Lymfekreft

Behandlingsprogram,

Lymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen behandles med cellegift, immunterapi og strålebehandling.

Les mer om Lymfekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Lymfekreft

​​​Det finnes godt over 30 forskjellige typer lymfomer. Fem av disse er klassifisert som Hodgkins lymfom. Resten tilhører gruppen non-Hodgkins lymfom.

Symptomer på lymfekreft

Vanlige symptomer

  • Hovne lymfeknuter
  • Infeksjons- og blødningstendenser

Hovne lymfeknuter kan føre til hoste eller pusteproblemer fordi hovne/forstørrede lymfeknuter presser på luftveiene. Kan også føre til nedsatt nyrefunksjon der lymfeknutene setter urinledere i klem.

Tilleggssymptomer

  • smerter, avhengig av hvor sykdommen er lokalisert
  • hoste eller pustebesvær
  • krafttap
  • økt tendens til infeksjoner
  • økt blødningstendens

Spesifikke allmennsymptomer kan være nattesvette, feber og vekttap.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.​

Les mer om Lymfekreft (helsenorge.no)

Innledning

Diagnostisering og oppfølging (stråleterapi, cellegift og medikamentell behandling) utføres i Sykehuset Innlandet, med enkelte unntak. Kirurgiske inngrep utføres ved regionalt sykehus (OUS, Ahus eller St. Olavs hospital).

Ved lymfekreft er det en av immunforsvarets celler som har utviklet seg til en kreftcelle. Immunforsvarets celler sirkulerer normalt i blodet og lymfesystemet, det vil si at lymfekreftcellene i prinsippet kan finnes over alt i kroppen. De vanligste stedene man finner lymfekreft er imidlertid i lymfeknuter, beinmarg og milt.

Det vanligste symptomet på sykdommen er hovne lymfeknuter. De er mest synlige på halsen, i armhulene og i lysken.

Lymfekreft inndeles i to hovedtyper: Hodgkin lymfom (utgjør vel 10 %) og Non-Hodgkin lymfom (utgjør knapt 90 %). Det er litt flere menn enn kvinner som får påvist lymfekreft, og sykdommene kan ramme i alle aldre. Hodgkin lymfom sees imidlertid typisk hos unge voksne og Non-Hodgkin lymfom sees typisk hos de voksne eller hos eldre.

Lymfekreft er en samlebetegnelse på mange ulike sykdommer. Spesielt finnes det mange ulike typer av Non-Hodgkin lymfom. Når det gjelder Non-Hodgkin lymfom skiller man ofte mellom to hovedgrupper: De langsomtvoksende og de hurtigvoksende. 

Langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom er oftest sykdommer hvor behandling ikke kan gjøre en frisk. Men de fleste med slike sykdommer vil kunne leve godt i mange år – og få behandling i perioder. Hurtigvoksende Non-Hodgkin lymfom og Hodgkin lymfom er sykdommer hvor behandlingen i de fleste tilfeller vil ha som målsetting å gjøre en frisk, spesielt gjelder dette hos unge og voksne personer.

Henvisning og vurdering

Fastlegen undersøker deg og dine symptomer. Det tas blodprøver på legekontoret. Ved funn som gir begrunnet mistanke om lymfekreft henvises du til spesialisthelsetjenesten i et pakkeforløp for lymfekreft.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsadresser:

SI Elverum

Elektronisk
HER-id 100178
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Elverum

Post
Sykehuset Innlandet Elverum
Postboks 407
2418 Elverum

SI Hamar

Elektronisk
HER-id 100230
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Hamar

Post
Sykehuset Innlandet Hamar
Postboks 4453
2326 Hamar

SI Gjøvik

Elektronisk
HER-id 100202
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Gjøvik

Post
Sykehuset Innlandet Gjøvik
Medisinsk kontor
Kyrre Grepps gate 11
2819 Gjøvik

SI Kongsvinger

Elektronisk
HER-id 100253           
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Kongsvinger 

Post 
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Postboks 901
2226 Kongsvinger

SI Lillehammer

Elektronisk
HER-id 93918
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Lillehammer

Post
Sykehuset Innlandet Lillehammer
Medisinsk poliklinikk
Postboks 990
2629 Lillehammer

SI Tynset

Elektronisk
HER-id 100270
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Tynset

Post 
Sykehuset Innlandet Tynset
Postboks 40
2501 Tynset


Det vanligste symptomet på sykdommen er forstørrede lymfeknuter. De er mest synlige på halsen, i armhulene og i lysken.         

Forstørrede lymfeknuter mellom lungene kan av og til merkes som tung pust eller vedvarende hoste. I magen kan man noen ganger kjenne oppfyllinger, andre ganger kan man ha ubehag i mage/rygg. Noen ganger kan forstørrede lymfeknuter i lyske/bekken medføre hevelse i en fot.      

Lymfekreft i beinmargen trenger ikke å gi symptomer. Av og til kan man imidlertid se påvirkning av blodverdiene. Blodprosenten kan bli lav (gir slapphet), de hvite cellene kan bli lave eller høye (eventuelt med økt infeksjonstendens som følge) og blodplatene kan bli lave (gir lettere blødning).    

Lymfekreft kan også gi generell sykdomsfølelse, vekttap, nattesvette, feber og/eller generalisert hudkløe.    


Følgende symptomer eller funn kan gi mistanke om lymfekreft, alene eller i kombinasjon:                                              

  • Økt infeksjonstendens
  • Vedvarende feber av ukjent årsak
  • Blødningstendens
  • Blodpropp i armer/ben eller lunger
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette
  • Forstørrede lymfeknuter
  • Forstørret milt

En eller flere av følgende situasjoner gir begrunnet mistanke om lymfekreft:                                                

  • En eller flere forstørrede lymfeknuter > 2 cm uten annen forklaring
  • Påvirket allmenntilstand, spesielt nattsvette, feber og vekttap, i tillegg til forstørrede lymfeknuter
  • Pasienten som har vært undersøkt radiologisk på grunn av uklare symptomer og der disse undersøkelser gir mistanke om lymfekreft
  • Biopsi av lymfeknute eller svulst viser lymfekreft

Det skal fremgå i henvisningen hvilke faktorer som utløser begrunnet mistanke. Henvisningen sendes til sykehus med spesialistkompetanse innen hematologi/onkologi.    

Pakkeforløp for lymfom (Helsedirektoratet)                                  

1. Utredning

Ved mistanke om lymfekreft må diagnosen bekreftes ved en vevsprøve (biopsi). Dersom diagnosen blir bekreftet fører dette til videre undersøkelser ved en spesialavdeling på sykehus.

Aktuelle undersøkelser kan være for eksempel blodprøver, beinmargsprøve, CT, PET-CT og MR. Hensikten med disse undersøkelsene er å kartlegge utbredelsen av sykdommen. Den eksakte undergruppen av lymfekreften og sykdomsutbredelsen vil danne grunnlaget for behandlingen.

Utredningen fra første fremmøte på sykehus til det tas en beslutning vedrørende behandling kan variere men er vanligvis omtrent 2 uker.

Blodprøve

Blodprøve

 

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

 

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

 

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

 

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Blodprøve

Benmargsprøve fra hoftekam

Benmargsprøve fra hoftekam

Benmargsprøve er en vevsprøve som tas fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven gjøres i lokalbedøvelse.

1. Før

Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

2. Under

Du blir bedt om å legge deg på siden en behandlingsbenk. Legen finner innstikkstedet for prøvetakingen i hoftekammen. Dette markeres.

Du får lokalbedøvelse. 

Du vil kjenne litt akkurat idet sprøytespissen treffer den ytre benhinna. Når bedøvelsen har fått virke, gjøres et lite innsnitt for prøvetakningen. En nål føres inn gjennom knokkelens ytre, harde overflate, og inn til benmargen, den indre delen som er en bløt masse. Noen kan merke litt ubehag når spissen går gjennom det ytre knokkelvevet. Benmargsmateriale trekkes ut med en sprøyte.

Videre gjøres eventuelt vevsprøvetaking, hvor en sylinderformet vevsbit tas ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en hul nål. Vevsprøven tas ut, og det legges press over innstikkstedet for å stoppe eventuell blødning, før området vaskes rent og en bandasje legges over.

3. Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

Det er ikke unormalt å føle ømhet i innstikkstedet i noen dager etter inngrepet. Bandasjen kan fjernes etter noen timer.

CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

 

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

 

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

 

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT-undersøkelse

MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

 

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

 

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse

2. Behandling

Lymfekreft behandles med cellegift, immunterapi og strålebehandling. Valg av behandling avhenger av en rekke forhold, spesielt hvilken type lymfekreft pasienten har, hvilke symptomer sykdommen gir, hvor utbredt sykdommen er, og om du har andre sykdommer som påvirkes av behandlingen. 

Etter at utredningen er ferdig vil du få praktisk informasjon om behandlingen, målsettingen med behandlingen og bivirkninger av denne.

Mange med langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom trenger ikke behandling ved diagnosetidspunktet.

Cellegiftbehandling

Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer du får som følge av kreftsykdom. I behandlingen benyttes stråling med høy energi. Det tilstrebes å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten og samtidig gir minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetsikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

2. Under

Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, og du får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.







Relevant forskning

Les om forskningsprosjektet «Bedre livskvalitet og funksjon for eldre kreftpasienter som får strålebehandling»

Strålebehandling

3. Oppfølging

Etter avsluttet behandling er det vanlig med jevnlig oppfølging på sykehusets poliklinikk i flere år. Disse kontrollene skjer oftest på ditt lokale sykehus. Rehabilitering og pasientkurs om lymfekreft kan være aktuelle tilbud.

Faresignaler

Dersom du opplever at symptomer på sykdommen kommer tilbake etter behandling må du ta kontakt med fastlegen din. Vær oppmerksom dersom du opplever: 

  • Økt infeksjonstendens
  • Vedvarende feber av ukjent årsak
  • Blødningstendens
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette
  • Forstørrede lymfeknuter

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinatorer ved lymfekreft:

SI Elverum
Kjersti Seljevold
Telefon: 62 43 86 46

SI Hamar
Hanne Roland
Telefon: 62 53 78 13
Mobil: 482 02 816

SI Gjøvik
Turid Vien
Telefon: 61 15 71 82

SI Kongsvinger
Helena Nordstrøm 
Telefon: 62 88 70 32

SI Lillehammer
Julie Rusten Myhre
Telefon: 61 27 28 59

SI Tynset
Tina U. Eggen 
Telefon: 477 19 838