig. Oftest kan plagsomme hemoroider behandles selv (egenbehandling), mens andre ganger behandles de av spesialisthelsetjenesten. Akutte smerter i endetarmen uten samtidig øm hevelse (som ved trombosert hemoroide), skyldes nesten alltid en akutt analfissur – og ikke en hemoroide.

Hemoroidar kan gi blødingar og smerter frå endetarmen etter toalettbesøk. Mange merkar ingen symptom, men har du plager, finst det behandlingar som kan hjelpe.

Les mer på helsenorge.no

Hemoroider er noe alle har, og det bidrar til at vi klarer å holde avføring inne. Vi skiller mellom hemoroider som ligger et par cm inn i analkanalen (utgjør 90 prosent), og hemoroider som ligger på utsiden.

Indre hemoroider

De indre hemoroidene kan blø. Dette er ofte det første, og eneste symptomet som kjennetegner dem. Noen opplever også kløe, og litt slim. Noen ganger kan de indre hemoroidene bli store, og de kan sige nedover analåpningen og komme ut. Dette skjer oftest i forbindelse med tømming. De lar seg oftest skyve på plass. Disse hemoroidene kan gi smerter/ubehag når de er ute. De kan også gi litt lekkasje, kløe, slim og hygieneproblemer. Huden rundt endetarm kan bli sår. Vi graderer de indre hemoroidene fra 1 – 4.

Ytre hemoroider

De ytre hemoroidene ligger kun på utsiden. De er ikke alltid så enkle å se dersom man ikke sitter på et toalett og presser. Disse hemoroidene gir mest plager i forbindelse med tørking/hygiene og de blør sjeldnere. De kan derimot gi hevelse og levret blod (trombosere). Dette gir intense smerter.

Egenbehandling av hemoroider

Klassiske råd for å begrense hemoroideplager er fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende, har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Det finnes også salver uten steroider. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring, og kan forebygge nye hemoroider. Alle med nyoppstått friskt blod fra endetarmen som ikke har kjente hemoroideplager, bør undersøkes av lege for å utelukke annen årsak.

Ved akutte smerter i tromboserte ytre hemoroider kan lege kontaktes akutt. Et lite snitt i hemoroiden kan tømme det koagulerte blodet og gi smertelindring. Dette gjøres bare dersom man oppsøker lege i løpet av de første dagene. Smertestillende (tabletter og salve), kjølige omslag og ro kan også hjelpe. De ytre hemoroidene kan skrumpe sammen og bli til små hudfliker, marisker.

Henvisning og vurdering

Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.

Alle henvisninger bør inneholde:

  • aktuell sykehistorie
  • relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • kliniske funn
  • resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene, er ovennevnte punkter dekket).

Husk

  • kontaktinformasjon til foresatte ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse
  • eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten (helsedirektoratet.no).

Aktuelt

  • Debut og varighet? Utvikling, residiverende?
  • Type plager? Ubehag eller smerter? Blødning? Tømmingsproblem, avføringsinkontinens, problem med renhold?
  • Eventuelt gjennomført tidligere behandling?
  • Konsekvenser – yrke, livskvalitet?

Kliniske funn

Beskrivelse av hemoroidegrad 1–4
  • 1: Sees ikke ved analinspeksjon, heller ikke ved press
  • 2: Prolaberer ved press, reponeres spontant
  • 3: Prolaberer konstant, kan reponeres manuelt
  • 4: Prolaberer og lar seg ikke reponere (incarcerert)
Rektal eksplorasjon – tumor, blødning?
Anoskopifunn
Tilleggsundersøkelser:
  • Hb
  • eventuell rektoskopi

Utredning

Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15–20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees, må resten av tykktarmen også undersøkes (koloskopi).

Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte.

Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen

Ved rektakeksplorasjon undersøkes endetarmen med en finger, for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.

Anoskopi – kikkertundersøkelse

Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.

Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.

Behandling

Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt valg ved mindre, indre hemoroider.

Legen vil sette inn et anoskop, og ved hjelp av et lite sug festes en strikk rundt vevet like ovenfor hemoroiden. Dette gjør at blodforsyningen til hemoroiden forringes, og det dannes arrforandringer lokalt. Dette vil som oftest redusere blødning fra hemoroiden, og gjør at den ikke siger ned. Strikken vil falle av etter noen dager av seg selv, og det er vanlig å blø litt da. Undersøkelsen kan gi noe ubehag hos noen.

For større indre hemoroider som siger ut (grad 3–4), og ytre hemoroider, kan man vurdere operasjon.

Oppfølging

Det er vanligvis ikke behov for kontroll hos spesialist, men fastlege kan re-henvise deg til spesialist dersom du har behov for ny strikkbehandling eller operasjon. Det viktigste er å forebygge plagsomme hemoroider. Dette gjør du ved å holde avføringen passe myk (ikke flytende), gå på toalettet når du kjenner trang, unngå å presse eller trykke, og spise fiberrik mat.

Vær oppmerksom

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene: ​

  • tung pust
  • blødning i såret
  • væsking fra såret
  • økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • økende hevelse i ett eller begge beina
  • sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • svimmelhet eller besvimelse
  • ​feber

​Blir du akutt syk, ring 113.

Kontakt

Sykehuset på Tynset Kirurgisk avdeling, Tynset
Ventetid: 6 - 12 uker

Ventetid: 6 - 12 uker

Kontakt Kirurgisk avdeling, Tynset

Oppmøtested

Henvend deg til Servicetorget ved hovedinngangen.

Vår besøkstid

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.
Besøkstider
  • I dag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Mandag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Tirsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Onsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Torsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Fredag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Lørdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Søndag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
Sykehuset på Tynset sett ovenfra, omgitt av natur og fjell.

Sykehuset på Tynset

Sjukehusveien 9

2500 Tynset

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp er Tynset bussterminal, som ligger 450 meter nord for sykehuset (5 minutter normal gange). 

Tynset stasjon ligger 800 meter nord for sykehuset (10 minutter normal gange).​​

Informasjon om rutetider​ (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere gratis på sykehusets framside og foran brakkebygget på østsiden av sykehuset.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger foran brakkebygget på østsiden av sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes foran brakkebygget på østsiden av sykehuset, som har fire ladestasjoner.
  • Handikap-parkering​​ finnes nær inngangen til sykehuset.​ HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Ventetid

6 uker til utredning

6 uker til dagbehandling (12 totalt)

6 uker til innleggelse (12 totalt)

Praktisk informasjon

​Sykehuset på Tynset har ikke eget apotek. Det finnes to apotek i Tynset sentrum.​​

Besøkstidene ved våre sykehus varierer noe. Merk at besøk må avtales på forhånd ved enkelte avdelinger.

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Informasjon om besøk og besøkstider

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Serv​eri​ng 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt  

K​an​tine 

Kantine ligger i 1. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.​​ 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ 

Aut​​o​​mater 

I sykehusets vestibyle finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg kioskvarer.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

​Det finnes fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende. 

Inneliggende pasienter kan velge seg ut kunst til sitt eget rom. Ta kontakt med personellet ved sengeposten eller utsmykningskomiteen ved sykehuset.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".