Poliklinisk behandling i psykisk helsevern

Poliklinisk behandling i psykisk helsevern betyr at du kommer til jevnlige individuelle eller gruppebaserte samtaler til en behandler. Sammen med din polikliniske behandler blir dere enige om mål for behandlingen, hvor hyppig dere skal møtes og hvor lenge tilbudet skal vare.

Innledning

Erfaring og funn fra forskning gjennom mer enn 60 år viser at terapi virker. Vi vet også at håp og tro hos den som søker hjelp er viktig for å oppleve effekt av terapien. Din motivasjon for behandling er noe som er tema for de innledende samtalene.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Det er et krav at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen. Dersom du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

2. Under

Behandlingsformen er samtalen, og det er ulike måter å jobbe med vanskene dine på. Den polikliniske samtalen er en dialog som skiller seg fra andre sosiale relasjoner ved at det er du som kommer for å jobbe med dine problemer, og temaene er ofte det som kjennes vanskelig i livet. Det gjelder også å få hjelp til å oppdage og fremheve dine ressurser. Det er jo nettopp en ressurs at du har fått mot til å be om hjelp for dine vansker, og kjenner motivasjon for å jobbe med deg selv. 

Du vil få tildelt en behandler som har kunnskap og erfaring fra å jobbe med mennesker med psykiske problemer. De mest vanlige yrkesgruppene er leger, psykologer, psykomotoriske fysioterapeuter, psykiatriske sykepleiere eller andre høyskoleutdannede med videreutdanning.

En poliklinisk time varer som regel i 45 minutter, men de første innledende samtalene kan vare litt lenger.


Det finnes mange ulike behandlingsmetoder. De som benyttes er anbefalt i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet og har dokumentert god effekt på behandling av ulike psykiske lidelser. De vanligste behandlingsmetodene er:

Les mer om  Kognitiv terapi

Kognitiv terapi

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.














1. Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

2. Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Kognitiv terapi
Les mer om  Psykodynamisk terapi
Les mer om  Psykoedukasjon

 

Som nevnt finnes det også flere behandlingmetoder. De fleste behandlere jobber eklektisk, det vil si at de gjør bruk av ulike teoretiske tilnærminger og metoder tilpasset den enkelte pasient. Holdningen er at vi prøver å forstå deg deg og dine plager, og sammen lager vi en behandlingsplan. Noen pasienter er glade i å prate og fortelle om seg selv, mens andre må hjelpes mer i gang av behandler. Det er et solid forskningsfunn som tilsier at relasjonen mellom deg og din behandler er viktig for at du skal nå dine mål. Med det menes at du kan kjenne du har grunnleggende tillit til behandleren, at dere er enige om behandlingsmål, og hvilke metoder dere skal benytte for å nå dine mål.

Andre tiltak som kan være viktig å vurdere, er medikamentell behandling, og det gjøres alltid i samarbeid med lege/ overlege i psykiatri.

Hvordan vite om behandlingen virker?

Det viktigste målet på om behandlingen er nyttig, er din opplevelse av mening og endring. Det er ulikt hvor lang tid vi trenger for å jobbe med målsetningene. Det avhenger av hvor sammensatte vanskene dine er. Det er behandler som har hovedansvaret for å sørge for at du føler deg forstått, og om det kjennes nyttig og viktig å jobbe på den måten vi gjør.

Målet med behandlingen er ikke at alle problemene dine skal forsvinne, men at du kan bli i bedre stand til å akseptere og forholde deg til de, og samtidig finne andre løsninger slik at du får mer plass til de tingene i livet som du ønsker.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Kontakt