Medisinsk poliklinikk, Hamar

Hypofyseadenom

Et hypofyseadenom er en godartet svulst i hypofysen. Hypofysen er plassert under hjernen, bak øynene, og er forbundet med hjernen gjennom hypofysestilken. Hypofysen regulerer en rekke hormoner i kroppen. Vi skiller mellom hypofyseadenomer, som lager hormoner og de som er ikke-hormonproduserende. Antall nye tilfeller av hypofyseadenom er ca. 4 per 100 000 innbygger per år. Ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer utgjør ca. 50 % av disse.

Innledning

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Hypofyseadenomer påvises vanligvis ved MR undersøkelse, eventuelt også CT. Dersom adenomet ligger nær synsnervekrysningen, gjøres det undersøkelse av syn og synsfelt hos øyelege. Det blir tatt blodprøver om morgenen.

Les mer om Hypofyseadenom - utredning

Hypofyseadenom - utredning

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Tilfeldig påviste mikroadenomer skal vanligvis ikke behandles, men følges opp med ny MR undersøkelse etter 6 til 12 måneder. Hypofysemakroadenomer som påvirker synet behandles med operasjon. Det vanlige er å operere gjennom nesen (transsfenoidal kirurgi), men det kan også opereres gjennom hodet (kraniotomi). Enkelte svulster må behandles med strålebehandling fordi de ikke kan fjernes kirurgisk.

Prolaktinproduserende hypofyseadenomer behandles nesten alltid med medisiner som kan normalisere prolaktinproduksjonen og skrumpe svulsten. Ved akromegali er det vanlig å behandle med medisiner (somatostatinanalog) før operasjon. Ved Cushings sykdom forsøker man alltid å fjerne hypofyseadenomet kirurgisk.

Les mer om Hypofysesviktbehandling

Hypofysesviktbehandling

Hypofysesvikt kan være medfødt, men oppstår oftest som en følge av hypofyseadenomer (godartet svulst i hypofysen) eller behandlingen av svulstene (oftest kirurgi). Andre sjeldne sykdommer kan også gi hypofysesvikt. Behandlingen gis for å erstatte de hormonelle manglene som oppstår når hypofysen svikter.

Hypofysen regulerer produksjonen av viktige hormoner som kortisol i binyrene, tyroksin i skjoldbruskkjertelen, østrogen fra eggstokkene, testosteron fra testiklene og veksthormon fra hypofysen. Fra hypofysens baklapp reguleres vann- og saltbalansen gjennom utskillelse av antidiuretiskhormon (ADH). Mangel på ADH er omtalt under diabetes insipidus.

  1. Før

    Det gjøres MR undersøkelse for å kartlegge årsak til hypofysesvikten. Det blir tatt en rekke blodprøver, og du blir undersøkt av lege.

    Det kan bli aktuelt å gjøre en Synacthentest for å vurdere din evne til å lage kortisol. Ved Synacthentest får du en dose syntetisk ACTH (et hormon) intravenøst eller intramuskulært. Deretter måles kortisolnivået i blodet etter 30 og 60 minutter.

    Hvordan kan jeg forberede meg

    Du skal møte fastende til blodprøver som tas om morgenen.

  2. Under

    Behandlingen er avhengig av hvilken grad av hypofysesvikt du har og av hvilke(t) hormon du har for lite av.Kortisolmangel behandles med Kortisonacetat tabletter vanligvis ½ tablet a 25 mg morgen og middag. Dosene skal økes ved stress og febersykdom. Det er vanlig å få skriftlig informasjon om dette. Du skal også få utdelt internasjonalt informasjonskort om kortisolmangel. Ved alvorlig sykdom, traumer eller operasjoner må du få kortisonsprøyte og eventuelt gis væske intravenøst.

    Mangel på tyroksin behandles med tyroksintabletter som tas en gang om dagen. Dosene styres etter effekt og etter måling av fritt-T4 i blodprøve. Behandlingen kan ikke styres etter nivået av TSH i blodet. Svært lav TSH kan likevel være et uttrykk for overdosering.

    Erstatningsbehandling med testosteron kan enten bli gitt som intramuskulær injeksjon av testosteron hver 10-14. uke eller som krem/gel som påsmøres hver morgen.

    Erstatningsbehandling med østrogen til kvinner under ca. 50 år kan bli gitt som østrogen/progesteron sekvens tabletter eller plaster.

    Ved veksthormonmangel kan behandling tilbys, også til voksne pasienter, dersom du har plagsomme symptomer. Hensikten er ikke at du skal vokse, men at du skal få bedre livskvalitet. Erfaringen med behandling av pasienter over 70 år er begrenset. Veksthormon blir gitt som en injeksjon under huden hver kveld. Dette gjør du selv etter opplæring.

    Barneønske og svangerskap

    Pasienter med hypofysesvikt må ha hjelp om de har barneønske.

    Kvinner med hypofysesvikt blir henvist til IVF-klinikk for vurdering av hormonell stimulering. Det vil innebære at du selv får opplæring av injeksjon med hormonpreparater.

    Menn med barneønske avslutter testosteronbehandlingen og starter hormonell stimulering med subkutan injeksjon 2-3 ganger per uke (med humant koriongonadotropin). Dersom sædprøve likevel viser dårlig spermieproduksjon, er det vanlig å bli henvist til IVF-klinikk for ytterligere hormonell stimulering. Kvinner med hypofysesvikt som er gravide, følges opp av endokrinolog. Det er vanlig å øke tyroksin doseringen med ca. en tredjedel allerede allerede fra det tidspunkt en får positiv gravitest. Veksthormonbehandling avsluttes som regel før svangerskapsuke 20. De fleste pasienter klarer seg med uendret kortisondosering gjennom svangerskap, men det er vanlig å gi intravenøst kortison i forbindelse med fødselen.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Behandling av hypofysesvikt vil vanligvis være livslang.

  3. Etter

    Behandlingen tilpasses slik at den har ønsket effekt, og slik at du samtidig unngår bivirkninger.

    Kortisol er et livsviktig hormon, og i de doser som brukes ved hypofysesvikt er det ikke vanlig å se bivirkninger. Overdosering med tyroksin kan disponere for forkammerflimmer og benskjørhet. Overdosering med veksthormon kan gi hevelse i finger og leddsmerter.

    For høye doser med testosteron kan gi uønsket høy blodprosent og risiko for blodpropp i legger og lunge. Menn med aktiv kreft i prostata må avslutte behandling med testosteron.

    For kvinner med brystkreft eller venøs/arteriell blodproppsykdom gjelder vanlige kontraindikasjoner for behandling med østrogen/progesteron preparater.

Gå til Hypofysesviktbehandling

Avdeling
Medisinsk poliklinikk, Hamar
Sted
Sykehuset i Hamar
Utføres hos Oslo universitetssykehus
Les mer om Hypofyseadenom - operasjon på Rikshospitalet (Nevrokirurgisk avdeling)
Utføres hos Oslo universitetssykehus

Hypofyseadenom - operasjon på Rikshospitalet (Nevrokirurgisk avdeling)

Hypofysen ligger under hjernen i en benet grop (sella turcica) i bunnen av hodeskallen. Hypofyseadenomer er godartede svulster som kan gi problemer ved at de trykker på synsbanene eller at de lager for mye hormoner. Vanligvis kan hypofysesvulster opereres skånsomt gjennom nesen og kilebenshulen. Dette kaller vi transsfenoidal operasjon. I enkelte tilfeller må en operere ved å lage en liten åpning i hodeskallen (kraniotomi).

  1. Før

    Du kan være i normal fysisk aktivitet frem til operasjonen. Bruker du Albyl-E som blodtynnende medisin skal du slutte med det en uke før inngrepet. Bruker du annen blodtynnende medisin må lege bestemme hvordan du skal forholde deg før operasjonen. Som regel blir du innlagt ved nevrokirurgisk avdeling dagen før operasjonen. Du vil da få samtale med sykepleier og lege ved nevrokirurgisk avdeling, og du får snakke med den legen som skal operere deg. En anestesilege (narkoselege) vil gjøre nødvendige undersøkelser med tanke på narkosen. Dersom det er nødvendig med en ny hormonell vurdering blir du tilsett av en endokrinolog (hormonlege). Kvelden før operasjon skal du dusje.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til operasjonen. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Barn (opptil 18 år): Med mindre annet er avtalt gjelder følgende: Barnet kan drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt) inntil 1 time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning inntil 4 timer før operasjon. For melk og fast føde gjelder samme regler som for voksne (6 timer).

    Voksne: Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Operasjonen foregår i narkose, og du vil ikke merke noe mens operasjonen pågår. Vanligvis vil man kunne operere gjennom nesen (transsfenoidalt). Dette et ganske skånsomt inngrep som gjøres med lange tynne instrumenter. I enkelte tilfeller må en lage en liten åpning i hodeskallen for å fjerne hypofysesvulsten. Hvilken operasjonsmetode som velges vil alltid være avklart med deg i forkant av inngrepet. Ved mindre svulster er det ofte mulig å fjerne hele hypofyseadenomet. Ved større svulster prøver man å fjerne så mye som er mulig uten å skade viktige omkringliggende strukturer.

    Gjør det vondt ?

    Selve operasjonen er ikke smertefull. I etterkant av operasjonen kan du oppleve noe ubehag i nese og svelg, og du får smertestillende tabletter (paracetamol og tramadol) i en uke etter operasjonen.Det er vanlig å være tett i nesen i noen uker etter operasjonen.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Du blir lagt inn på nevrokirurgisk avdeling dagen før operasjon. Selve operasjonen varer i ca. 1,5-2 timer.

  3. Etter

    Like etter operasjonen, når du har våknet av narkosen, vil du ligge på en overvåkningsavdeling. Dagen etter operasjon blir det tatt et nytt MR-bilde av hypofysen din. På dag to eller tre etter operasjonen vil du enten bli overflyttet lokalsykehus eller du kan reise hjem.

    Kontroll - oppfølging

    Første kontroll er vanligvis 3 måneder etter operasjon i endokrinologisk avdeling. Ved denne kontrollen blir hypofysefunksjonen din undersøkt og det vil bli tatt et nytt MR-bilde av hypofysen for å kontrollere om det er svulstvev igjen etter operasjonen. Videre oppfølging vil variere fra person til person.

    Ofte stilte spørsmål

    Har jeg kreft i hjernen?Nei, hypofysesvulstene er godartede. Kreftsvulster i hypofysen er svært sjeldne. Hypofysen ligger ikke inne i hjernen, men i en benet grop under hjernen i bunnen av kraniet.

    Vil svulsten komme tilbake?I de tilfeller der svulsten er fjernet helt er sannsynligheten for at svulsten kommer tilbake liten. Mange pasienter har rester av svulstvev etter operasjon, men dette betyr ikke at de nødvendigvis vil vokse. Alle pasienter vil bli fulgt opp i minst fem år etter operasjon.

    Hva er årsaken til at jeg har fått svulst i hypofysen?Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til at noen får svulster i hypofysen. I mindre enn 5 % av tilfellene er hypofysesvulsten forårsaket av en kjent genfeil.

Vær oppmerksom

Alvorlige komplikasjoner til operasjonen er sjelden.

  • Alle blir tett i nesen i flere uker etter operasjonen.
  • Lukt og smak vil være endret etter operasjonen, men vil vanligvis normaliseres i løpet av det første året.
  • Nedsatt produksjon av hypofysehormoner rammer ca. 10 % av pasientene.
  • Ved mistanke om nedsatt kortisolproduksjon etter operasjonen får du erstatningsbehandling med kortisontabletter 12,5 mg til morgen og midt på dagen. Hypofysefunksjonen blir testet ved kontroll 3 måneder etter operasjon. Viss du mangler hypofysehormoner, kan disse erstattes av medikamenter.
  • I sjeldne tilfeller kan vannbalansen bli forstyrret. Du vil da oppleve svær tørste og stor vannlatning. Skjer dette må du si fra til din behandlende lege.
  • Plutselig forverring av allmenntilstanden med kvalme, hodepine, nakkestivhet, endring i syn eller feber kan være tegn på infeksjon eller blødning i operasjonsområdet. Du skal da straks kontakte legevakt, 113 eller det sykehuset du er operert på.
  • Renning fra nesen kan være tegn på at det lekker væske fra operasjonssåret (lekkasje av cerebrospinalvæske). Opplever du dette kan du ta kontakt med den avdelingen som opererte deg for nærmere undersøkelser.
Forholdsregler

Du skal være forsiktig med å pusse nesen i 3 uker etter operasjon. Du må ikke blåse kraftig i nesen! Du kan være i vanlig aktivitet, men forsiktig med større anstrengelser, spesielt tunge løft. Du kan spise og drikke som vanlig. De fleste pasienter trenger sykemelding i 6 uker etter operasjon.

Gå til Hypofyseadenom - operasjon Oslo universitetssykehus

Avdeling
Nevrokirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus
Sted
Rikshospitalet Oslo universitetssykehus
Oppmøte

Endokrinologisk dagenhet ligger i C2a, 1. etg.

Endokrinologisk poliklinikk ligger i D1b, 1. etg.

Nevrokirurgisk avdeling: oppgang D4 C5, 4. etasje.

 

Oppfølging

Alle pasienter med hypofyseadenom følges opp med tanke på hypofysefunksjon, og for å oppdage eventuell gjenvekst av svulsten. Det er vanlig med første kontroll hos endokrinolog ca. tre måneder etter kirurgi. Da vurderes hypofysefunksjonen og resultatet av operasjonen. Pasienter som utvikler hypofysesvikt får oppfølging for å sikre best mulig hormonell erstatningsbehandling.

De fleste lever godt med sykdommen. Har man utviklet hypofysesvikt, får man hjelp til å tilpasse hormonell erstatningsbehandlingen best mulig.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

​Sykehuset i Hamar har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk/visitt

De fleste avdelingene ved sykehuset i Hamar har åpen besøkstid.

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-19.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00
Helligdager: 12.00-16.​00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?