Kols

Behandlingsprogram, Granheim lungesykehus

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Les mer om Kols
Informasjon fra helsenorge.no

Kols

Mellom 250 000 og 300 000 personer anslås å ha kols i Norge, men omkring halvparten er ikke klar over det selv.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

  • Innsnevring av luftveiene​
  • Færre luftblærer (emfysem)
  • Økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Røyking er den vanligste årsaken til kols

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols. Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Dette fordi de først begynte på røyke på 60-tallet og at man først nå ser konsekvensen i form av økende forekomst av kols og lungekreft.

Kols øker raskest i ver​​den

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

Les mer om Kols (helsenorge.no)

Innledning

Behandlingsforløpet skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging hos deg med kols.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning. Henvisningen vurderes av overlege ved Lungemedisinsk avdeling. Når henvisningen er vurdert, får du innkalling til utredning.  Alvorlighetsgrad  av dine plager er avgjørende for når du får legetime.

1. Utredning

Diagnosen kols stilles ut i fra sykehistorie, symptomer og resultater av legeundersøkelser.

Diagnose kan bekreftes med følgende undersøkelser:

Pusteprøve/spirometri

Pusteprøve/spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand. Lungefunksjonsprøven måler hvor mye luft du maksimalt får til å puste ut (FEV1), og hvor raskt du får til å puste ut luften (PEF).

1. Før

For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du:

  • unngår å spise et større måltid 1 time før undersøkelse

  • unngår bruk av tobakk undersøkelsesdagen

  • ikke anstrenger deg like før undersøkelse (1 time)

  • blir målt og veid før undersøkelsen

Hvis mulig - unngår å ta luftveisåpnende inhalsjonsmedisin:

  •  6 - 48 timer timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.

Eventuelle inhalasjonssteroider kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.

Dersom du føler deg dårlig, kan du ta dine luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. Viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

2. Under

Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

Hvis du er tungpust kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da ser vi om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. 

3. Etter

Når testen er gjennomført flere ganger, er det registrert informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og kommenterer undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Noen kan bli svimmel og synes det er ubehagelig og noen kan få litt hoste av undersøkelsen.


 

Blodprøve

Blodprøve

 

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

 

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

 

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

 

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Blodprøve


 

EKG

EKG

 

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

 

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

1. Før

 

Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

 

2. Under

 

Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatet blir best om man ligger stille.

3. Etter

 

Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

 

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

EKG


 

Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

 

Røntgen thorax tas for å vurdere lungene, brysthinnen og brystskilleveggen med hjertet.

 

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

1. Før

 

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

 

Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Man må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

3. Etter

 

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Røntgen av lungene


 

Blodprøve - Arteriell blodgass


 

Gangtest

Gangtest

Gangtest måler hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i 6 minutter. Testen er et godt mål for din allmenne funksjonstilstand. Det måles oksygenopptak i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter test.

1. Før

  • Du skal være uthvilt
  • Bruk dine faste medisiner - som du gjør til vanlig. 
  • Bruker du luftveisutvidende medisiner, skal dette tas før testen.
  • Du blir spurt om grad av tungpusthet
  • Du kan bruke dine vanlige ganghjelpemidler, som f.eks. rullator
  • Bruker du oksygenutstyr til vanlig, så kan dette brukes under testen
  • Du skal sitte på en stol å slappe av noen minutter før gangtesten

2. Under

  • Du skal gå i oppmålt lengde på 25 meter (det er vanligst), frem og tilbake i 6 minutter, så langt som du klarer å gå på denne tiden.
  • Du skal ikke snakke når du utfører testen
  • Under testen går du med et pulsoksymeter på fingeren (måler oksygenopptak og puls)
  • Du har lov til å senke farten, stoppe og eventuelt sette deg ned hvis du har behov for det. 

3. Etter

  • Du skal sitte å hvile på en stol noen minutter etter gangtesten
  • Du får spørsmål om graden av tungpusthet
  • Resultatet av testen vurderes av lege
Gangtest


 

2. Behandling

Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer. 

Ved stabil kols følges du opp av fastlegen din 1 - 2 ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du vil få medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.

Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Behandling må da startes straks. De fleste pasienter kan få behandling under oppfølgelse av sin fastlege.  Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

  • Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
  • Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan gis ved tegn på lungesvikt.

3. Oppfølging

Pasienter som har vært innlagt på sykehuset på grunn av kolsforverring, bør få kontroll hos fastlege innen 2 - 4 uker etter utskrivelse. Ved stabil kols følges pasienten opp av sin fastlege en til to ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Noen av pasientene følges opp av lege ved poliklinikk eller privat spesialist.

Lungerehabilitering kan også være aktuellt for enkelte. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning. Flere yrkesgrupper er involvert, som feks. lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut mm. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.

Arrangementer

  • 02.11 torsdag
    Kolskurs

    Granheim Lungesykehus inviterer til kurs om KOLS via videokonferanse.

Kontakt

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Bibliotek

​​Granheim har et lite, men godt utstyrt bibliotek, hvor du kan låne bøker, musikk og lydbøker og har tilgang til en PC tilknyttet Internett. Biblioteket ligger ved siden av salongen og er alltid åpent, men er ikke alltid betjent. Ta kontakt med pleiepersonalet eller resepsjonen hvis du lurer på noe når det ikke er betjening til stede.​

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

​Granheim legger vekt på sunn og god mat. Det blir gitt generell veiledning i kosthold for deg som skal opp i vekt. Det er også tilrettelagt spesialkost for de som trenger det.

Kjøkkenet tilbyr åpen kantine hele døgnet for selvbetjening.

Det tilbys fire måltider på hverdager: 

  • Klokka 08.30
  • Klokka 11.30
  • Klokka 15.00
  • Klokka 18.30

Det tilbys tre måltider på helg/helligdager:

  • Klokka 08.15
  • Klokka 15.00
  • Klokka 18.30​

Pårørende kan kjøpe mat i kantina ved å kontakte personalet når den er betjent i forbindelse med måltidene.

Offentlig transport

​Nærmeste busstopp er Granheim (Gausdal).

Informasjon om rutetider

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Poliklinikk og andre ressurser

Granheim lungesykehus har egen poliklinikk for lungesykdommer. Den utreder og avklarer behandling og medisinering. Her kan du også få tilbud om individuell opplæring i sykdomsmestring, egenkontroll, riktig bruk av inhalasjonsmedisiner og råd for røykavvenning. I tillegg har vi en egen sykepleierstyrt poliklinikk under tilsyn av lege.

Nærhet og samarbeid med SI Lillehammer gir tilgang til spesiallaboratorier, andre legespesialister, medisinsk avdeling og intensivavdeling. Det er trygghet om det oppstår behov for øyeblikkelig hjelp.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Vi har opplegg med daglig gruppetrening på to ulike funksjonsnivå. Det veiledes i egentreningsprogram og du blir fulgt opp individuelt.

Treningstilbudet omfatter trening av utholdenhet, styrke og bevegelighet. Det er individuell veiledning i egendrenasje og pustemestring.

Granheim har treningssal med forskjellige apparater og utsyr, terapibasseng og fine turmuligheter ute i eget friområde. Uteområdet blir også brukt til trening så det er viktig å ha med klær og sko til utebruk hele året. Vi har gåstaver, sykkel og spark til utlån.

I tillegg til tilrettelegging og hjelp på arbeidsstua, står aktivitørene for arrangementer i og utenfor huset, som hyggekvelder, handleturer og dagsturer i nærområdet.

Tilbud og undervisning

​Avhengig av hvilket opphold du er på, vil du kunne få tilbud om:

  • oppfølging av lungelege/lege
  • trening
  • samtalegruppe
  • røykeavvenning
  • avspenning
  • kostveiledning
  • undervisning/veiledning
  • sosionomtjeneste
  • ergoterapitjeneste
  • samtale med psykiatrisk sykepleier

Faggrupper underviser i ulike temaer:

  • lungesykdommer
  • behandling av lungesykdommer
  • trening med lungesykdom
  • mestring av tung pust og drenasjeteknikker
  • bruk av inhalasjonsmedisiner
  • kronisk lungesykdom og psykisk helse
  • kosthold
  • aktiviteter i dagliglivet, energibesparende metoder
  • rettigheter innen Nav og kommunale tjenester

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Veibeskrivelse

​Granheim lungesykehus ligger i tettstedet Follebu i Gausdal kommune, om lag 15 km nord-vest for Lillehammer.​

Fra Oslo​:
Følg E6 til Lillehammer og ta av mot Gausdal like nord for Lillehammer. Følg riksveg 255 cirka 10 km til Follebu. Granheim lungesykehus ligger til venstre like før Follebu sentrum.

Fra Trondh​​​eim:
Følg E6 til Tretten. Ta til venstre i Tretten sentrum. Følg riksveg 254 til Gausdal. Det er cirka 20 km fra Tretten til Follebu. Granheim lungesykehus ligger til høyre like etter Follebu sentrum.​