Diagnosen stilles ved bruk av avansert søvnregistrering (polysomnografi). Ved mistanke om PLMS bør derfor fastlegen henvise pasienten videre til sykehus/søvnsenter med kompetanse innen søvnregistrering. Enkelte personer kan ha slike beinbevegelser uten andre symptomer. For at det skal kalles en «lidelse» må pasienten i tillegg ha søvnvansker eller økt søvnighet på dagtid, uten at dette kan forklares på annen måte. Alvorlighetsgraden vurderes etter antall beinbevegelser per time. Diagnosen PLMS kan imidlertid ikke stilles uten slik registrering.

Behandlingen er medikamentell, og tar sikte på å bedre søvnkvaliteten og gi en reduksjon i søvnigheten på dagtid. Det er flere ulike preparater som er aktuelle, men førstevalget er dopamin-agonister. Mange pasienter responderer godt på slik behandling.

PLMS regnes som en kronisk lidelse, som varer livet ut.