HELSENORGE
Velg språk
Kirurgisk avdeling, Tynset

Hemoroider

Symptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.

Ventetider

Innledning

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse
  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand).

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemoroider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem. 

Egenbehandling av hemoroider

Klassiske råd for å begrense hemoroideplager er fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende, har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring.  Ved akutt, smertefull hevelse av hemoroide med levret blod (trombosert hemoroide) kan det bli nødvendig å lage et snitt i hemoroiden, slik at blodlevrer tømmes ut.

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper, kan det vurderes ulike operasjonsmetoder som strikk, ligatur (ombinding) eller operasjon.



Henvisning og vurdering

Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:         

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene, er overnevnte punkter dekket)        

Husk        

  • Kontaktinformasjon til foresatte ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse.
  • Eventuelt tolkebehov.

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, (helsedirektoratet.no).       

Aktuelt:        

  • Debut og varighet? Utvikling, residiverende?
  • Type plager? Ubehag eller smerter? Blødning? Tømmingsproblem, avføringsinkontinens, problem med renhold?
  • Eventuelt gjennomført tidligere behandling?
  • Konsekvenser – yrke, livskvalitet?

Kliniske funn
   

  • Beskrivelse av hemoridegrad 1-4
    - 1: Sees ikke ved anal inspeksjon, heller ikke ved press
    - 2: Prolaberer ved press, reponeres spontant
    - 3: prolaberer konstant, kan reponeres manuelt
    - 4: Prolaberer og lar seg ikke reponere (incarcerert)
  • Rektal eksplorasjon – tumor, blødning?
  • Anoskopifunn

Tilleggsundersøkelser:         

  • Hb 
  • Eventuelt rektoskopi
    

Utredning

Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15-20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees må resten av tykktarmen også undersøkes (koloskopi). 

Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte. 
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen

Ved rektakeksplorasjon undersøkes endetarmen med en finger, for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.

Anoskopi - kikkertundersøkelse

Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.

Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.

Behandling

Varighet behandling: 30 minutter

Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt valg ved mindre hemoroider. Ved større hemoroider finnes det flere operasjonsmetoder.

Operasjonen kan gjøres uten overnatting på sykehuset og tar ca 30 minutter.
Les mer om Hemoroider – strikkbehandling

Hemoroider – strikkbehandling

Strikkbehandling av hemoroider er et velprøvd og godt valg ved behandling av mindre hemoroider. Behandlingen utføres ofte samtidig som du er til undersøkelse på poliklinikk.

  1. Før

    Det kan være behov for at du tar miniklyster før undersøkelse på poliklinikk. Følg anvisninger i innkallingen du mottar fra sykehuset. Strikkbehandling er lite smertefullt og kan gjøres uten bedøvelse.

  2. Under

    Kirurgen fester gummistrikk rundt slimhinnen som dekker hemoroiden. Når strikken er på, blåser slimhinnen som dekker hemoroiden seg opp, blodforsyningen i slimhinnen strupes, og strikken med slimhinne faller av etter 10-12 dager. Det gjenstår da et lite arr der strikken har sittet. Dette arret fikserer slimhinnen slik at hemoroiden ikke siger ned.

  3. Etter

    Det er vanlig å kjenne trykk og ubehag i endetarmen i 1-2 dager.

    Gummistrikken faller av etter 10-12 dager og følges ofte av en liten frisk blødning.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll.

    Hvis det er flere og store hemoroider, kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første behandling er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

Vær oppmerksom

Ved sterke smerter eller stor blødning må du ta kontakt med legevakt/sykehus.

Gå til Hemoroider – strikkbehandling

Les mer om Hemoroider - operasjon HAL

Hemoroider - operasjon HAL

Når egenbehandling mot hemoroider er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjon gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse

  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv

  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemorider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem.

  1. Før

    Du må tømme tarmen før operasjonen ved hjelp av miniklyster. Følg anvisninger i innkallingen fra sykehuset.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    Vi lokaliserer blodåren som fører blod til hemoroiden ved hjelp av et proktoskop (et spesielt undersøkelsesrør med ultralyd på tuppen). Vi setter et sting rundt blodåren slik at blodforsyningen strupes. Det er nødvendig med opptil seks sting på ulike steder i endetarmskanalen. I tillegg er det vanlig å sy opp hemoroidene (pexi) slik at disse ikke lenger kommer ut. Stingene fører til at hemoroidene skrumper og det dannes et lite arr i slimhinnen i løpet av 6-8 uker.
    Operasjonen kan utføres uten bedøvelse, men oftest foretrekkes narkose.

  3. Etter

    De fleste har lite smerter etter operasjonen, og kan vanligvis gå på jobb etter 1-2 dager. Om det også er utført oppheising av hemoroidene (pexi) kan det være mer smertefullt i 3-4 dager etter operasjonen.

    Du blir observert noen timer etter narkose. Du vil da få mat og drikke. Før du kan reise hjem sjekker vi også at du har tisset etter operasjonen. Du får med deg resept på smertestillende tabletter.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll på sykehuset. Hvis du har vært operert for flere og store hemoroider kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Da får du først en kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker. Dine plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

Vær oppmerksom

Etter operasjonen er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Gå til Hemoroider - operasjon HAL


Les mer om Hemoroider - operasjon

Hemoroider - operasjon

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjonen gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset. 

Tradisjonell operasjonsmetode er godt egnet ved ytre hemoroider, kombinerte hemoroider, og interne hemoroider grad 3-4.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse

  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv

  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn

  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemoroider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem.

  1. Før

    Du må tømme tarmen før operasjonen ved hjelp av miniklyster. Følg anvisninger i innkallingen fra sykehuset.

  2. Under

    Du får oftest narkose eller ryggbedøvelse (spinalbedøvelse). Hvis det kun er én hemoroide som skal fjernes, kan det gjøres med lokalbedøvelse.

    Vi fjerner hemoroide med overliggende hud, og syr sting ved basis av hemoroiden. Inntil tre større hemoroider kan fjernes i en seanse. Såret rundt endetarmen blir som et kløverblad i form.

  3. Etter

    Smerter er vanlig etter operasjonen. Du får med deg resept på smertestillende tabletter. Du blir observert noen timer etter narkosen. Du får mat og drikke. Vi sjekker også om du har tisset etter operasjonen, før du kan reise hjem.

    Tilhelingstiden er ofte flere uker.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll på sykehuset. Hvis flere og store hemoroider er operert, kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Dine plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

    Behov for sykemelding vurderes individuelt.

    Smerter ved avføring er vanlig etter operasjonen. Du må regne med å bruke smertestillende tabletter i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring. Du kan eventuelt dytte et mykt toalettpapir med god sugeevne mot sårflaten uten å gni.

Vær oppmerksom

Etter operasjonen er det viktig å holde avføringen myk for å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset ved feber, frysninger eller dersom blødningen ikke stopper.

Gå til Hemoroider - operasjon

 

Oppfølging

Du blir observert noen timer etter narkosen. Du får mat og drikke. Vi sjekker også at du har tisset etter operasjonen, før du kan reise hjem.

Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll. Hvis det er flere og store hemoroider kan, det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid.  Det blir da avtalt kontroll på kirurgisk poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første operasjon/behandling er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

Etter operasjonen (alle metoder) er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel for eksempel Visiblin, Movicol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. 

Smerter ved avføring er særlig uttalt etter tradisjonell operasjon. Bruk av smertestillende tabletter må påregnes i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring. Eventuelt kan et mykt toalettpapir med god sugeevne dyttes mot sårflaten uten å gni. 

Litt frisk blødning i forbindelse med avføring de første dagene etter operasjon er vanlig. Ved kraftig og vedvarende blødning må kirurg kontaktes.

Faresignaler

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Kontaktinformasjon

Transport

Helsebussen

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Tynset bussterminal, som ligger 450 meter nord for sykehuset (5 minutter normal gange). 

Tynset stasjon ligger 800 meter nord for sykehuset (10 minutter normal gange).​​

Informasjon om rutetider​ (entur.no)​

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere gratis på sykehusets framside og foran brakkebygget på østsiden av sykehuset.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger foran brakkebygget på østsiden av sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes foran brakkebygget på østsiden av sykehuset, som har fire ladestasjoner.
  • Handikap-parkering​​ finnes nær inngangen til sykehuset.​

Pasientreiser

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser på helsenorge.no

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehuset på Tynset har ikke eget apotek. Det finnes to apotek i Tynset sentrum.​​

Besøk

Informasjon om besøk og besøkstider​

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

Blomster og parfyme

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Kjæledyr og servicehu​​nder

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Mat og drikke

Serv​eri​ng 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt  

K​an​tine 

Kantine ligger i 1. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.​​ 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ 

Aut​​o​​mater 

I sykehusets vestibyle finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg kioskvarer.

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Smittevern

​Informasjon om smittevern

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende. 

Inneliggende pasienter kan velge seg ut kunst til sitt eget rom. Ta kontakt med personellet ved sengeposten eller utsmykningskomiteen ved sykehuset.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende​

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Sist oppdatert 07.06.2021
Fant du det du lette etter?