HELSENORGE
Konservativ behandling / Seksjon for sykelig overvekt

Sykelig overvekt - livstilsendring, Gjøvik

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Det er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

Ventetider

Innledning

Sykelig overvekt er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap kan bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Henvisning og vurdering

​Pasienter som henvises spesialisthelsetjenesten skal ha en BMI over 40 eller en BMI over 35 med vektrelatert følgesykdom (diabetes, hypertensjon, søvnapné, respirasjonssvikt eller belastningsrelaterte skjelettsmerter). Pasienter med en vanskelig regulerbar diabetes type 2 kan vurderes med BMI over 30.

Informasjon om BMI (KMI)

«I samarbeid med fastlegen skal pasienten gjøre konkrete forsøk på endring av levevaner i minst et halvt år før henvisning til Spesialisthelsetjenesten» (jfr. pkt. 8.2).

Det er viktig at fastlege er bindeledd mellom sykehus og pasient både under behandlingen og etter gjennomført behandling.



Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Pasienter med alkohol- og/eller medikamentmisbruk skal ikke overvektsopereres. Det samme gjelder pasienter med alvorlig psykisk sykdom. Pasienten må være i stand til å samarbeide og vise evne til livssstilsendring med hensyn til vektreduksjon og røykeslutt preoperativt. Veiledende aldersgrense oppad er 60 år.

Pasienter som skal vurderes for operasjon skal henvises til Gjøvik, uavhengig av bosted.

Konservativ behandling av overvekt

Henvisning for pasienter i gamle Oppland sendes til:
Sykehuset Innlandet Gjøvik
Kirurgisk avdeling
Seksjon for sykelig overvekt
Kyrre Grepps gate 11
2819 Gjøvik

Kontaktperson:
Janne Dahlby Rostad
Koordinerende sykepleier
Telefon: 61 15 78 86

Ekspedisjon
Seksjon for sykelig overvekt
Telefon: 61 15 72 86

Henvisning for pasienter i gamle Hedmark sendes til:
Sykehuset Innlandet Elverum
Medisinsk poliklinikk
Overvektspoliklinikk
Kirkeveien 31
2409 Elverum

Kontaktperson:
Nina M. Gaasø
Spesialsykepleier
Telefon: 468 80 154


Innhold i henvisningen:

  • Sosiale forhold
  • Forekomst av fedme, diabetes, og hjerte-/kar-sykdommer hos førstegradsslektninger
  • Forekomst av følgesykdommer relatert til overvekten (hjerte-karsykdommer, diabetes, hypertensjon, søvnapné, respirasjonssvikt, belastningsrelaterte skjelettsmerter eller PCOS)
  • Depresjon, angst
  • Spiseforstyrrelser
  • Vektutvikling (inklusive høyeste vekt)
  • Tidligere behandlingsforsøk
  • Motivasjon for behandling
  • Matvaner, aktivitetsnivå
  • Oppdatert medikamentliste
  • Stimulantia
  • Høyde, vekt, BMI, livvidde, hoftevidde
  • Blodtrykk
  • Laboratorieundersøkelser:
    Hb, LPK, CRP, Na, K, Kreatinin, Albumin, Urat, Bilirubin, ASAT, ALAT, GGT, FT4, TSH, HbA1C, Kolesterol, HDL, LDL, Vitamin D, fastende: Glucose, Triglyserider, Insulin og Insulin C-peptid
  • Urinstix
  • EKG
  • Spirometri
  • Eventuelt søvnregistrering


Grunnet ventelister ved søvnregistrering av pasienter med sykelig overvekt er det ønskelig at dere på forhånd henviser de pasienter som trenger søvnutredning. Dette vil gjøre at pasienter raskt får gjennomført Embletta-screening og dermed får nødvendig behandling raskere.

Pasientene skal fylle ut søvnregistreringsskjemaet Epworth søvnighetsskala.

De som skårer 11 poeng eller mer har en unormal dagsøvnighet. Disse pasientene bør tilbys Embletta-screening.

Det bør også foreligge en klinisk vurdering av pasientens søvnmønster:

  • Snorker pasienten?
  • Har pasienten eller pasientens pårørende opplevd episoder med søvnapne?
  • Føler pasienten seg uthvilt når han/hun våkner om morgenen?

Dersom det er mistanke om udiagnostisert hormonell eller medikamentutløst årsak til fedme, må det vurderes om pasienten skal tilses av lokal indremedisiner/endokrinolog før henvisning.

Vårt utgangspunkt for behandling av sykelig overvekt kan leses i den nasjonale faglige retningslinjen «Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne».



Før

Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

Under

Ved første konsultasjon møter du sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til din overvekt.

Formålet er også å kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordeler, ulemper og bivirkninger av kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlingsmetoder. Denne informasjonen får du først i individuelle konsultasjoner. Deretter legger vi opp ditt videre løp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best (samvalg). 

For pasienter med et sammensatt sykdomsbilde samarbeider vi med andre instanser.

Endring av livstil er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging individuelt. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

Vi kan henvise deg til videre behandling og oppfølging ved rehabiliteringssenter for sykelig overvekt som Helse Sør-Øst har avtale med. Det snakker vi om i første samtale. 

Konkrete mål

Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på det kan være at du starter med å spise frokost. 

Selvmonitorering

Før de nye vanene er innarbeidet kan det være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt. Du kan bruke denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. 

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse at du spiser, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.

Du bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne deg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 

Redusert kaloriinntak

Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Vi anbefaler små og hyppige måltider. 

Fysisk aktivitet

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. 100 meter er bedre enn ingen meter. Et godt tips er å øke hverdagsaktiviteten. 


Etter

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Du 
bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Kontaktinformasjon

Transport

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag 08.00-15.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset.
  • Betaling kan skje forskuddsvis med mynt, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Priser er 20 kroner per time / 70 kroner per døgn ​(med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 plasser) og vestsiden (2 plasser)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen på sørsiden av sykehuset, i krysset mellom Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate.
  • Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt og er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.​
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​

    Kart med oversikt over parkeringsplasser ved sykehuset i Gjøvik

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Praktisk informasjon

Allergi

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

Sykehuset i Gjøvik har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i 4. etasje og er åpen for pasienter og pårørende. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk

Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i 1. etasje.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-20.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Pasientverter

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Informasjon om pasientverter

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Smittevern

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV. I fellesstuene og på venterom finner du diverse aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset.

Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?