Seksjon lungerehabilitering, Granheim

Kols

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Innledning

Behandlingsforløpet skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging hos deg med kols.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser deg til utredning. Henvisningen blir vurdert av overlege ved Lungemedisinsk avdeling. Når henvisningen er vurdert, får du innkalling til utredning.  Alvorlighetsgrad  av dine plager er avgjørende for hvor fort du får legetime.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde:
- pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer
- beskrivelse av pasientens diagnose og av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt)
- beskriv pasientens eventuelle røykevaner
 

Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig.
- Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
- Hvilken effekt hadde tiltakene?
- Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?

I tillegg ønskes det beskrevet:
- varighet av tilstanden det ønskes utredning/rehabilitering for
- en oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges
- om pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
• Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
• hva har tilkommet av nytt funksjonstap?
• opplysninger om trygd- og arbeidsstatus
- eventuelt hvorfor behandling i kommunehelsetjenesten eller sykehusets lærings- og mestringstilbud ikke er et alternativ til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
- pasientens behov for personhjelp i ulike daglige funksjoner, samt mobilitet.
- arbeid/utdanningsstatus og eventuelle ytelser fra Nav
- hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen? (opptrening/rehabilitering er for uspesifikt)


Pasienter som henvises for rekonvalesens/avlastning, blir vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (ref: prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering).
 
Ref. § 8 i forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. «Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten, før habilitering og rehabilitering settes i gang».

Kriterier for ikke/rett/avslag bygger blant annet på:
- prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering
- prioriteringsveileder for lungesykdommer
- der henvisningen ikke har et klart formulert mål/hensikt med oppholdet og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon
- hatt gjentatte opphold tidligere og det fremkommer ikke ny problematikk/forverring i tilstand/funksjon i henvisningen.

Fyll ut dato, sted og henviser sin signatur. Legg ved et direkte telefonnummer til henviser, slik at vi kan nå henvisende instans ved eventuelle spørsmål. 

​

Utredning

Diagnosen kols blir stilt ut i fra sykehistorie, symptomer og resultater av legeundersøkelser.

Vi kan bekrefte diagnosen med følgende undersøkelser:

Les mer om Pusteprøve/spirometri

Pusteprøve/spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand. Lungefunksjonsprøven måler hvor mye luft du maksimalt får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF)

 

  1. Før

    For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du:

    • unngår å spise et større måltid 1 time før undersøkelse

    • unngår bruk av tobakk undersøkelsesdagen

    • ikke anstrenger deg like før undersøkelse (1 time)

    • blir målt og veid før undersøkelsen

    Hvis mulig - unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin:

    • 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.

    Eventuelle inhalasjonssteroider kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.

    Dersom du føler deg dårlig, kan du ta dine luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. Viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

    Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

  2. Under

    Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

    Hvis du er tungpustet kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da ser vi om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner.

  3. Etter

    Når testen er gjennomført flere ganger, er det registrert informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og kommenterer undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Noen kan bli svimmel og synes det er ubehagelig og noen kan få litt hoste av undersøkelsen.

Gå til Pusteprøve/spirometri

Avdeling
Seksjon lungerehabilitering, Granheim
Sted
Granheim (rehabilitering)
Les mer om Blodprøve, Granheim

Blodprøve, Granheim

 

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn
    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Seksjon lungerehabilitering, Granheim
Sted
Granheim (rehabilitering)
Les mer om EKG, Granheim

EKG, Granheim

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper med ledninger på huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Ved behov barberer vi huden i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter kobler vi ledningene til EKG-apparatet, som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen tar ca. fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Avdeling
Medisinsk poliklinikk, Hamar
Sted
Granheim (rehabilitering)
Les mer om Røntgen lunger (thorax)

Røntgen lunger (thorax)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Blodprøve - arteriell blodgass

Blodprøve - arteriell blodgass

Arteriell blodgass er en blodprøve som forteller mye om dine lungers funksjon og som viser balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet ditt.

Vanligvis tar vi blodprøver fra en vene, men denne blodprøven er litt spesiell i og med at vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest tar vi blodprøven fra pulsåren som ligger i håndleddet.

  1. Før

    Blodprøve av arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

  2. Under

    For at legen skal treffe pulsåren din med nålen, kjenner legen med to fingre på undersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene. Vi stikker nålen inn i pulsåren og fyller sprøyten med blod.

    Når ønsket mengde blod er fylt opp, fjerner vi nålen og du får en kompresjonstape på stikkstedet.

  3. Etter

    For å stoppe blødningen setter vi på en kompresjonstape over stikkstedet.

    I enkelte tilfeller er det behov for at lege/sykepleier holder kompresjon over stikkstedet en stund hvis det ikke slutter å blø. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Gå til Blodprøve - arteriell blodgass

Les mer om Gangtest

Gangtest

 

Gangtest måler hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i 6 minutter. Testen er et godt mål for din allmenne funksjonstilstand. Det måles oksygeninnhold i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter test.

  1. Før

    • Du skal være uthvilt
    • Bruk dine faste medisiner - som du gjør til vanlig.
    • Bruker du luftveisutvidende medisiner, skal dette tas før testen.
    • Du blir spurt om grad av tungpusthet
    • Du kan bruke dine vanlige ganghjelpemidler, som f.eks. rullator
    • Bruker du oksygenutstyr til vanlig, så kan dette brukes under testen
    • Du skal sitte på en stol å slappe av noen minutter før gangtesten

  2. Under

    • Du skal gå i oppmålt lengde, frem og tilbake i 6 minutter, så langt som du klarer å gå på denne tiden.

    • Du skal ikke snakke når du utfører testen

    • Under testen går du med et pulsoksymeter på fingeren (måler oksygeninnhold og puls)

    • Du har lov til å senke farten, stoppe og eventuelt sette deg ned hvis du har behov for det.

  3. Etter

    • Du skal sitte å hvile på en stol noen minutter etter gangtesten
    • Du får spørsmål om graden av tungpusthet
    • Resultatet av testen vurderes av lege

Gå til Gangtest

Avdeling
Seksjon lungerehabilitering, Granheim
Sted
Granheim (rehabilitering)

Behandling

Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer. 

Ved stabil kols blir du følgt opp av fastlegen din en til to ganger per år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du får medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.

Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Vi må da starte behandling straks. De fleste pasienter kan få behandling under oppfølgelse av fastlegen sin.  

Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

  • Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
  • Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan bli gitt ved tegn på lungesvikt.

Oppfølging

Pasienter som har vært innlagt på sykehuset på grunn av kolsforverring, bør få kontroll hos fastlege innen 2 - 4 uker etter utskrivelse. Ved stabil kols blir du følgt opp av fastlegen din en til to ganger per år, avhengig av alvorlighetsgrad. Noen pasienter blir følgt opp av lege ved poliklinikk eller privat spesialist.

Lungerehabilitering kan også være aktuellt for enkelte. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning. Flere yrkesgrupper er involvert, som feks. lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut mm. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.

Kontaktinformasjon

Transport

Offentlig transport

​Nærmeste busstopp er Granheim (Gausdal).

Informasjon om rutetider

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Veibeskrivelse

Seksjon lungerehabilitering, Granheim ligger i tettstedet Follebu i Gausdal kommune, om lag 15 km nord-vest for Lillehammer.​

Fra Oslo​:
Følg E6 til Lillehammer og ta av mot Gausdal like nord for Lillehammer. Følg riksveg 255 cirka 10 km til Follebu. Granheim lungesykehus ligger til venstre like før Follebu sentrum.

Fra Trondh​​​eim:
Følg E6 til Tretten. Ta til venstre i Tretten sentrum. Følg riksveg 254 til Gausdal. Det er cirka 20 km fra Tretten til Follebu. Granheim lungesykehus ligger til høyre like etter Follebu sentrum.​

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Vi legger vekt på sunn og god mat.
Skal du opp i vekt kan du få generell veiledning i kosthold. Vi legger også til rette for de som trenger spesialkost . 

På hverdag får du fire måltider per dag. På helg/helligdater får du tre måltider.

Poliklinikk og andre ressurser

Seksjonen har egen poliklinikk for lungesykdommer. Den utreder og avklarer behandling og medisinering. Her kan du også få tilbud om individuell opplæring i sykdomsmestring, egenkontroll, riktig bruk av inhalasjonsmedisiner og råd for røykavvenning.

Nærhet og samarbeid med sykehuset i Lillehammer gir tilgang til spesiallaboratorier, andre legespesialister, medisinsk avdeling og intensivavdeling.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Seksjonen har opplegg med daglig gruppetrening. Vi veileder deg i egentreningsprogram, og følger deg opp individuelt.

Treningstilbudet omfatter trening av utholdenhet, styrke og bevegelighet. Det er individuell veiledning i egendrenasje og pustemestring. 

Vi har treningssal med forskjellige apparater og utsyr, terapibasseng og fine turmuligheter ute i eget friområde. Uteområdet blir også brukt til trening så det er viktig å ha med klær og sko til utebruk hele året.

Tilbud og undervisning

​Avhengig av hvilket opphold du er på, kan du få tilbud om:

  • oppfølging av lungelege/lege
  • trening
  • samtalegruppe
  • røykeavvenning
  • avspenning
  • kostveiledning
  • undervisning/veiledning
  • sosionomtjeneste
  • ergoterapitjeneste
  • samtale med psykiatrisk sykepleier

Faggrupper underviser i ulike temaer:

  • lungesykdommer
  • behandling av lungesykdommer
  • trening med lungesykdom
  • mestring av tung pust og drenasjeteknikker
  • bruk av inhalasjonsmedisiner
  • kronisk lungesykdom og psykisk helse
  • kosthold
  • aktiviteter i dagliglivet, energibesparende metoder
  • pasientrettigheter, økonomiske refusjoner og kommunale tjenester

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Relaterte artikler

Sist oppdatert 03.12.2020
Fant du det du lette etter?