Forekomsten av PLMS er usikker, men en undersøkelse pekte på at rundt 8 % av befolkningen har slike beinbevegelser under søvn. Det er sterk økning i antall tilfeller jo eldre man blir.

Årsaken til PLMS er ukjent. En mulig teori går på at det er en forstyrrelse i et av hjernens budbringerstoffer – dopamin. Arvelige faktorer ser ut til å spille en rolle.

Mange pasienter er ikke klar over at de har periodiske beinbevegelser mens de sover, men klager over dårlig søvn. Noen forteller at de kan våkne opp med leggkramper. Sengepartneren kan av og til fortelle om observerte nattlige rykninger i beina til pasienten. Pasientens hovedplage er ofte dårlig søvn eller økt søvnighet på dagtid. Søvnigheten på dagtid skyldes dårlig søvnkvalitet, hvor PLMS gir gjentatte, kortvarige oppvåkninger. Oppvåkningene kan være så kortvarige at pasienten ikke husker dem neste dag. Det er omdiskutert hvilken betydning disse beinbevegelsene har, og hos enkelte kan beinbevegelsene være uten klinisk betydning. Mange pasienter med PLMS har i tillegg restless legs syndrom.

Restless legs syndrom forekommer i våken tilstand, og er kjennetegnet av 4 hovedsymptomer:

• en uimotståelig trang til å bevege beina, på grunn av kriblinger eller uro
• trangen til å bevege seg oppstår i hvile eller ved inaktivitet
• trangen lindres av bevegelser
• trangen er til stede spesielt om kvelden og natten

Undersøkelser har antydet at over 80 % av pasientene med restless legs syndrom har i tillegg PLMS. Det må imidlertid understrekes at dette er to forskjellige tilstander. Restless legs syndrom er kjennetegnet av plager i våken tilstand, og diagnosen baserer seg på pasientens subjektive plager. PLMS gir utelukkende motoriske plager, og diagnosen stilles ved hjelp av objektiv søvnregistrering. Hvis man er mye plaget med restless legs, bør diagnosen PLMS vurderes.