Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Høreapparattilpassing, Gjøvik

Et høreapparat er et teknisk hjelpemiddel som kan hjelpe deg å høre bedre. Høreapparatet kan ikke erstatte normal hørsel, men om det er godt tilpasset kan det gi en bedre hverdag.

I forkant av denne timen har du vært til høreapparatvurdering. Da får du informasjon om ulike høreapparattyper, og i samråd med audiograf kan du velge hvilken variant du skal få.

NAV har avtaler med ulike høreapparatleverandører, og hørselssentralen har tilgang på de samme høreapparatene som private aktører. NAV dekker høreapparater inntil en gitt sum. Enkelte apparater vil derfor ha en egenandel. Du vil få informasjon om egenandel dersom det er aktuelt.

 

Høreapparat - nav.no  

Før

Det kan være lurt å tenke over din egen situasjon når det gjelder hørsel før du kommer til den første timen.

  • Er du motivert for å få høreapparat eller annet hørselsteknisk hjelpemiddel dersom det viser seg at du hører dårlig? 
  • I hvilke situasjoner kjenner du at du sliter med å høre?
  • Hvilke forventninger har du?

Du må gjerne spørre familie eller venner om de har lagt merke til endringer i hørselen din.

I samarbeid med audiografen skal du finne ut hvordan høreapparatene kan justeres for å få maksimalt utbytte av dem. Du skal også lære deg hvordan du skal ta vare på dem.

For å klare overgangen til å bli høreapparatbruker er det en fordel at du har rett motivasjon og kunnskap.

Under

Du vil treffe både lege og audiograf ved ditt første møte på øre-, nese-, halsavdelingen. Legen undersøker ørene dine, og en audiograf vil utføre ulike hørselsmålinger. Deretter vil behovet for høreapparat bli vurdert. 

Tilpassing av høreapparat

Audiografen tilpasser høreapparatet basert på hørselstestene. Først kan lyden virke sterk og påtrengende. Spesielt kan egen stemme virke fremmed eller ubehagelig. Noen synes lyden er metallisk.

Det er viktig at du setter ord på opplevelsen du har av den nye lyden. Eventuelt ubehag kan tas bort ved å justere lyden, men det handler i aller størst grad om tilvenning. Hjernen din trenger tid til å venne seg til det nye lydbildet.

Du kan være en av de som ikke kjenner noe slags ubehag, eller du kan trenge litt tid. Om du blir sliten av lyden fra høreapparatene kan det være positivt, på lik linje med at man blir sliten av annen type trening. Erfaringene dine vil fortelle deg når det er lurt å ta en pause.

Husk at audiografen trenger tilbakemeldinger fra deg for å kunne gi deg råd og veiledning.

Du får nødvendig informasjon om bruk og stell av apparatet. For en førstegangsbruker dukker det ofte opp mange spørsmål. Ta gjerne med deg en pårørende som kan hjelpe deg å huske informasjonen du får.

Hvor lang tid tar behandlingen/undersøkelsen?

Hvor lang tid det tar, vil variere. Ta kontakt med avdelingen for informasjon om timen din.

Etter

Den første tiden med nytt høreapparat

Det er viktig å bruke prøveperioden godt. Bruk høreapparatene så mye som mulig og i ulike situasjoner. Noter deg de utfordringene som oppstår. Stikkord her er lydene du hører og samtalene du har, men også hvordan det er å sette dem på. Graden av komfort og om de gir kløe eller smerte. Merk at du ikke skal bruke høreapparatene om de gjør vondt.

Mange som tar i bruk høreapparater overraskes over hvor mange lyder de hører. Hverdagslyder som man kanskje ikke har hørt på lenge. Slike lyder kan virke forstyrrende, spesielt når det er vanskelig å høre hva folk sier. Da er det viktig å vite at slike lyder er spesielt viktig å høre for en med svekket hørsel. De bidrar til å vekke tanker og følelser man uten høreapparatene vil gå glipp av. Tanker og følelser bidrar til økt hjerneaktivitet, noe som er viktig for din hjernehelse. Det er en viktig del av tilvenningen å bli trygg og vant med alle lydene som er rundt oss.

Kontroll og oppfølging

Du blir fulgt opp med høreapparatkontroller hos audiograf i utprøvingsperioden. Fortell audiografen om erfaringene dine på kontrolltimen. Hvor mange kontroller du trenger, er avhengig av hvordan utprøvingsperioden går.

Etter tildeling av høreapparat kan du ta direkte kontakt med hørselssentralen om du får problemer med høreapparatet, hvis du skal bestille time eller om det trenger justering.

Har du fått høreapparat hos en privat audiograf eller avtalespesialist, må du kontakte denne spesialisten for servicetime.

Nav dekker utgifter til nye høreapparat hvert sjette år. Din audiograf hjelper deg med søknad og videre prosess.

Det er ditt ansvar å forsikre høreapparat.

Vær oppmerksom

Om det oppstår problemer under utprøving, ta kontakt med oss. Vi vil forsøke å hjelpe deg, enten med forslag til å løse problemet, eller med en framskyndet time.

Sist faglig oppdatert 20.12.2023

Kontakt

Sykehuset i Gjøvik Øre/nese/hals, Gjøvik
Ventetid: 18 uker

Ventetid: 18 uker

Kontakt Øre/nese/hals, Gjøvik

Oppmøtested

Inngang 6, plan 0

Vår besøkstid

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Besøkstider

  • I dag
    • 12:00 - 13:00
    • 18:00 - 20:00
Sykehuset i Gjøvik sett fra oven.

Sykehuset i Gjøvik

Kyrre Grepps gate 11

2819 Gjøvik

Finn frem

Transport

​Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.   

Rutetider for Helsebussen Dombås - Lillehammer - Gjøvik (helsenorge.no)​ 

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider​ (entur.no)​

Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate. Det er også gateparkering i området rundt sykehuset. 

Betaling

Avgiftstid er mandag–fredag klokka 08.00–16.00. Betaling kan gjøres forskuddsvis med mynt eller i parkeringsselskapets app​, eller etterskuddsvis med kort.

Priser (med forbehold om endringer):

  • 39,90 kr per time
  • 77 kr for 2 timer
  • 108,90 kr per døgn

Elbil

Elbil kan parkeres i parkeringshuset (mot avgift).

Forflytningshemmede

Forflytningshemmede kan parkere gratis på HC‑plasser ved hovedinngangen og ved legevakten. Gyldig HC‑bevis må ligge synlig i frontruten. Er alle HC‑plasser opptatt, kan du parkere gratis på ordinær plass så lenge HC‑beviset er synlig.

Blodgivere

Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser ved blodgiving. Parkeringsplassene finner du på østsiden (3 plasser) og vestsiden (2 plasser)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge synlig i frontruten.

Pårørende og ledsagere

Pårørende til akutt syke eller døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling, og ledsagere til pasienter med særskilte behov kan kontakte avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.

Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant. 

Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Les mer om pasientreiser (helsenorge.no)

Ventetid

18 uker til utredning

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Sykehuset i Gjøvik har eget apotek. Apoteket ligger i 1. etasje. Bruk inngang 5 eller gå via hovedinngangen.

Sykehusapoteket Gjøvik (sykehusapotekene.no)

Du får dekket deler av utgiftene dine når du får behandling hos lege, på poliklinikk eller ved andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.

Når du har betalt egenandeler over et fastsatt beløp i løpet av ett år, får du frikort for helsetjenester. Det betyr at du slipper å betale egenandel resten av året.

Hvor mye du må betale i egenandel, varierer etter hvilken type helsehjelp du får. I noen tilfeller er du fritatt fra å betale egenandel for poliklinisk behandling.

Les mer om egenandel og frikort 

Du kan betale med bankkort eller kontanter ved poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. 

Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

Vi gjør oppmerksom på følgende:

  • Respekter personvernet
    Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.

  • Respekter helsepersonellets arbeid
    Opptak kan være forstyrrende.

  • Gjør ikke opptak av samtaler
    Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

  • Deling uten samtykke er ulovlig
    Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Serv​ering 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt  

​Kan​​​tine 

Kantine ligger i 4. etasje og er åpen for pasienter og pårørende. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Varmmat fra 10.30.

Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ 

​​K​iosk 

Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i etasje 0. 

Åpni​ngs​tider 

  • Mandag til fredag: 07.00-20.00 
  • Lørdag og søndag: 10.00-18.00
Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.​

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Les mer om pasientverter​

Ved de fleste sykehusene er det ansatt sykehusprester. Hvis du ønsker å snakke med en sykehusprest, kan du si fra til de ansatte på avdelingen. De hjelper deg med å formidle kontakt.

For mange er tro og livssyn en viktig støtte i livet. På sykehuset har vi respekt for alle religioner og livssyn. Prestetjenesten kan bidra til at du får utøve din tro, og kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Samtaler (sjele​​​s​​​org)

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, der samtale med deg som er pasient er det viktigste. I slike samtaler snakker man ofte om spørsmål og temaer som kan oppstå når man er syk og får behandling.

Dette kan for eksempel være tanker om mening og meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, samt følelser som sorg, skam, ensomhet og håp.

Seremonier og ritu​​​aler 

Sykehuspresten kan også bidra med religiøse seremonier og ritualer på sykehuset, for eksempel ved ulykker, alvorlig sykdom eller brå dødsfall. 

Dette kan blant annet være kirkelige ritualer som bønn, nattverd, dåp, skriftemål og båreandakter. Slike seremonier og ritualer planlegges og tilpasses ofte i nært samarbeid med pasient og pårørende.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Les mer om gjeldende smittevernregler

​Det finnes fellesrom med TV. I fellesstuene og på venterom finner du diverse aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset. 

Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

Sykdom og ulykker kan føre til praktiske og personlige utfordringer. For mange kan dette være vanskelig å håndtere alene – både for pasienter og pårørende. 

Som en del av behandlingen ved Sykehuset Innlandet kan du få hjelp fra sosionomtjenesten. Sosionomen gir råd, veiledning og støtte til pasienter og pårørende som ønsker det. 

Målet er å hjelpe deg og dine nærmeste til å mestre en krevende livssituasjon som følge av sykdom eller skade. 

Sosionomen kan blant annet hjelpe med:

  • å kartlegge hvilke behov for hjelp du har
  • råd og veiledning om økonomi, bolig, arbeid, studier, familiesituasjon og andre praktiske forhold
  • kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • informasjon om rettigheter og aktuelle hjelpeinstanser/støtteordninger
  • veiledning om pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • støttesamtaler ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker (gjelder også pårørende)

Sosionomer kan også undervise og gi informasjon om sosiale og praktiske spørsmål til pasienter, pårørende og helsepersonell.

Ønsker du kontakt med sosionom, kan du ta dette opp med de ansatte på avdelingen. De hjelper deg med å formidle kontakt.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".