Kirurgisk avdeling, Tynset

Tvilling (sacralcyste)

Dette er en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i "rumpesprekken". Med tiden danner det seg en byll (abscess) i dette området. Tilstanden kan være vanskelig å behandle. Mange opplever at tilstanden stadig kommer tilbake. Sykdommen forsvinner som regel av seg selv og er sjelden hos personer over 40 år.

Innledning

Tilstanden har flere betegnelser, som pilonidalcyste og sakralcyste. På folkemunne kalles den ofte "tvilling".

Sykdommen er ikke uvanlig. Sykdommen forekommer oftest blant unge voksne i alderen 15-30 år, og den er klart hyppigere blant menn enn blant kvinner.

Tilstanden oppstår etter puberteten, da økt utskillelse av kjønnshormoner påvirker hårvekst og talgproduksjon. Fordi det er tett og trangt i området har det lett for å utvikle seg lokale betennelser og bylledannelser.

Symptomer

I starten føles området ømt. Etter hvert oppstår tydelige tegn på infeksjon: hevelse, lokal varme, rødhet og ømhet. Byllen kan sprekke av seg selv. Hos personer som har hatt dette lenge, vil det kunne sive væske ut av fistelåpningene i perioder. Ved utilstrekkelig behandling vil betennelsen til stadighet kunne ta seg opp igjen, og man må gjentatte ganger til lege for å få tømt ut verk fra byllen.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Ved undersøkelse finnes betennelsesforandringer og fistelåpninger øverst i rumpesprekken. Disse åpningene kan være både i midtlinjen og noe ut til sidene.

Behandling

Det finnes ulike behandlingsmåter. Behandlingen avhenger også av i hvilken fase betennelsen er.

I tidlig fase er grundig renhold viktig.

Du bør dusje hver dag og da bruke såpe med lav pH (f.eks Lactacyd), eventuelt såpe med eddik (f.eks. Optima hudvask).
Bruk eget håndkle til underlivet, da det kan ligge blod- og andre sekretrester i rumpesprekken.
Skift undertøy daglig.
Dusj etter trening og fysisk hardt arbeid og ta på rent og tørt undertøy.
Det er lurt å vaske nye klær før bruk (for å fjerne eventuelle løse tekstilfibre som kan legge seg i rumpesprekken).
Det er svært viktig at eventuelle løse hår fjernes, og det anbefales å fjerne (barbere) hår i området. Ikke bruk barberhøvel, da denne kan lage flere sår, men bruk klippemaskin.

Denne behandlingen er ikke alltid nok. Da kan det være nødvendig med en operasjon.

Les mer om Tvilling (sacralcyste) - operasjon

Tvilling (sacralcyste) - operasjon

Tvilling (sacralcyste) er en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i «rumpesprekken». Med tiden danner det seg en byll i dette området. For mange er operasjon nødvendig.

Før

Faste
Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.
De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.
Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.
På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du snakke med anestesilege og kirurgen som skal operere deg.
Under

Akutt byll-operasjon
Dersom det foreligger en akutt byll, får du lokalbedøvelse før vi skjærer en åpning i byllen og tømmer den. Legen må så skrape hulrommet rent for løshår og hudavfall.
De neste dagene er det avgjørende at du holder området rent (daglig dusj) og skifter bandasje daglig. Etter cirka en uke vil betennelsen vanligvis gå over. Over 90% blir bra etter en slik tømning.
Operasjon av kronisk pilonidalsykdom
Har du hatt langvarige plager med stadige oppblussinger, kan det kreves et litt større inngrep. Inngrepet blir gjort i narkose med lokalbedøvelse i såret. Det finnes flere måter å gjøre dette på, og nye teknikker har ført til bedre resultater.
Det overflatiske hudlaget som inneholder hulrom og kanaler blir fjernet. De nyeste teknikkene innebærer også en liten plastisk korreksjon slik at huden i det aktuelle området får luft og unngår trykk og skade. Som regel vil sårene kunne sys sammen, noe som gir lite smerter og rask bedring.
Etter

Det er vanlig å ha noe vondt etter operasjonen. Behovet for smertestillende varierer, men vi anbefaler å ta smertestillende regelmessig de første dagene, og deretter ved behov. Du får resept på smertestillende medisiner og anbefalt dosering.Som regel kan du reise hjem samme dag. Behovet for sykmelding er varierende og avhenger av ditt yrke. Vanlig sykmeldingsperiode er 1-2 uker. Eventuell forlengelse av sykmelding skjer hos egen lege.
Du kan være i ganske normal aktivitet når du kommer hjem, men bør tilpasse aktivitet og belastning i forhold til smerter. Ligg helst på siden for å avlaste operasjonssåret. Unngå å sitte for lenge av gangen. En badering eller lignende kan avlaste når du sitter.
Du kan spise vanlig mat, men det kan være en fordel å holde avføringen myk slik at du slippe å sitte lenge på toalettet. Avføringsmidler som Laktulose eller Duphalac kan du kjøpe reseptfritt på apoteket.
Stingene fjernes etter cirka 3 uker.
Du blir satt opp til kontroll på sykehuset for stell av operasjonssåret og dren en tid etter operasjonen. Du blir fulgt opp med kontroller inntil såret har grodd.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:

Tung pust
Blødning i såret
Væsking fra såret
Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
Økende hevelse i ett eller begge beina
Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
Svimmelhet eller besvimelse
Feber

Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Tvilling (sacralcyste) - operasjon

Oppfølging

Problemet kan komme tilbake igjen, selv etter grundig kirurgi. Det kan derfor være nødvendig med flere operasjoner. Ved behov for nye operasjoner er det sannsynligvis viktig at man blir behandlet på en avdeling som har erfaring med denne typen inngrep.

I de fleste tilfeller er tilstanden så ubehagelig og plagsom at de fleste ønsker en aktiv behandling.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Transport

Helsebussen

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Tynset bussterminal, som ligger 450 meter nord for sykehuset (5 minutter normal gange).

Tynset stasjon ligger 800 meter nord for sykehuset (10 minutter normal gange).

Informasjon om rutetider (entur.no)

Parkering

Pasienter og besøkende kan parkere gratis på sykehusets framside og foran brakkebygget på østsiden av sykehuset.
Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger foran brakkebygget på østsiden av sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
Elbil-parkering finnes foran brakkebygget på østsiden av sykehuset, som har fire ladestasjoner.
Handikap-parkering finnes nær inngangen til sykehuset.

Pasientreiser

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Mer informasjon om pasientreiser på helsenorge.no

Praktisk informasjon

Allergi

Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling.

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

Sykehuset på Tynset har ikke eget apotek. Det finnes to apotek i Tynset sentrum.

Besøk

Informasjon om besøk og besøkstider

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.

Les mer om egenandel og frikort

Foto og film

Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke.

Mat og drikke

Servering

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt

Kantine

Kantine ligger i 1. etasje og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.00.

Se åpningstider

Automater

I sykehusets vestibyle finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg kioskvarer.

Mobilbruk

Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone".

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy.

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt.

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Sjelesorg

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.

Ritualer

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft.

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Smittevern

Informasjon om smittevern

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Det finnes fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende.

Inneliggende pasienter kan velge seg ut kunst til sitt eget rom. Ta kontakt med personellet ved sengeposten eller utsmykningskomiteen ved sykehuset.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

Kartlegge hjelpebehov
Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk

Trådløst nettverk / Wi-Fi

Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.