Granheim lungesykehus

Kols

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Kols - kronisk obstruktiv lungesykdom

Kols - kronisk obstruktiv lungesykdom

Kols skyldes vanligvis langvarig røyking, ved at slimhinnene i luftveiene blir betente over lang tid. Det kan føre til langvarig hoste, tung pust ved anstrengelser, og slim fra lungene med oppspytt.

I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

  • innsnevring av luftveiene​
  • færre luftblærer (emfysem)
  • økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Les mer om Kols - kronisk obstruktiv lungesykdom (helsenorge.no)

Innledning

Behandlingsforløpet skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging hos deg med kols.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning. Henvisningen vurderes av overlege ved Lungemedisinsk avdeling. Når henvisningen er vurdert, får du innkalling til utredning.  Alvorlighetsgrad  av dine plager er avgjørende for når du får legetime.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde:
- pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer
- beskrivelse av pasientens diagnose og av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt)
- beskriv pasientens eventuelle røykevaner
 

Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig.
- Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
- Hvilken effekt hadde tiltakene?
- Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?

I tillegg ønskes det beskrevet:
- varighet av tilstanden det ønskes utredning/rehabilitering for
- en oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges
- om pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
• Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
• hva har tilkommet av nytt funksjonstap?
• opplysninger om trygd- og arbeidsstatus
- eventuelt hvorfor behandling i kommunehelsetjenesten eller sykehusets lærings- og mestringstilbud ikke er et alternativ til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
- pasientens behov for personhjelp i ulike daglige funksjoner, samt mobilitet.
- arbeid/utdanningsstatus og eventuelle ytelser fra Nav
- hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen? (opptrening/rehabilitering er for uspesifikt)


Pasienter som henvises for rekonvalesens/avlastning, blir vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (ref: prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering).
 
Ref. § 8 i forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. «Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten, før habilitering og rehabilitering settes i gang».

Kriterier for ikke/rett/avslag bygger blant annet på:
- prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering
- prioriteringsveileder for lungesykdommer
- der henvisningen ikke har et klart formulert mål/hensikt med oppholdet og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon
- hatt gjentatte opphold tidligere og det fremkommer ikke ny problematikk/forverring i tilstand/funksjon i henvisningen.

Fyll ut dato, sted og henviser sin signatur. Legg ved et direkte telefonnummer til henviser, slik at vi kan nå henvisende instans ved eventuelle spørsmål. 

​

Utredning

Diagnosen kols stilles ut i fra sykehistorie, symptomer og resultater av legeundersøkelser.

Diagnose kan bekreftes med følgende undersøkelser:

Les mer om Pusteprøve/spirometri

Pusteprøve/spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand. Lungefunksjonsprøven måler hvor mye luft du maksimalt får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF)

  1. Før

    For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du:

    • unngår å spise et større måltid1 time før undersøkelse

    • unngår bruk av tobakk undersøkelsesdagen

    • ikke anstrenger deg like før undersøkelse (1 time)

    • blir målt og veid før undersøkelsen

    Hvis mulig - unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin:

    • 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.

    Eventuelle inhalasjonssteroider kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.

    Dersom du føler deg dårlig, kan du ta dine luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. Viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

    Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

  2. Under

    Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tidenforklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

    Hvis du er tungpustet kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da servi om pusten forbedres etter at du har fåttluftveisutvidende medisiner.

  3. Etter

    Når testen er gjennomført flere ganger, er det registrert informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og kommenterer undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Noen kan bli svimmel og synes det er ubehagelig og noen kan få litt hoste av undersøkelsen.

Gå til Pusteprøve/spirometri

Avdeling
Granheim lungesykehus
Sted
Granheim (rehabilitering)
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Røntgen lunger (thorax)

Røntgen lunger (thorax)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Blodprøve - arteriell blodgass

Blodprøve - arteriell blodgass

Arteriell blodgass er en blodprøve som forteller mye om dine lungers funksjon og som viser balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet ditt.

Vanligvis tar viblodprøver fra en vene, mendenne blodprøven er litt spesiell i og med atvi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest tarvi blodprøven fra pulsåren som ligger i håndleddet.

  1. Før

    Blodprøve av arteriellblodgass krever ingen forberedelser.

  2. Under

    For at legen skal treffe pulsåren din med nålen, kjenner legenmed to fingre påundersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene. Vi stikkernåleninn i pulsåren og fyllersprøyten med blod.

    Når ønsket mengde blod er fylt opp, fjerner vinålen og du fåren kompresjonstape på stikkstedet.

  3. Etter

    For å stoppe blødningen setter vi påen kompresjonstape over stikkstedet.

    I enkelte tilfellerer det behov for at lege/sykepleier holderkompresjon over stikkstedet en stund hvis det ikke slutter å blø. Dette gjelder spesielt personer som gårpå blodfortynnende medisiner.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Gå til Blodprøve - arteriell blodgass

Les mer om Gangtest

Gangtest

Gangtest måler hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i 6 minutter. Testen er et godt mål for din allmenne funksjonstilstand. Det måles oksygeninnhold i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter test.

  1. Før

    • Du skal væreuthvilt
    • Bruk dine fastemedisiner -som du gjør til vanlig.
    • Brukerdu luftveisutvidende medisiner, skal dette tas før testen.
    • Du blir spurt om grad av tungpusthet
    • Dukan bruke dine vanlige ganghjelpemidler, som f.eks. rullator
    • Brukerdu oksygenutstyr til vanlig, så kan dette brukes under testen
    • Duskal sitte på en stol å slappe av noen minutter før gangtesten

  2. Under

    • Du skal gå i oppmålt lengde, frem og tilbake i 6 minutter, så langt som du klarer å gå på denne tiden.

    • Duskal ikke snakke når du utfører testen

    • Under testen gårdu med etpulsoksymeterpå fingeren(måler oksygeninnhold og puls)

    • Du har lov til å senke farten, stoppe og eventuelt sette deg ned hvis du har behov for det.

  3. Etter

    • Duskal sitte å hvile på en stol noen minutter etter gangtesten
    • Du får spørsmålom graden av tungpusthet
    • Resultatet av testen vurderes av lege

Gå til Gangtest

Avdeling
Granheim lungesykehus
Sted
Granheim (rehabilitering)

Behandling

Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer. 

Ved stabil kols følges du opp av fastlegen din 1 - 2 ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du vil få medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.

Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Behandling må da startes straks. De fleste pasienter kan få behandling under oppfølgelse av sin fastlege.  Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

  • Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
  • Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan gis ved tegn på lungesvikt.

Oppfølging

Pasienter som har vært innlagt på sykehuset på grunn av kolsforverring, bør få kontroll hos fastlege innen 2 - 4 uker etter utskrivelse. Ved stabil kols følges pasienten opp av sin fastlege en til to ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Noen av pasientene følges opp av lege ved poliklinikk eller privat spesialist.

Lungerehabilitering kan også være aktuellt for enkelte. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning. Flere yrkesgrupper er involvert, som feks. lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut mm. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kurs og opplæring

  • Kols

    Målgruppe for kurset er du som har KOLS, uavhengig av sykdomsgrad. Vi oppfordrer deg til å ta med en pårørende som du ønsker skal lære mer om din diagnose, for å forstå din situasjon bedre.

Kontaktinformasjon

Transport

Offentlig transport

​Nærmeste busstopp er Granheim (Gausdal).

Informasjon om rutetider

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Veibeskrivelse

​Granheim lungesykehus ligger i tettstedet Follebu i Gausdal kommune, om lag 15 km nord-vest for Lillehammer.​

Fra Oslo​:
Følg E6 til Lillehammer og ta av mot Gausdal like nord for Lillehammer. Følg riksveg 255 cirka 10 km til Follebu. Granheim lungesykehus ligger til venstre like før Follebu sentrum.

Fra Trondh​​​eim:
Følg E6 til Tretten. Ta til venstre i Tretten sentrum. Følg riksveg 254 til Gausdal. Det er cirka 20 km fra Tretten til Follebu. Granheim lungesykehus ligger til høyre like etter Follebu sentrum.​

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Bibliotek

​​Granheim har et lite, men godt utstyrt bibliotek, hvor du kan låne bøker, musikk og lydbøker og har tilgang til en PC tilknyttet internett. Biblioteket ligger ved siden av salongen og er alltid åpent, men ikke alltid betjent. Ta kontakt med pleiepersonalet eller resepsjonen hvis du lurer på noe når det ikke er betjening til stede.​

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

​Granheim legger vekt på sunn og god mat. Det blir gitt generell veiledning i kosthold for deg som skal opp i vekt. Det er også tilrettelagt spesialkost for de som trenger det.

Kjøkkenet tilbyr åpen kantine hele døgnet for selvbetjening.

Det tilbys fire måltider på hverdager: 

  • Klokka 08.30
  • Klokka 11.30
  • Klokka 15.00
  • Klokka 18.30

Det tilbys tre måltider på helg/helligdager:

  • Klokka 08.15
  • Klokka 15.00
  • Klokka 18.30​

Pårørende kan kjøpe mat i kantina ved å kontakte personalet når den er betjent i forbindelse med måltidene.

Poliklinikk og andre ressurser

Granheim lungesykehus har egen poliklinikk for lungesykdommer. Den utreder og avklarer behandling og medisinering. Her kan du også få tilbud om individuell opplæring i sykdomsmestring, egenkontroll, riktig bruk av inhalasjonsmedisiner og råd for røykavvenning. I tillegg har vi en egen sykepleierstyrt poliklinikk under tilsyn av lege.

Nærhet og samarbeid med sykehuset i Lillehammer gir tilgang til spesiallaboratorier, andre legespesialister, medisinsk avdeling og intensivavdeling. Det er trygghet om det oppstår behov for øyeblikkelig hjelp.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Vi har opplegg med daglig gruppetrening på to ulike funksjonsnivå. Det veiledes i egentreningsprogram og du blir fulgt opp individuelt.

Treningstilbudet omfatter trening av utholdenhet, styrke og bevegelighet. Det er individuell veiledning i egendrenasje og pustemestring.

Granheim har treningssal med forskjellige apparater og utsyr, terapibasseng og fine turmuligheter ute i eget friområde. Uteområdet blir også brukt til trening så det er viktig å ha med klær og sko til utebruk hele året. Vi har gåstaver, sykkel og spark til utlån.

I tillegg til tilrettelegging og hjelp på arbeidsstua, står aktivitørene for arrangementer i og utenfor huset, som hyggekvelder, handleturer og dagsturer i nærområdet.

Tilbud og undervisning

​Avhengig av hvilket opphold du er på, vil du kunne få tilbud om:

  • oppfølging av lungelege/lege
  • trening
  • samtalegruppe
  • røykeavvenning
  • avspenning
  • kostveiledning
  • undervisning/veiledning
  • sosionomtjeneste
  • ergoterapitjeneste
  • samtale med psykiatrisk sykepleier

Faggrupper underviser i ulike temaer:

  • lungesykdommer
  • behandling av lungesykdommer
  • trening med lungesykdom
  • mestring av tung pust og drenasjeteknikker
  • bruk av inhalasjonsmedisiner
  • kronisk lungesykdom og psykisk helse
  • kosthold
  • aktiviteter i dagliglivet, energibesparende metoder
  • rettigheter innen Nav og kommunale tjenester

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Sist oppdatert 28.09.2020
Fant du det du lette etter?