Anestesi, Gjøvik

Narkose/bedøvelse

Når du skal opereres får du narkose eller en annen form for bedøvelse. Narkose er den vanligste formen for bedøvelse. Den virker i hele kroppen og du sover under hele operasjonen. Andre former for bedøvelse kan også brukes.

Innledning

For at vi skal kunne gjennomføre en operasjon, er det viktig at du faster og følger alle forberedelsene før narkose. 

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Forberedelser hjemme

Faste

Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, brus, te eller kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå snus, tobakk, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen.

Røyking

Det er påvist at røyking oftere fører til lungekomplikasjoner (lungebetennelse) og sårinfeksjoner. Hvis du røyker tar det også lengre tid å bli frisk. Du bør derfor slutte å røyke 4-8 uker før operasjonen. Selv om du ikke klarer å slutte å røyke flere uker før inngrepet, er det viktig at du ikke røyker den dagen du skal opereres.

Smykker

Du må fjerne ringer, klokker, øredobber, piercinger, kontaktlinser, sminke og neglelakk før operasjonen. Briller og høreapparat kan du ha på deg/med deg.

Medisiner

Bruker du medisiner fast skal du ta disse som vanlig, også  på operasjonsdagen. Medisiner tas med vann inntil en time før oppmøte.
   

Viktige unntak

 

Er du diabetiker?

Da må du møte fastende på operasjonsdagen.

Når du kommer til sykehuset, måler vi blodsukkeret ditt og setter inn en nål. Vi doserer insulin etter blodsukkermålingene dine.

Det er viktig at ikke tar insulin da du er fastende! Det ordner vi på sykehuset.
Har du insulin, ta det med på sykehuset.

Tabletter mot diabetes skal ikke tas operasjonsdagen.

Bruker du blodtrykksenkende medikamenter eller medikamenter mot hjertesvikt?


Studer listen under for å se hvilke medikamenter du IKKE skal ta operasjonsdagen.

ACE hemmere:

  • Captopril
  • Co-Renitec
  • Enalapril/Enalapril Comp
  • Lisinopril/Lisinopril Hydroklortazid
  • Perindoprilarginin
  • Ramipril
  • Renitec/Renitec Comp/Renitec Comp Mite
  • Triatec
  • Zanipress
  • Zestril
  • Zestroretic/Zestroetic Mite
  • Zofenil/Zofenil Comp

 

ACE hemmere i kombinasjon med kalsiumkanalblokker:

  • Enalapril/lercanidipine
  • Zanipress


Angiostensin II - antagonister:

  • Actelsar
  • Alea Comp
  • Amias
  • Aprovel/CoAprovelCozaar/Cozaar Comp
  •  Atacand/Atacand Plus/Atacand Plut Mite
  • Benetor/Benetor Comp
  • Candemox comp
  • Candemox
  • Candesartan/Candesartan-Hydrochlortiazide
  • Corixil
  • Cotareg
  • Diovan/Diovan Comp
  • Exforge
  • Hytacand
  • Hyzaar
  • Ibersartan/Ibersartan-Hydrochlortiazid
  • Ifirmasta
  • Losartan/Losartan Hydrochlortiazide/Lorsartan HTC
  • Micardis/Miacardis Plus
  • Olmesartan
  • Olmetec/Olmetec Comp
  • Telemisartan
  • Teveten/Teveten Comp
  • Valsartan/Valsartan-Hydrochlortiazide

Angiontensin II-  antagonist og kalsiumantagonist:

  • Alea
  • Bevacomp
  • Exforge
  • Sevikar 

Pluss HCT: 

  • Alea comp
  • Entresto (Valsartan og sakubitril)
  • Exforge HCT

 


Bruker du blodfortynnende medisiner?

Bruker du Albyl-e/Acetylsalicylsyre, Persantin/Aponova (Dipyridamol), Plavix, Klopidogrel, Asantin, Brilique eller Efient?

  • Skal du IKke ta disse medikamentene de 5 siste dagene før operasjon
  • Hvis du bruker både Albyl-E/Acetylsalicylsyre og Persantin/Aponova (Dipyridamol)/Plavix/Klopidogrel/Asasantin, Brilique/Efient på grunn av innsatt stent i hjertet de siste 12 måneder, bør det kirurgiske inngrepet om mulig utsettes. Det bør helst gå 12 måneder fra stentinnsetting til operasjon.
  • Hvis du de siste 12 måneder har vært til blokking av hjerteårer og er usikker på om du har fått en såkalt ”stent”, må du kontakte fastlegen din.

Bruker du Marevan?

  • Marevan skal ikke tas noen dager før operasjonen
    • Antallet dager du ikke skal ta Marevan avtaler du med fastlegen
  • 5 dager før operasjon må du måle INR hos fastlegen din
    • Viktig informasjon til fastlegen:
      • Brukes Marevan på grunn av kunstig hjerteklaff eller på grunn av blodpropp innenfor de siste 6 måneder, skal pasienten innlegges dagen før operasjonen for ny måling av INR
      • Hvis målt INR 2,5 - 3,0, skal Marevan ikke tas siste 1-2 døgn før operasjon
      • Hvis målt INR 3,0 - 3,5, skal Marevan ikke tas siste 2-3 døgn før operasjon
      • INR på operasjonsdagen bør være 1,8 - 2,2
  •  Ta med Marevankortet når du kommer på sykehuset
  • Har du kunstig hjerteklaff, skal du aldri slutte med Marevan før du har snakket med legen din.

Bruker du Pradaxa, Xarelto eller Lixiana?

  • Disse medisinene skal ikke tas de siste 2 dagene før operasjon
  • Har du nyresvikt?
    • 5 dager før operasjon må du ta en nyrefunksjonsprøve hos din fastlege
    • Viktig informasjon til fastlegen:
      • Hos pasienter med forhøyet kreatinin, skal Pradaxa seponeres 4 dager før operasjon

 

  •    Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker.
  • Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk.
     


Forberedelser på sykehuset

Tannstatus

Sykehuset må vite om du har proteser, bro, kroner, stifter eller løse tenner. Du kan bruke proteser inntil du kommer inn til operasjonsstuen. Vi tar ut protesene før du sovner.

Allergi

Du må si i fra om allergier og matintoleranser, særlig dersom det er medisiner du ikke tåler. Før du blir lagt i narkose vil du igjen bli spurt om nakkeplager, allergier og om du har kunstige eller dårlige tenner. Du har blitt spurt om dette tidligere, men sykehuset ønsker å være på den sikre siden.

Under

Om narkose

Når du kommer til operasjonsstuen får du en såkalt veneflon (en nål som er tilkoblet en plastslange) i armen. Gjennom denne slangen får du de ulike medisinene. Først får du smertestillende, og da blir du som oftest døsig, men du er fremdeles våken og kan følge med i forberedelsene til operasjonen. Deretter får du sovemedisinen som virker i løpet av kort tid. I noen tilfeller (særlig hos barn) gir vi narkosegass via en maske.

Hjelp til å puste

Når du er i narkose trenger du hjelp til å puste. Enten fører vi et plastrør inn i luftrøret eller vi setter ned en maske i svelget. Dette kan føre til at du blir hes i etterkant av operasjonen. I sjeldne tilfelle kan tenner bli skadet, spesielt hvis de er løse eller i dårlig stand.

Nøye overvåkning

Noen er redde for å våkne opp under operasjonen uten at de kan si ifra om dette, at de skal kjenne smerter selv om de har fått narkose eller at de ikke våkner opp fra narkosen i det hele tatt. Slike ting forekommer imidlertid svært sjelden.

Under hele narkosen er anestesisykepleier eller anestesilege rett ved siden av deg og passer på at du sover godt og får riktig mengde bedøvelse. Blodtrykk, puls og mengden surstoff i blodet måles kontinuerlig. Dersom det er tegn til at narkosen ikke er dyp nok, øker vi tilførselen av bedøvelse. I samarbeid med kirurgen reduserer/stopper vi tilførselen av narkosmidlet etter inngrepet er gjennomført.

Komplikasjoner

Alvorlige komplikasjoner er sjelden hos friske personer. Dersom du er syk og/eller gammel er en stor operasjon i narkose en belastning for kroppen. Det er risiko for komplikasjoner som for eksempel lungebetennelse og hjerteinfarkt.

Om bedøvelse

Les mer om Epiduralbedøvelse

Epiduralbedøvelse

Epiduralbedøvelse (epiduralanestesi) er en behandling som sikrer deg god smertelindring i akutte situasjoner hvor du har sterke smerter. Typisk vil en slik situasjon være i forbindelse med fødsel, etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade.

Epi betyr oppå/ved siden av, og dura er navnet på hinnen som omslutter ryggmargen og ryggmargsvæsken. Epidural smertelindring betyr at det settes lokalbedøvelse i dette området utenfor ryggmargen. Ved å bedøve bare den delen av kroppen der smerten sitter, minskes risikoen for andre plager. Du får god smertelindring samtidig som du er våken, og du kommer deg raskt til hektene.

Vanlig å bruke under fødsel

Mange forbinder nok epidural med bedøvelse som gis i forbindelse med fødsel. Ved om lag en tredel av fødslene i Norge benyttes epidural- eller fødespinalbedøvelse. Epidural settes alltid av anestesilegen som spør deg om du har sykdommer eller allergier som kan påvirke muligheten for å få epidural eller ikke.

  1. Før

    Når du skal få epidural, vil du først få en veneflon (liten slange i en blodåre) i armen. Dette er i tilfelle du skulle trenge medisiner eller væske raskt.

  2. Under

    Du vil som regel ligge på siden eller sitte mens epiduralen gis. Det er viktig at du følger de instruksene du får av legen og klarer å være i ro når du bedøvelsen settes.Først får du lokalbedøvelse i huden, og deretter settes en nål inn til epiduralrommet. Gjennom nålen tres det så inn en tynn slange (kateter) som blir liggende etter at nålen er fjernet. Du får altså en liten slange inn i ryggen. Det gjør ikke vondt å ha slangen der, og du kan bevege deg fritt. Gjennom slangen fylles det på med bedøvelsesmiddel etter behov, enten ved tilførsel via en pumpe eller sprøyte.

    Virker innen 10 minutter

    I startfasen etter at epiduralen er satt, vil anestesilegen kontrollere at epiduralen virker som den skal. Vanligvis kommer virkningen innen 10 minutter. Du mister smerte- og temperaturfølelse i området som bedøves. Blodtrykket ditt kontrolleres regelmessig etter at bedøvelsen er satt.Varigheten av en dose avhenger av hvilke legemiddel som gis, men som regel dreier det seg om 1-3 timer. Som oftest fylles det kontinuerlig på med bedøvelse ved hjelp av en smertepumpe. Dersom virkningen ikke er god nok, gis det mer bedøvelsesmiddel.

    Ved fødsel

    Når epidural gis i forbindelsen med fødsel, bør riene ideelt sett være godt etablert før epidural gis; det vil si at riene kommer regelmessig, er økende i styrke og intensitet og at livmorhalsen/mormunnen har begynt å åpne seg. Jordmor undersøker hvor langt du har kommet i fødselen før det blir bestemt om det kan gis epidural eller om du skal tilbys annen smertelindring i påvente av epidural. Under en fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har rier og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikke fjerne smerten helt, men lindre og gjøre smerten mindre intens. Det er (nesten) mulig bare å behandle smertenervene fra livmoren og livmorhalsen.Fødende som har fått epiduralbedøvelse, har gjennomsnittlig en noe lenger fødsel enn fødende som ikke har fått epidural.Epiduralbedøvelse regnes som svært skånsomt for barnet. I enkelte tilfeller er det til og med gunstig for barnet med epiduralbedøvelse. Blodgjennomstrømmingen i morkaken kan økes, og dermed bedres surstofftilførselen fra mor til barn.

    Bivirkninger

    Epidural er en trygg metode for smertelindring, og det er sjelden det oppstår alvorlige komplikasjoner. Bivirkninger som kan oppstå er:

    • Kvalme og brekninger ved starten av behandlingen
    • Midlertidig svekket blærekontroll
    • Midlertidig nedsatt nervefunksjon i beina
    • Kløe
    • Blodtrykksfall
    • Rier kan avta eller forsvinne dersom epidural gis under fødsel. Dersom det skjer får du evt. et medikament som stimulerer riene  

  3. Etter

    Det verserer skrekkhistorier om varige lammelser etter epiduralbedøvelse. Dette har riktignok forekommet, men er heldigvis svært sjelden. Når epidural gis, er anestesilegen ekstra omhyggelig både med stikketeknikk, medikamentbruk, hygiene og overvåkning.

    Komplikasjoner

    Noen pasienter opplever ubehag i ryggen etter en epiduralbedøvelse, men dette er i de aller fleste tilfeller forbigående. Dersom du har sterke smerter, nedsatt følelser eller nedsatt bevegelse i beina, kan dette være tegn på en infeksjon eller blødning. I slike tilfeller må du kontakte sykehuset så raskt som mulig.

Vær oppmerksom

Pasienter som har infeksjoner i området hvor man setter epiduralbedøvelsen kan ikke få denne behandlingen.

Går du på blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse, kan dette også gjøre at du ikke kan få epidural.

Gå til Epiduralbedøvelse

Avdeling
Anestesi, Gjøvik
Sted
Sykehuset i Gjøvik
Les mer om Lokalbedøvelse

Lokalbedøvelse

Lokalanestesi (lokalbedøvelse) benyttes ofte i forbindelse med kirurgiske inngrep og prosedyrer. Lokalbedøvelse virker ved å hindre at nervesignaler fra et smertefullt område i kroppen når sentralnervesystemet. Man kan sette lokalbedøvelse i det området man skal operere, men av og til er dette uhensiktsmessig. Da kan man sette lokalbedøvelsen ved de store nervene rundt omkring i kroppen, slik at man bedøver for eksempel en hel arm. Dette gjøres som oftest av anestesileger.

 

 

  1. Før

    Forberedelsen er som for annen type kirurgi.

  2. Under

    Anestesilegen vil undersøke stedet som skal bedøves. Det vil bli målt blodtrykk, og du vil få veneflon og eventuelt intravenøs væske. Deretter vasker anestesilegen området sterilt og setter bedøvelsen rundt den nerven som en ønsker å bedøve. Nerveblokader utføres av anestesileger og det krever god kunnskap om anatomi. I de fleste tilfeller (men ikke alle) blir det benyttet ultralyd for å lokalisere nervestrukturene. I andre tilfeller kan man bruke såkalt nervestimulator.I noen tilfeller kan man legge inn et lite kateter (en tynn slange) for at man kan fylle på med mer bedøvelse etter hvert. I slike tilfeller kan man være bedøvd over flere dager.

    Nerveblokader kan ta noe tid, alt etter hvilken nerve som skal bedøves.

  3. Etter

    Ofte benyttes det langtidsvirkende bedøvelse og det er ikke uvanlig at bedøvelsen sitter opp mot et halvt døgn eller mer. Skulle man etter en slik bedøvelse oppleve rødme og hevelse på innstikkstedet og/eller at man får feber og generell sykdomsfølelse, må man ta kontakt med lege. Det er uvanlig at man får infeksjon etter en nerveblokade, men det kan skje.

Gå til Lokalbedøvelse

Avdeling
Anestesi, Gjøvik
Sted
Sykehuset i Gjøvik

Om nerveledningsbedøvelse

Bedøvelsesmiddelet settes i nærheten av nerver slik at bare den delen av kroppen som skal opereres blir bedøvd. Denne form for bedøvelse brukes for det meste ved operasjoner på armer og føtter.

Etter

Når du våkner opp fra narkosen, overvåker vi hjerterytmen din, samt puls, blodtrykk og pust.

Smerter

De aller fleste opplever smerter etter en operasjon, men du får smertestillende medikamenter etter behov.
Noen blir kvalme, spesielt personer som har lett for å bli bilsyke. Si fra hvis du blir kvalm etter narkosen, da kan vi gi deg medikamenter som virker mot dette.

Mange eldre blir forbigående forvirret etter en narkose.

Når kan jeg reise hjem?

Mange kan reise hjem allerede den samme dagen, men dette varierer og avhenger av hvilken type operasjon du har gjennomgått.

Du kan ikke kjøre bil den samme dagen som du har fått narkose. Du skal heller ikke være alene hjemme den første natten etter en narkose.

Vær oppmerksom

Hvis det oppstår annen sykdom, feber, hoste eller andre infeksjoner, for eksempel forkjølelse, når operasjonsdagen nærmer seg - ta kontakt med sykehuset slik at vi kan vurdere om vi kan gjennomføre operasjonen. Gi også beskjed dersom du blir gravid.

Dersom du ikke faster før operasjon i narkose, kan vi ikke gjennomføre behandlingen.

Kontaktinformasjon

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag 08.00-15.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset.
  • Betaling kan skje forskuddsvis med mynt, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Priser er 20 kroner per time / 70 kroner per døgn ​(med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 plasser) og vestsiden (2 plasser)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen på sørsiden av sykehuset, i krysset mellom Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate.
  • Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt og er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.​
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​

    Kart med oversikt over parkeringsplasser ved sykehuset i Gjøvik

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Praktisk informasjon

Allergi

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

Sykehuset i Gjøvik har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk/visitt

Generell besøkstid ved sykehuset i Gjøvik:

  • 13.30-19.30 (alle dager)

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i 4. etasje og er åpen for pasienter og pårørende. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk

Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i 1. etasje.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-20.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV. I fellesstuene og på venterom finner du diverse aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset.

Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?