HELSENORGE
Granheim lungerehabilitering

Kols

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Innledning

Behandlingsforløpet skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging når du får en kols-diagnose.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser deg til utredning. Henvisningen blir vurdert av overlege ved Lungemedisinsk avdeling. Alvorlighetsgraden av dine plager er avgjørende for hvor fort du får legetime.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må i​​nneholde: 

  • pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer 
  • beskrivelse av pasientens diagnose og av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt) 
  • beskriv pasientens eventuelle røykevaner 

Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig.

  • Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten? 
  • Hvilken effekt hadde tiltakene? 
  • Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige? 

I tillegg ønskes det beskrevet:

  • varighet av tilstanden det ønskes utredning/rehabilitering for 
  • en oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges 
  • om pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose? 
    • Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet? 
    • hva har tilkommet av nytt funksjonstap? 
  • opplysninger om trygd- og arbeidsstatus 
  • eventuelt hvorfor behandling i kommunehelsetjenesten eller sykehusets lærings- og mestringstilbud ikke er et alternativ til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 
  • pasientens behov for personhjelp i ulike daglige funksjoner, samt mobilitet. 
  • arbeid/utdanningsstatus og eventuelle ytelser fra Nav 
  • hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen? (opptrening/rehabilitering er for uspesifikt)

Pasienter som henvises for rekonvalesens/avlastning, blir vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (ref. prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering). 

Ref. § 8 i forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator:

«Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten, før habilitering og rehabilitering settes i gang». 

Kriterier for ikke/re​tt/avslag bygger blant annet på: 

  • prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering 
  • prioriteringsveileder for lungesykdommer 
  • der henvisningen ikke har et klart formulert mål/hensikt med oppholdet og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon 
  • hatt gjentatte opphold tidligere og det fremkommer ikke ny problematikk/forverring i tilstand/funksjon i henvisningen.

Fyll ut dato, sted og henviser sin signatur. Legg ved et direkte telefonnummer til henviser, slik at vi kan nå henvisende instans ved eventuelle spørsmål. 

Utredning

Diagnosen kols blir stilt ut i fra sykehistorie, symptomer og resultater av legeundersøkelser.

Vi kan bekrefte diagnosen med følgende undersøkelser:

Les mer om
Les mer om
Les mer om EKG, Granheim

EKG, Granheim

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Gå til EKG

Sted
Granheim (rehabilitering)
Les mer om
Les mer om Blodprøve - arteriell blodgass

Blodprøve - arteriell blodgass

Arteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.

  1. Før

    Blodprøve av arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Legen vil først kjenne med to fingre på undersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene dine. Deretter blir nålen stukket inn i pulsåren og sprøyten fylles med blod.

    Etterpå fjerner vi nålen og du får en kompresjonstape på stikkstedet.

  3. Etter

    I enkelte tilfeller kan det ta litt tid før det slutter å blø. Dette gjelder spesielt dersom du går på blodfortynnende medisiner. Da vil legen eller sykepleieren holde en kompresjon over stikkstedet til blødningen stopper.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Gå til Blodprøve - arteriell blodgass

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer. 

Ved stabil kols blir du fulgt opp av fastlegen din en til to ganger per år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du får medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.

Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tung pust, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Vi må da starte behandling straks. De fleste pasienter kan få behandling under oppfølging av fastlegen.  

Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

  • Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
  • Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan bli gitt ved tegn på lungesvikt.

Oppfølging

Pasienter som har vært innlagt på sykehuset på grunn av kolsforverring, bør få kontroll hos fastlege innen 2 - 4 uker etter utskrivelse. Ved stabil kols blir du fulgt opp av fastlegen din en til to ganger per år, avhengig av alvorlighetsgrad. Noen pasienter blir fulgt opp av lege ved poliklinikk eller privat spesialist.

Lungerehabilitering kan også være aktuelt for enkelte. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning. Flere yrkesgrupper er involvert, som for eksempel lege, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.

Kontaktinformasjon

Transport

Offentlig transport

​Nærmeste busstopp er Granheim (Gausdal). 

Informasjon om rutetider (entur.no)

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

Pasientreiser

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser på helsenorge.no

Veibeskrivelse

Seksjon lungerehabilitering, Granheim ligger i tettstedet Follebu i Gausdal kommune, om lag 15 km nord-vest for Lillehammer.​ 

Fra Oslo​​​​

Følg E6 til Lillehammer og ta av mot Gausdal like nord for Lillehammer. Følg riksveg 255 cirka 10 km til Follebu. Granheim lungesykehus ligger til venstre like før Follebu sentrum. 

Fra Trondh​​​​​​eim

Følg E6 til Tretten. Ta til venstre i Tretten sentrum. Følg riksveg 254 til Gausdal. Det er cirka 20 km fra Tretten til Follebu. Granheim lungesykehus ligger til høyre like etter Follebu sentrum.​

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Vi legger vekt på sunn og god mat. Vi legger også til rette for de som trenger spesialkost. Du får fire måltider per dag. 

Poliklinikk og andre ressurser

Seksjonen har egen poliklinikk for lungesykdommer med personell fra flere faggrupper. Den utreder og avklarer behandling og medisinering. Her kan du få tilbud om individuell opplæring i sykdomsmestring, egenkontroll, riktig bruk av inhalasjonsmedisiner og råd for røykavvenning. 

Nærhet og samarbeid med sykehuset i Lillehammer gir tilgang til spesiallaboratorier, andre legespesialister, medisinsk avdeling og intensivavdeling.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Seksjonen har opplegg med daglig gruppetrening. Vi veileder deg i egentreningsprogram, og følger deg opp individuelt. 

Treningstilbudet omfatter trening av utholdenhet, styrke og bevegelighet. Det er individuell veiledning i egendrenasje og pustemestring. 

Vi har treningssal med forskjellige apparater og utsyr, terapibasseng og fine turmuligheter ute i eget friområde. Uteområdet blir også brukt til trening så det er viktig å ha med klær og sko til utebruk hele året.

Tilbud og undervisning

Tilbud som kan gis til pasien​​​ter:

  • oppfølging av lungelege/lege

  • trening

  • samtalegruppe

  • røykeavvenning

  • avspenning

  • kostveiledning

  • undervisning/veiledning

  • sosionomtjeneste

  • ergoterapitjeneste

  • samtale med psykiatrisk sykepleier

Vil tilbyr undervisning til våre pasi​​enter innen temaene:

  • lungesykdommer

  • behandling av lungesykdommer

  • trening med lungesykdom

  • mestring av tung pust og drenasjeteknikker

  • bruk av inhalasjonsmedisiner

  • kronisk lungesykdom og psykisk helse

  • kosthold

  • aktiviteter i dagliglivet, energibesparende metoder

  • pasientrettigheter, økonomiske refusjoner og kommunale tjenester

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?