Leverkreft

Behandlingsprogram,

Denne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.

 

 

Les mer om Leverkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Leverkreft

Leverkreft kan være vanskelig å oppdage. Symptomer på kreft i leveren kan være vage i begynnelsen og bli mer tydelig først når svulsten har nådd en betydelig størrelse.

​Symptomer på leverkreft

Symptomene kan være vage i begynnelsen og bli mer tydelig først når svulsten har nådd en betydelig størrelse. Symptomene er

  • stor mage
  • smerter
  • kvalme
  • nedsatt allmenntilstand
  • feber 
  • gulsott 
  • hovne ankler

Nedsatt allmenntilstand som dårlig appetitt, vekttap, slapphet/trøtthet og en generell følelse av å være syk, er et typisk sykdomstrekk ved denne diagnosen.

Smerter eller ubehag

Smerter eller diffust ubehag fra øvre del av magen på høyre side kan du føle ved at du merker leveren øverst i magen, og kanskje kjenner kuler eller en tyngdefornemmelse fra området rundt leveren. Akutte smerter og smerter i høyre skulder kan også forekomme, da den forstørrede leveren stimulerer nervene under mellomgulvet.

Gulsott

Gulsott er et symptom som kan oppstå ved leverkreft, og skyldes en avklemming av gallegangene. Dette medfører at bilirubin ( som er et gallefagrestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende og urinen kan bli mørk.

Stor mage

Stor mage kan skyldes at leveren i seg selv har blitt større på grunn av den voksende kreftsykdommen eller væskeansamling (ascites) i bukhulen. Grunnen til væskeansamlingen er at leveren har vokst, og dette gjør at blodårene i leveren blir klemt sammen. Presset dette medfører gjør at det lekker væske fra blodårene og over i magen. 

Ulike former for leverkreft

Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er spredningssvulster (metastaser) fra tykktarms- eller endetarmskreft​. Da kan sykdomsbildet være dominert av symptomer fra hovedsvulsten.

Leverkreft deles inn i Hepatocelluært karsinom og Kolangiokarsinom. Hepatocellulært karsinom utgår fra levercellene og kolangiokarsinom fra gallegangsepitel (som vil si cellevev som dekker gallegangene). Primær leverkreft forekommer sjeldent i Norge, men hepatocellulært karsinom er den vanligste kreftformen i leveren.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.​

Les mer om Leverkreft (helsenorge.no)

Innledning

Diagnostisering og oppfølging (stråleterapi, cellegift og medikamentell behandling) utføres i Sykehuset Innlandet, med enkelte unntak. Kirurgiske inngrep utføres ved regionalt sykehus (OUS, Ahus eller St. Olavs hospital).

Kjente risikofaktorer for leverkreft er: 

  • Virus hepatitt B og C
  • Kronisk alkoholkonsum 
  • Levercirrhose (skrumplever) 
  • Påvirkning av visse gifter som for eksempel aflatoksin 
  • Det er også diskutert om sykelig overvekt kan føre til utvikling av leverkreft. I land med høy forekomst av virushepatitt er leverkreft svært vanlig og i enkelte land i Asia den vanligste dødsårsak.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsadresser:

SI Elverum

Elektronisk
HER-id 100219
Sykehuset Innlandet
Kirurgi Hamar

Post
Sykehuset Innlandet Hamar
Postboks 4453
2326 Hamar

SI Gjøvik

Elektronisk
HER-id 100202
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Gjøvik

Post
Sykehuset Innlandet Gjøvik
Medisinsk kontor
Kyrre Grepps gate 11
2819 Gjøvik

SI Lillehammer

Elektronisk
HER-id 94031
Sykehuset Innlandet
Kirurgi Lillehammer   

Post
Sykehuset Innlandet Lillehammer
Postboks 990
2629 Lillehammer

SI Kongsvinger

Elektronisk
HER-id 100248
Sykehuset Innlandet
Generell kirurgi Kongsvinger  

Post
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Postboks 901
2226 Kongsvinger

SI Tynset

Elektronisk
HER-id 100266
Sykehuset Innlandet
Kirurgi Tynset 

Post
Sykehuset Innlandet Tynset
Postboks 40
2501 Tynset

1. Utredning

Diagnosen stilles først og fremst ved hjelp av bildediagnostisk som CT, MR eller ultralydundersøkelse. Disse undersøkelsene er nå så sikre at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig å bekrefte diagnosen med en vevsprøve (biopsi). Det er også vanlig å ta blodprøver for å måle markører som alpha-føtoprotein, som er forhøyet i cirka 50% av tilfellene.

Les mer om  Blodprøve

Blodprøve

 

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

 

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

 

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

 

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Blodprøve
Les mer om  Ultralydundersøkelse


Les mer om  CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

 

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

 

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

 

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT-undersøkelse
Les mer om  MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

 

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

 

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse

 

2. Behandling

Alle tilfeller av leverkreft blir drøftet i et tverrfaglig team der behandlingsopplegget for hver enkelte pasient blir nøye vurdert. Teamet består av spesialister innen kirurgi og transplantasjon.

Leverkreft er en alvorlig sykdom.  Først vil det bli foretatt en vurdering om svulsten(e) kan fjernes ved operasjon eller transplantasjon.

Hvis ikke svulsten(e) kan fjernes ved kirurgi, kan det være aktuelt å utføre kjemoembolisering. Ved denne behandlingen føres et kateter fra lysken via hovedpulsåren og leverpulsåren til de områdene hvor svulsten(e) sitter. Behandlingen kalles for TACE (transarteriell kjemoembolisering).


Hos noen pasienter kan RFA (radiofrekvensablasjon) være aktuelt. Ved denne teknikken brennes svulsten bort. Dette forutsetter at svulsten ikke er over 4 cm. 

I noen tilfeller vil bare cellegift være aktuelt.


 

3. Oppfølging

Avhengig av hvor langt sykdommen er kommet, vil overlevelsen etter at behandlingen har startet, variere for den enkelte pasient. For mange kan 5-års  overlevelse være godt over 50%, mens ved avansert sykdom vil leveutsiktene være begrenset.

 

 
 
 
 
 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Som regel gir leverkreft til å begynne med få symptomer. Av og til oppdages forhøyete leverfunksjonsprøver ved rutineundersøkelser og fører til at man påviser  svulst i leveren. Symptomer kommer oftest senere. Disse kan først være mer allmenne, som dårlig matlyst, vekttap og redusert allmenntilstand. Ubehag under høyre costalbue (ribbensbue) eller i epigastriet (delen av buken mellom navlen, brystbeinet, og ribbensbuene), eventuelt en følbar kul i øvre del av buken kan også forekomme.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinatorer ved leverkreft:

SI Hamar            
Jorun Hjelle
Telefon: 62 53 73 81

SI Gjøvik
Ingvill Bugge
Telefon: 61 15 75 62

SI Kongsvinger
Helena Nordström
Telefon: 62 88 70 32

Berit Moen Rusten
Telefon: 480 00 372

SI Lillehammer 
Jorun Fossmo
Telefon: 61 27 23 80

SI Kongsvinger 
Helena Nordstrøm
Mobil: 481 00 3 72
Telefon: 62 88 70 32

SI Lillehammer

Kirurgi:
Trine Gundersen
Telefon: 61 27 23 80
Mobil: 917 50 736

Medisin:
Anne Mari Råbøl
Telefon: 480 18 345

SI Tynset
Tina U. Eggen
Telefon: 477 19 838

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.