HELSENORGE
Kirurgisk sengepost, Hamar

Stomi hos voksne

Noen mennesker har sykdommer eller misdannelser som fører til forstyrrelser i mage-tarmfunksjonen. Blant de vanligste årsakene finner vi kreft, tarmskade og kroniske tarmbetennelser som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Innledning

Stomi betyr åpning eller munn. Når en stomi anlegges, opereres tarmen frem til hudens overflate. Avføringen tømmer seg gjennom stomien istedenfor gjennom endetarmsåpningen. En stomi er ikke omgitt av lukkemuskel slik som endetarmen, tarmtømmingen kan derfor ikke kontrolleres. Det er tarmbevegelsene som bestemmer når avføringen kommer ut gjennom en stomi.

 
En stomi kan anlegges ulike steder på tarmen og får betegnelse deretter. En stomi på tynntarmen (ileum) kalles ileostomi. En stomi på tykktarm (kolon) kalles kolostomi. Avføringens konsistens avhenger av hvor langt ned på tarmen stomien er plassert. I tynntarmen er innholdet flytende, og slik vil også avføringen fra en ileostomi være. Tykktarmens viktigste funksjon er å suge opp væske fra tarminnholdet. Jo lenger ned mot endetarmen stomien er plassert, jo fastere blir avføringen.

Midlertidig og permanent stomi

En midlertidig stomi anlegges når det er nødvendig å avlaste deler av tarmen for en periode. Da vil det som regel være to stomiåpninger rett ved siden av hverandre. Avføringen kommer ut i den ene åpningen. Den andre åpningen (blindstomi) fører ned til den delen av tarmen som ikke er i bruk. Fra blindstomien kommer det ofte litt slim.

 
En permanent stomi har kun en åpning der avføringen kommer ut. Tarmen som er nedenfor stomien, lukkes i øvre ende. Slim fra den delen av tarmen som ikke er i bruk kommer ut gjennom endetarmsåpningen.

Posesystemer

Endelt system betyr at stomiplaten/ festeplaten, og posen er sveiset sammen. Posen må tømmes eller skiftes ved behov. Todelt system består av en pose og en plate. Platen festes på huden rundt stomien, og posen festes i platen.

 
Stomiposene kan være tømbare eller ikke tømbare. De kan være gjennomsiktig eller farget. Alle poser har filter slik at tarmgassen kan slippe ut mens lukten fjernes i filteret.

 
Stomisykepleier har kunnskap om forskjellig stomiutstyr og tilleggsprodukter, og vil i samarbeid med hver enkel pasient finne riktig utstyr. Ved kontroller hos stomisykepleier vil stomiutstyret alltid vurderes og du vil få informasjon om nytt aktuelt utstyr.

Stomiutstyr fås på blå resept

Stomiutstyr, tilleggsprodukter og kompresser til stell av stomi fås på e-resept (blå resept). Stomisykepleier lager liste over utstyr før hjemreise slik at det er enkelt å bestille hos apotek eller bandagist. Stomisykepleier vil kunne anbefale en bandagist/apotek i ditt nærområde, eller finne en bandagist som leverer utstyret hjem. Det anbefales å bestille utstyr med en gang man er kommet hjem fra sykehuset da det kan ta noe tid å få utstyret levert. Vi anbefaler å bestille utstyr for kun en måned ved første bestilling da det kan være nødvendig å justere stomiutstyret. Du vil få med tilstrekkelig stomiutstyr for de første ukene hjemme.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Du får informasjon om hva operasjonen går ut på av kirurg, enten på sengepost, pre-poliklinikk eller poliklinikken. Du kan få samtale med stomisykepleier i forkant av operasjon slik at du er godt forberedt på den nye situasjonen. Stomisykepleier forklarer om livet med stomi, stell av stomi og viser frem aktuelt utstyr.

 
Hvis operasjonen er akutt vil du møte stomisykepleier i etterkant. Sykepleier på sengeposten forbereder deg til operasjonen.

Under

Kirurgen gir deg informasjon om inngrepet.

Etter

3-4 uker etter operasjon skal du til kontroll hos kirurg ved kirurgisk poliklinikk. Ved noen sykehus får du time hos stomisykepleier samme dag. 

Observasjon og stell av stomien etter operasjonen

Etter operasjonen er det festet en stomipose over stomien. Når det kommer luft og avføring i stomiposen er det tegn på at tarmen er kommet i gang etter operasjonen. Vanligvis kommer tarmen i gang 1-3 døgn etter operasjonen.

 
Den første tiden etter operasjonen er stomien ofte hoven, hevelsen går ned etter ca. 4 uker. Stomiens farge avhenger av blodtilførsel og hevelse, og kan variere fra lys rosa til mørk rød.

 
Tarmslimhinnen er ikke smertesensitiv slik som huden, derfor er stomistell kun ubehagelig når du er nyoperert.

 
Stomislimhinnen blør lett ved berøring. Litt blødning under stomistellet er normalt, og ikke farlig. Stomislimhinnen er festet i huden med sting. Disse stingene er selvoppløslige og vil forsvinne etter 2-3 uker.

 

Første stell av stomien

Første stomistell skjer vanligvis 1-2 dager etter operasjonen. Stomistell bør i utgangspunktet utføres på badet og ikke i sengen. Stomisykepleier eller sykepleier vil forklare og vise deg stomistell. Det forventes at du tidlig deltar i stell av stomien da dette vil hjelpe deg til å bli selvstendig. 

 
Etter første stomistell er det vanlig å skifte på stomien sammen med stomisykepleier/sykepleier daglig eller annen hver dag for å få trening. Under veiledning tar du selv gradvis over

Hjemreise

Det er vanlig å reise hjem fra sykehuset etter 3-7 dager etter operasjon. Du kan ikke kjøre bil hjem selv. Prøv å planlegge transporten hjem på forhånd slik at noen kan hente deg når du skrives ut. 

 

Stomiutstyr og stell av stomien

Alt nødvendig stomiutstyr legges klart før stell
Utstyr:
  • Stomiplate
  • Stomipose
  • Saks
  • Myke kompresser
  • Avfallspose
  • Tilleggsutstyr som tetningsring eller tetningspasta etter behov
  • Klebefjernerspray/servietter
Den gamle platen/posen fjernes forsiktig. Trekk forsiktig i platen samtidig som du trykker mot huden med fuktig kompress, eller bruk klebefjerner under stomiplaten.

 
Huden kan være litt rød like etter stomiplaten er fjernet. Denne rødmen forsvinner som regel når huden har luftet seg en stund. Kraftig rødme og irritasjon skyldes oftest lekkasje under stomiplaten. Stomisykepleier eller sykepleier kan gi råd for å gjenopprette hel og frisk hud.

 
Bruk myke kompresser og vask med lunkent vann fra springen. Små rester fra den gamle platen kan sitte igjen på huden, dette hindrer vanligvis ikke at den nye platen fester seg. Unngå å gni eller “skrubbe” huden. Ved bruk av klebefjerner, vask huden godt med fuktige kompresser. Etter vask, tørkes huden forsiktig med myke kompresser.
Hullet i stomiplaten skal passe rundt stomien. Hud rundt stomi skal dekkes av plate eller tetningsring slik at huden ikke skades av tarminnhold. For å få riktig form og størrelse på hullet i platen kan det være hensiktsmessig å lage en mal. Når pasienten har en midlertidig stomi, med to stomiåpninger, er det er viktig at det er plass til blindstomien i hullet som klippes til stomien. Vær obs på at stomien forandrer størrelse den første tiden.

 
Ved hudproblemer kontaktes stomisykepleier for råd og behandling. Flere ulike hudprodukter kan være aktuelt. Det finnes mange tiltak for å bedre problemer med sår hud eller lekkasje og du vil få individuelle anbefalinger.
Tetningsring kan brukes ved lekkasjeproblematikk. Det finnes mange alternative tetningsringer, formbare og stabile. En tetningsring legges tett inntil stomien og vil suge opp fuktighet fra hud og stomi, og kan hindre lekkasje.
Tetningspasta kan benyttes istedenfor eller i tillegg til tetningsring. Pastaen fylles opp i en 5 ml sprøyte. Pastaen sprøytes så rundt stomien eller rundt hullet på baksiden av platen/posen.
Pasta og ring vil absorbere avføring og hindre lekkasje under platen

 

Den nye platen/posen festes

Når huden rundt stomien er ren og tørr kan posen festes på huden. Klipp passe stort hull i stomiplaten. Hullet skal være 1-2 mm større i diameter enn selve stomien om du har en colostomi. Ved ileostomi kan platen ligge tett inntil stomien, men pass på at den ikke gnager på stomien. Fjern beskyttelsesfilmen fra platen, og fest platen fra undersiden av stomien og oppover. Fest platen godt, spesielt innerst mot stomien. Du kan hold en varm hånd over stomiposen i et par minutter for at platen skal feste godt. 

 
Man bør bytte plate/pose hver andre til tredje dag eller oftere. Mange velger daglig skift, etter dusj.
Hvis du har en ileostomi kan det være en fordel å stelle stomien før du spiser frokost da mat og drikke vil gjøre stomien mere aktiv.

 

Bevegelse

Fysisk aktivitet er viktig og du skal bevege deg daglig. Men, vær forsiktig med bruk av de rette magemusklene og tunge løft de første 6 ukene etter operasjon. Det er viktig med gradvis bruk og opptrening av de rette magemusklene.

 

Hverdag med stomi

Kosthold og kostholdsråd 

Disse kostholdsråd kan hjelpe mot luftplager, diaré og ubehageleg lukt. Det er viktig at rådene tilpasses individuelt og at du finner ut hva som passar best for deg. Om du tidligare har reagert på matvarer, vil det trolig ikke endre seg fordi du får stomi. 

 

Måltid 

Det er viktig å tygge maten godt og å spis hyppige måltider, ca. 3-4 timer mellom hvert måltid. Ikke hopp over måltid, spis heller lite og ofte. Det kan også være en fordel å ta det med ro etter måltider. Vann er bra, prøv å få i deg minimum 2,5 liter vann hver dag, prøv å drikke utenom måltidene.

 

Plager med tarmgass

Alle har tarmgasser, men for noen kan det gi mere plager enn hos andre. Noen matvarer er kjent for å gi økt tarmgass. Erter, bønner, løk og alle typer kål kan gi økt tarmgass. I tillegg er det verdt å nevne: brokkoli, reddik, melon, nøtter, fisk og laktose, kullsyre, sopp, søtsaker (spesielt sukkerfrie alternativ).

 

Kostråd ved diaré 

Konsistensen på avføringen kan, som nevnt, variere alt etter hvor på tarmen stomien er lagt ut. Desto høyere opp på tarmen stomien er lagt ut, desto tynnere blir konsistensen på avføringen. Avføringen kan i tillegg til mat og drikke, påvirkes av stress, medisiner og sykdom.

 

Matvarer som kan hjelpe ved diaré:

  • Havregrøt
  • Eplejuice
  • Banan
  • Laktosefrie produkter framfore laktoseholdige
  • Kokt ris, riskrem
  • Peanøttsmør
  • Svak te
  • Tapioka (sagogryn) – stivelse som framstilles av maniok

Spesielt for deg med ileostomi

Dersom du ikke klarer å erstatte det du taper på stomien og får symptom på dehydrering (tørste, kvalme, muskelkramper) må du kontakte lege.
Du må følge med på urinen din etter utskrivelse. Du må følge med både på fargen og mengde urin hver dag. Om du får redusert allmenntilstand, er plaget med kvalme/oppkast, eller har sparsom mengde urin må du kontakte lege. Det kan være lurt å drikke en kopp med buljong hver dag, særlig om det kommer mye på stomien din og du får mørkere urin. Buljong inneholder salt og kan erstatte saltet du taper ved store mengder tynn avføring. Det kan også være lurt å salte maten ekstra.

 

 


 

Vær oppmerksom

Prolaps

Tarmen har aktive bevegelser. Tarmen kan vrenge seg ut gjennom stomien og den blir lang og hoven. Dette kalles stomiprolaps. Kalde kompresser eller melis kan få stomien til å trekke seg tilbake. Hvis tarmen ikke trekker seg tilbake, den forandrer farge eller det ikke kommer avføring fra stomien må lege kontaktes.
Noen ganger vil prolapset komme tilbake gjentatte ganger og det er behov for operasjon for å feste tarmen.

Problemer som kan oppstå med stomi

Ved problemer eller bekymring knyttet til stomien bør stomisykepleier eller fastlege kontaktes.
  • Sår hud og lekkasjer
    Sår hud oppstår vanligvis på grunn av lekkasje av tarminnhold under stomiplaten. Avføring som blir liggende på huden vil gi sårhet. Tiltak kan være å optimalisere stomistellet. Vurdering av stomiutstyr og tilleggsutstyr kan være nødvendig
  • Separasjon
    En sjelden gang kan stingene som fester stomien til huden løsne, og det blir avstand mellom hud og stomi. Dette vil gro av seg selv, men stomiutstyr må tilpasses
  • Granulomer
    Granulomer er små ufarlige utvekster på stomien. De blør ofte lett, dette kan gi lekkasjeproblemer. Behandling er avhengig av størrelsen og /eller problemer granulomene gir. Granulomene kommer ofte av friksjon mot stomien
  • Trang stomi
    Tarmen er hentet ut gjennom en åpning i bukveggen. Deretter vrengt og sydd fast i huden. Åpningen i bukveggen kan enkelte ganger bli trang. Dette fører til at tarmen ikke tømmer seg tilstrekkelig for avføring. Tegn på dette er magesmerter, utspilt mage og redusert matlyst. Om dette oppstår lege må kontaktes. Det er viktig å følge med at stomien tømmer seg regelmessig
  • Blod fra stomien
    Slimhinnen på stomien blør lett. Litt blod ved stomistell er helt normalt. Ved større blødninger fra stomien må stomisykepleier eller lege kontaktes
  • Brokk
    Hos voksne med stomi er brokk desverre en vanlig komplikasjon. Brokk kan klemme av tarmen, det er derfor viktig å følge med på at stomien tømmer seg regelmessig. Om du opplever smerter i forbindelse med brokket eller at brokket ikke faller på plass av seg selv når du legger deg ned må lege kontaktes

Kontaktinformasjon

Transport

HELSEbussen

HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

HELSEekspressen

​HELSEekspressen er spesialbygget for pasienter som skal til behandling.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Det er avgiftsbelagt parkering.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen hadikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

Kart med oversikt over parkeringsplasser ved sykehuset i Hamar
 

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

​Sykehuset i Hamar har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-19.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00
Helligdager: 12.00-16.​00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Pasientverter

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Informasjon om pasientverter

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Smittevern

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?