Livmorkreft

Behandlingsprogram,

Livmorkreft er kreftsykdom som har startet i livmorkroppen, og må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som rammes av livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. Livmorkreft behandles primært med operasjon.

Les mer om Livmorkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Livmorkreft

Livmorkreft må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som rammes av livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse.

Symptomer på livmorkreft

  • blødning fra livmoren via skjeden etter overgangsalder
  • rikelig med utflod
  • hos yngre kvinner, før overgangsalder: blødninger mellom menstruasjoner eller ekstra kraftig menstruasjon

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Livmorkreft (helsenorge.no)

Innledning

Diagnostisering og oppfølging (stråleterapi, cellegift og medikamentell behandling) utføres i Sykehuset Innlandet, med enkelte unntak. Kirurgiske inngrep utføres ved regionalt sykehus (OUS, Ahus eller St. Olavs hospital).

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft er en betegnelse for et tilrettelagt forløp innen ulike typer kreftsykdommer. Formålet er å sikre at undersøkelser og behandling blir igangsatt så hurtig som mulig.

Pakkeforløp for kreft angir at du bør være utredet innen 16 kalenderdager fra sykehuset har mottatt henvisning fra legen din. Noen pasienter vil oppleve at utredningen tar kortere tid. Du bør ha mottatt en innkalling med tidspunkt for undersøkelsene innen den tiden. Hvis ikke bør du henvende deg til den aktuelle sykehusavdeling.

Henvisning og vurdering

Legen henviser deg til behandling ved sykehuset. Årsaken til dette er at du enten har symptomer eller det er utført undersøkelser som gir mistanke om at det kan foreligge en kreftsykdom.

Legen din vil informere deg om hvilke funn/symptomer du har som gir mistanke om kreft.

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsadresser:

SI Elverum

Elektronisk
HER-id 100179
Sykehuset Innlandet
Fødselshjelp og kvinnesykdommer, Elverum

Post
Sykehuset Innlandet Elverum
Gynekologisk avdeling
Postboks 407
2418 Elverum

SI Gjøvik

Elektronisk
HER-id 100203
Sykehuset Innlandet
Fødselshjelp og kvinnesykdommer, Gjøvik

Post
Sykehuset Innlandet Gjøvik
Gynekologisk kontor
Kyrre Grepps gate 11
2819 Gjøvik

SI Kongsvinger

Elektronisk
HER-id 100254
Sykehuset Innlandet
Fødselshjelp og kvinnesykdommer, Kongsvinger

Post
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Postboks 901
2226 Kongsvinger

SI Lillehammer

Elektronisk
HER-id 97727
Sykehuset Innlandet
Kvinneklinikken Lillehammer

Post
Sykehuset Innlandet Lillehammer
Postboks 990
2629 Lillehammer

1. Utredning

Følgende undersøkelser kan være en del av din utredning:

Gynekologisk undersøkelse

CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

 

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

 

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma, og sukkersyke (diabetes). Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

 

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT-undersøkelse

MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

 

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

 

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse

 

Eventuelt

PET-undersøkelse

PET-undersøkelse

F18-FDG PET er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av radioaktivt merket sukker. Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer.

Sykehuset Innlandets tilbud om PET-skanning er ambulerende. PET-bussen rullerer mellom SI Elverum og SI Lillehammer. PET-skanning tilbys onsdager ved sykehuset i Elverum og torsdager ved sykehuset i Lillehammer.

1. Før

Forberedelser før undersøkelsen:

  • Du skal ikke ha noen form for fysisk trening siste 24 timer før undersøkelsen.

  • Du må holde deg varm og ikke fryse de siste 24 timene før undersøkelsen.

  • Faste minimum 6 timer før oppmøte, men du skal drikke minst 0,5 liter temperert vann (ikke kaldt!).

  • Medisiner kan tas som normalt. NB: ved diabetes gjelder spesielle forholdsregler, ta derfor kontakt med oss.

  • Ta med liste over faste medisiner du tar.

Gi beskjed dersom du har:

  • astma/allergier

  • diabetes

  • er forkjølet eller har nylig oppstått infeksjon

  • har nylig fått cellegift/strålebehandling

  • er gravid/mulig gravid, eller ammer

2. Under

Undersøkelsen innebærer at du må få en venekanyle (venflon) i armen din, og det radioaktive stoffet settes inn via denne. Etter injeksjon skal du ligge i ro uten å snakke, lese eller holde på med telefonen i ca. 45 minutter. Dette er for at opptaket av stoffet skal bli optimalt. Hvis du har med deg pårørende til denne undersøkelsen, må den/de forlate undersøkelsesarealene når det radioaktive stoffet er satt.

Bildetakingen starter 60 minutter etter injeksjonen, og tar vanligvis 30 - 50 minutter.

3. Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem. Vi anbefaler ikke nærkontakt med små barn/gravide de første timene etter at du har fått en injeksjon av et radioaktivt stoff.

Vær oppmerksom

Mengden radioaktivt stoff er liten og gir svært sjelden bivirkninger. 

Oppmøte

Har du spørsmål vedrørende undersøkelsen eller oppmøtested, ta kontakt med det stedet du er henvist til.

Besøksadresse
SI Elverum
SI Lillehammer
PET-undersøkelse

 

Kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.

2. Behandling

Den vanligste behandlingsformen for livmorkreft er operasjon. Både livmoren, eggstokkene og egglederne fjernes. Ofte fjernes også lymfeknuter i bekkenet. Operasjon ved livmorkreft kan skje enten ved åpen kirurgi eller ved robotassistert kikkhullskirurgi.

Gynekologisk kreft - åpen kirurgi

Gynekologisk kreft - åpen kirurgi

Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle

1. Før

Forberedelser til operasjon

Du må komme fastende (fra midnatt) og nydusjet til avdelingen. Her blir du tatt imot av sykepleier  og lagt i en seng som er klargjort for operasjon. Anestesilege gir deg beroligende medisiner.

Alle smykker, neglelakk, ringer, armbåndsur og piercing er tatt av – også giftering.

2. Under

For mange pasienter medfører den kirurgiske behandlingen et operasjonssår på magen. Snittet legges vanligvis nedover magen, men i noen tilfeller legges bikinisnitt, dvs. på tvers like over behåringen. Operasjonen utføres som regel i full narkose.


 

3. Etter

Når operasjonen er ferdig, skal du ligge ei stund på overvåkning. Noen pasienter kommer opp på sengepost allerede samme kveld, andre overvåkes over natta eller eventuelt lengre.  Dagen etter inngrepet gis informasjon om hva som er funnet og gjort under operasjonen. De fleste reiser hjem etter 3 – 5 dager.

Smerter

De fleste pasientene får innlagt epiduralkateter for kontinuerlig smertelindring de første 1 til 3 dagene etter operasjonen. Ellers brukes en fast grunndose med Paracet og eventuelt andre tilleggsmedisiner etter behov. På hjemreisetidspunkt er som oftest reseptfrie, smertestillende medikamenter tilstrekkelig.

Hoste/brekninger

Hvis du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde mot såret med håndflaten eller med en pute. Dette skåner såret fordi sårflatene presses sammen.

Forebygging av brokk

Du vil få praktisk veiledning i hvordan du skal reise deg opp fra sengen. Prøv å belaste bukmuskulaturen minst mulig. Stå opp fra siden.

Forebygging av blodpropp

Du vil få 1 sprøyte Klexane daglig for å unngå blodpropp. Denne behandlingen skal du ha i 2 - 6 uker etter operasjonen. Det er vanlig å få opplæring i å sette sprøytene selv, eventuelt med hjelp fra en pårørende eller hjemmesykepleie. Dersom du ikke har smerter eller andre plager, kan du være i vanlig fysisk aktivitet etter operasjonen med noen unntak (se under).

Sår øverst i skjeden

Dersom hele livmoren er fjernet, vil det være et sår øverst i skjeden. Det er vanlig å blø litt fra skjeden noen dager etterpå, og en ukes tid etter operasjonen kan dette øke på da sårskorpene øverst i skjeden løsner. Dersom blødningen blir kraftigere enn en menstruasjon, bør du kontakte ditt lokalsykehus. Unngå karbad, svømmebasseng, samleie og bruk av tampong de første 2 - 4 ukene etter operasjonen.

Operasjonssår

Det vanligste er at det ytre, synlige såret blir stiftet sammen med metallstifter, såkalte agraffer. Agraffene fjernes etter 5 –10 dager hos fastlegen din. Bandasjene fjernes dagen etter operasjonen. Dersom såret er tørt er det ikke nødvendig å legge på ny bandasje.

Mat og drikke

Det gis intravenøs væske via venekanyler under og etter operasjonen. Du kan drikke og spise allerede på operasjonsdagen, så lenge du ikke føler deg kvalm. Det kan være lurt å starte med lettkost som ristet loff, havresuppe og lignende.

Trening/løft

Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4 – 6 uker etter operasjonen. Unngå for eksempel tunge løft av bæreposer/ved, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du greier å løfte på strak arm, er greit.

Hvis du har små barn og er avhengig av å løfte dem, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling ved hjelp av armmusklene. Bruk lårmusklene når du må hente noe fra gulvet.

Såre slimhinner

Noen opplever at slimhinnene i underliv og urinrør blir tørre og såre dersom eggstokkene er fjernet (gjelder kvinner før overgangsalder). Glidemiddel fås kjøpt reseptfritt på apoteket til bruk ved samleie. Alternativt kan du spørre legen om muligheten for hormonbehandling.

Svar på prøver

Det som fjernes under inngrepet, blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret foreligger vanligvis etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet. Det vil også bli gitt informasjon om du skal ha tilleggsbehandling som cellegiftbehandling og/eller strålebehandling.

Sykmelding

Du får sykmelding ved hjemreise. Lengden på sykmeldingen avhenger av størrelsen på inngrepet og forventet rekonvalesenstid. Fastlegen din ordner med forlengelse ved behov.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med sykehuset dersom du innen to uker får:

  • Tiltagende magesmerter
  • Feber over 38 grader
  • Rikelig væske fra såret
  • Andre uforklarlige smerter eller ubehag
  • Det oppstår uvanlig blødning fra skjeden, store mengder

 

 

Gynekologisk kreft - kikkhullskirurgi

Gynekologisk kreft - kikkhullskirurgi

Ved robotassistert kikhullskirurgi får du 5 små snitt på magen, dette er inngangsportene for de instrumentene vi bruker. Man gjør så operasjon og fjerner livmor, eggstokker og eventuelt lymfeknuter i bekkenet. Det skal er fjernet taes ut via skjeden din. Fordelen med kikhullskirurgi sammenliknet med vanlig operasjon  er at du får mindre arr på magen, mindre smerter, kortere sykmeldingstid, mindre risiko for sammenvoksninger og kortere liggetid på sykehus etter operasjonen.

 

1. Før

Før operasjonen vil du bli kalt inn til en forundersøkelse. Dette er for at du skal få tilstrekkelig informasjon og for at vi skal kunne planlegge inngrepet som skal gjøres. Vi gjør her en generell undersøkelse av hjerte og lunger, samt en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. I forbindelse med denne undersøkelsen får du også snakke med en anestesilege. Du vil få beskjed om nødvendige forberedelser.

Det er viktig at du har med deg en oppdatert liste over de medisinene du bruker til denne forundersøkelsen.

Før operasjonen må du være fastende. Det betyr at du ikke kan spise noe etter midnatt kvelden før operasjonen. Du kan drikke litt vann inntil 2 timer før operasjonen. Du vil ved forundersøkelsen få beskjed om hvordan du skal forholde deg til dine medisiner før operasjonen.

På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier og lagt i en seng som er klargjort for operasjon. Du får beroligende tabletter før du kjøres ned til operasjon.

Alle smykker, neglelakk, ringer, armbåndsur og piercing er tatt av – også giftering.

 

2. Under

Inngrepet utføres i full narkose. Det lages et snitt i navlen, og bukhulen fylles med gass for å få bedre oversikt. Laparoskopet, som er et tynt rør eller en slags ”kikkert” med videotilknytning, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via en tv-skjerm kan man inspisere bukhulen, livmoren, eggstokker og eggledere. Når man skal operere, trenger man flere hjelpeinstrumenter, man lager derfor flere snitt nedenfor og til siden for navlen. Dersom livmor skal fjernes, gjøres dette noen ganger via skjeden.

Iblant kan det være vanskelig å gjennomføre operasjonen via laparoskop. Det vil da eventuelt i samme narkose bli skiftet over til en vanlig operasjon, laparotomi. Du må da regne med å være på sykehuset noen flere dager. Muligheten for å endre operasjonsmetode under operasjonen er noe vi avklarer med deg på forhånd, før operasjonen starter.

3. Etter

Du ligger på overvåkning i noen timer etter operasjonen. Du kan drikke og eventuelt spise på operasjonsdagen, avhengig om du føler deg kvalm. Før hjemreise vil du få informasjon om hva som er funnet og gjort under operasjonen. Ofte reiser en hjem dagen etter operasjonen, men iblant kan det bli nødvendig å ligge på avdelingen lenger. Litt blødning fra skjeden er vanlig.

De første dagene kan du føle deg oppblåst i magen og eventuelt ha vondt i skuldrene. Dette er irritasjon fra gassen som ble satt inn i bukhulen under operasjonen. Kan som oftest lindres med reseptfrie, smertestillende medikamenter.

Dersom livmoren er fjernet, må du på grunn av operasjonssåret i skjeden unngå karbad, svømmebasseng, bruk av tampong og samleie de første 2 - 4 ukene. Dersom du ikke har smerter eller andre plager kan du være i vanlig fysisk aktivitet etter operasjonen.

Sårene på magen er lukket med metallstifter (agraffer) eller selvoppløselig tråd. Agraffene fjernes etter 3-7 dager hos fastlegen din. Bandasjene skiftes dersom de blir våte eller gjennomtrukket av blod.

Dersom noe er fjernet under inngrepet, sendes det til mikroskopisk undersøkelse. Svarene foreligger vanligvis etter noen uker. Du vil kontaktes per telefon eller brev, og fastlegen din får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Du får sykemelding ved hjemreise. Lengden på sykemeldingen avhenger av størrelsen på inngrepet og forventet tid du trenger på å komme deg etter operasjonen. Sykmeldingen kan forlenges av fastlegen din ved behov.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med sykehuset dersom du innen 14 dager får:

  • Tiltagende magesmerter
  • Feber over 38 grader
  • Andre uforklarlige smerter eller ubehag
  • Det oppstår uvanlig blødning fra skjeden, store mengder
Etter operasjonen blir det som er fjernet undersøkt. Hvis denne undersøkelsen viser at du tilhører en lavrisikogruppe, vil du vanligvis ikke ha behov for mer behandling. Dersom kreftcellene er mer aggressive, eller svulsten har vokst mer enn halvveis inn i livmorveggen, tilhører du høyrisikogruppen. Det samme gjelder hvis sykdommen har spredt seg utenfor livmoren din. Er du i denne gruppen vil du som oftest bli tilbudt cellegiftbehandling etter operasjonen.

 
Dersom operasjon av en eller annen grunn frarådes, gis strålebehandling i stedet.

Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer du får som følge av kreftsykdom. I behandlingen benyttes stråling med høy energi. Det tilstrebes å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten og samtidig gir minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetsikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

2. Under

Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, og du får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.







Relevant forskning

Les om forskningsprosjektet «Bedre livskvalitet og funksjon for eldre kreftpasienter som får strålebehandling»

Strålebehandling

 

 
Mange kvinner med livmorkreft må gjennom cellegiftkurer etter operasjonen for å redusere risikoen for tilbakefall.

 
Cellegiftbehandling ved livmorkreft er vanligvis 6 cellegiftkurer som gis med 3 uker mellom hver kur. Første kur gis i de fleste tilfeller 3 - 4 uker etter operasjon.

 

 

3. Oppfølging

Kontroller etter behandling:

  • de første 2 årene: Kontroll hver 3. måned
  • fra 3. til og med 5. året: Kontroll hver 6. måned
  • etter 5 år: Kontroll årlig

Kontrollen hos legen går vanligvis ut på:

  • samtale med legen
  • generell undersøkelse med fokus på mage og lymfeknutestasjoner
  • gynekologisk undersøkelse
  • ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT undersøkelse eller gjør ytterligere utredning der det finnes nødvendig. Det kan også være aktuelt å ta vevsprøve dersom dette er mulig.


 

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinatorer ved livmorkreft:

SI Elverum
Kristin Frenningsmoen
Telefon: 62 43 83 55

SI Gjøvik
Torunn Kirkeby
Telefon: 61 15 75 90

SI Kongsvinger
Helena Nordstrøm
Telefon: 62 88 70 32

SI Lillehammer
Sølvi Henriksen
Telefon: 918 07 860

Heidi Ous
Telefon: 61 27 22 15