Rusavhengighet - akuttbehandling

Mennesker med rus og avhengighetslidelser kan oppleve akutte alvorlige situasjoner som gjør at de trenger umiddelbar hjelp. Det kan være akutte fysiske, psykiske eller sosiale problemer samtidig med, eller som følge av, rusmisbruk.

Innledning

Det gjøres en vurdering av pasientens helsesituasjon -  medisinsk, psykologisk og sosialt- for å få svar på om det er behov for innleggelse eller om det er forsvarlig å vente på annen hjelp i kommunen eller innsøking til annen behandling. 

Henvisning og vurdering

Fastlege, NAV sosialtjenesten eller legevakt henviser pasienten videre til akuttbehandling i spesialisthelsetjenesten, eller rusakuttmottak der dette finnes. Rusakuttmottak er for pasienter med et sykdomsbilde/ problematikk som ikke kan vente på å få en vurdering av sin tilstand.

Les mer om kriteriene for akutt rusbehandling på nettsidene til Helsedirektoratet

1. Før

Det er vanskelig å forberede seg på noe akutt. Men det er viktig at pasienten selv, henvisende instans eller pårørende gir sykehuspersonalet informasjon om hva som har skjedd med pasienten i forkant, eventuelle sykdommer, medisiner, hva som er inntatt av rusmidler og annet som kan påvirke situasjonen som er oppstått. Det er også viktig for sykehuset å vite hvem som er pårørende, pasientens fastlege og eventuelt andre kontakpersoner.

2. Under

Ved innleggelse på sykehus stabiliseres pasienten først, og så prøver man å finne ut hva som er rett hjelp eller behandling videre. Akutt rusbehandling innebærer en tverrfaglig vurdering av den akutte situasjonen og i noen tilfeller videre innleggelse på sykehus.

Ved ankomst til sykehuset tas pasienten imot av tverrfaglig personale. Det gjennomføres en kartlegging av rusmiddelmisbruk og sosial situasjon, samt at det vil bli gjort en undersøkelse av pasientens fysiske og psykiske helse. På bakgrunn av undersøkelsen blir det foretatt en tverrfaglig vurdering av hvilken behandling som vil være mest hensiktsmessig. Det kan være:

  1. Videre undersøkelser, og poliklinisk oppfølging
  2. En løsningsorientert kriseintervensjon
  3. Å etablere samarbeid med ruspoliklinikker eller andre spesialister
  4. Å etablere samarbeid med helse- eller sosialtjenesten i kommunen                                                             
  5. Akuttinnleggelse på døgnenhet for observasjon og / eller behandling med fokus på stabilisering av situasjonen

 

Pasienten tilbys medisinsk behandling og stabilisering, psykologsamtaler ved behov, motivasjons – og endringssamtaler, kartlegging av pasientens sosiale og familiesituasjon, inkludert barnekartlegging.
For noen pasienter vil det vurderes som nødvendig og hensiktsmessig å starte en avgiftning i form av nedtrapping av medikamenter.

Nedtrapping eller avgiftning fra vanedannende rusmidler medfører ubehag (abstinenssymptomer) – hvis omfang og varighet avhenger av rusmiddel, inntaksmåten og varigheten på inntaket.

De første undersøkelsene varer et par timer. Innleggelse i døgnenhet for akutt rusbehandling varer så lenge det anses nødvendig.

3. Etter

Behandling av rusmiddelavhengighet tar tid. Rusmiddelbrukeren vil etter endt akuttbehandling fortsatt være avhengig av tidligere brukte legemidler, stoffer eller rusmidler. Psykiske symptomer slik som lengsel eller trang til å innta rusmidlet vil kunne opptre lenge etter endt bruk og krever videre behandling eller avgiftning enten poliklinisk eller inneliggende.

Psykoedukativ oppfølging, herunder mestringsøvelser, utforming av meningsfull hverdag, gjenoppbygging av pasientens relasjoner, med mer, hører under langsiktige tiltak i behandling av pasienter med rusmiddelavhengighet.

Ved tilbakefall er det viktig å søke hjelp raskt. Da kan man sikre at man ivaretar den bedrede funksjon som man har oppnådd.

Når pasienten er ferdigbehandlet og den akutte krisen er håndtert vil den videre oppfølgingen være i kommunen ved fastlege eller NAV sosialtjenesten, eller behandling i spesialisthelsetjensten på institusjon eller poliklinisk. 

Vær oppmerksom

Det kan forekomme varierende grad av ubehag og plager under akutt rusbehandling. Disse symptomene kan være del av:

  • abstinenssymptomer som resultat av avholdenhet fra et eller flere rusmidler
  • underliggende kroppslige plager eller psykiske lidelser som har vært lindret eller skjult under nylig opphørt rusbruk
  • bivirkninger av stabiliserende medikamenter

Delirium tremens og krampeanfall er eksempel på alvorlige og livstruende abstinenssymptomer som kan opptre etter avsluttet alkoholinntak. Eksempel på potensielt farlige medikamentelle bivirkninger er hjerterytmeendringer (eksempel forlenget QT- tid på EKG) forårsaket av en rekke medikamenter, blant annet metadon.

Det er viktig at pasienten rapporterer symptomer til lege som kan vurdere egnede undersøkelser og tiltak.

Rusmiddelmisbruk medfører ofte sårbarhet og redusert stressmestring i en kortere eller lengre periode etter at rusmiddelmisbruket er opphørt. Det oppstår ofte i denne perioden episoder med russug (craving). Det er viktig å ha planer for hvordan dette skal takles.

Kontakt