Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Behandling

Utposning på hovedpulsåren i brystet og magen – operasjon

Aortaaneurismer kan behandles med åpen operasjon eller stentgraftbehandling. Ved åpen operasjon erstatter vi den syke delen av hovedpulsåren med en kunstig blodåre (åreprotese).

Om inngrepet

En åpen operasjon av utposning på hovedpulsåren er et omfattende inngrep. Der utposningen er både i øvre og nedre del kalles det for et thorakoabdominalt aneurisme. Kirurgen som skal operere deg vil gi deg mer detaljert informasjon om operasjonen din.

Før

Blodtrykkskontroll

Det er viktig at du i forkant av operasjonen sørger for å ha et godt regulert blodtrykk. Dette er for å unngå økt press mot veggen i blodåren. Fastlegen hjelper deg med medisineringen.

Røykeslutt

Røyk og tobakk er en av de vanligste årsakene til dannelsen av aneurismer. Hvis du røyker, bør du slutte før innleggelsen. Å slutte reduserer risikoen for tilbakefall og andre komplikasjoner. Røyking har også vist seg å forsinke sårtilhelingen, og kan gi deg økt slimproduksjon etter operasjonen.

Vi har forståelse for at det er vanskelig å slutte å røyke. Snakk gjerne med fastlegen din eller med lege/sykepleier på sykehuset, da vi gjerne vil hjelpe deg. Blant annet kan du få nikotinplaster som kan hjelpe mot røykesuget. Se gjerne Helsedirektoratets nettside om røykeslutt: www.slutta.no.

Aktivitet

Mens du venter på operasjonen, er det viktig å være i fysisk aktivitet. Gå gjerne turer, men unngå tunge løft og statisk styrketrening.

Medisiner

Du skal vanligvis ta dine faste medisiner frem til innleggelsen. Det gjelder også blodfortynnende som for eksempel Albyl-E og Marevan. Dersom du bruker blodfortynnende medisin av typen Plavix (Clopidogrel), Brilique, Efient, Pradaxa, Xarelto, Eliquis eller Arixtra, skal du slutte med denne medisinen 5 dager før operasjonen.

Tannhelse

Før innleggelsen din må du ha vært hos tannlegen. Dette må være gjort i løpet av de siste tre månedene før innleggelsen.

Generell helse

Det er viktig at helsetilstanden din er så god som mulig før operasjonen. Dersom du er forkjølet eller har en pågående infeksjon på det aktuelle tidspunktet må vi kanskje utsette operasjonen. Ta kontakt med din fastlege for vurdering av eventuell behandling før innleggelse.

Ta med deg

Ta med deg medisinene du bruker, sammen med en oppdatert liste over dosering. Ta også med deg toalettsaker, tøfler/lette sko, undertøy og joggebukse. Vi anbefaler deg å ta med minst mulig kontanter eller verdisaker til sykehuset.

Dagen du blir innlagt

Du kan regne med en del ventetid den dagen du blir innlagt. Ta derfor gjerne med deg lesestoff, håndarbeid eller PC. Du blir vanligvis operert dagen etter innleggelse, men operasjonen kan bli utsatt hvis vi har redusert kapasitet, eller dersom det kommer inn pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp.

I løpet av dagen får du en samtale med sykepleier og gjennomgår legeundersøkelse. Gjennom disse samtalene får du informasjon om det forventede forløpet og du får anledning til å stille spørsmål. Videre skal du ta blodprøver, urinprøve, EKG og røntgenbilde av lungene som vi organiserer for deg. Du får også snakke med anestesilegen som er ansvarlig for narkosen, og med kirurgen som skal operere deg.

 

Operasjonsfeltet på rygg, bryst, mage og lysker skal barberes med barbermaskin som du får låne på avdelingen. Dette kan du gjøre selv, eller få hjelp til av en sykepleier.

Før du legger deg skal du dusje og vaske håret. Kvelden før operasjonen får du tilbud om sovemedisin.

Operasjonsdagen

På innleggelsesdagen kan du spise en normal frokost og en lett lunsj. Resten av dagen får du servert flytende kost uten melk.

Etter midnatt skal du faste (ikke spise fast føde). Du kan drikke klare væsker frem til to timer før operasjonen. 
Like før operasjonen får du også avslappende medisin (premedikasjon) og sykepleier kjører deg så til operasjonsavdelingen i seng.

Vi ringer din nærmeste pårørende når du er kjørt til operasjon.

Under

Operasjonen foregår i full narkose. Det betyr at du sover gjennom hele prosedyren. Den syke delen av aortaen blir erstattet av en kunstig blodåre (åreprotese).

Ettersom aneurismet ditt involverer både øvre og nedre del av aorta er det nødvendig med et langt operasjonssnitt. Snittet strekker seg vanligvis fra øvre del av ryggen (venstre side), ned mot brystkassen og helt til nedre del av magen. 

Forberedelsene på operasjonsstuen og operasjonen selv tar oftest lang tid, slik at operasjonen vanligvis tar det meste av dagen. Kirurgen som skal operere deg gir deg mer detaljert informasjon angående din operasjon.

Etter

Etter operasjonen våkner du opp på intensivavdelingen. Du blir overvåket og passet på av en intensivsykepleier. Fordi du gjerne er trøtt og sover mye denne dagen, er det mange som venter med besøk til neste dag. Den som står oppført som nærmeste pårørende kan ringe avdelingen for å høre hvordan det går med deg og eventuelt avtale besøk dersom det likevel er ønskelig.

De første dagene etter operasjonen

Smerter

De første dagene etter operasjonen vil du trenge smertestillende medisin regelmessig. God smertebehandling vil gjøre det lettere for deg å være i aktivitet og hoste opp slim. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. I tillegg til smerter fra såret er det vanlig å føle seg sliten og stiv i kroppen, men dette bedrer seg for hver dag.

Pusten

Etter operasjonen er lungene «stivere» enn tidligere og du kan føle deg mer kortpustet. Det er også vanlig å ha en del slim etter operasjonen. Dette er det viktig at du får hostet opp for å unngå mulig lungebetennelse. Du får besøk av fysioterapeut som hjelper deg med øvelser for å løsne opp slimet.

Aktivitet

Dagen etter operasjonen er det vanlig å begynne med lett mobilisering. Fysioterapeut og sykepleier hjelper deg med dette. Mange føler seg svimle til å begynne med, men dette bedrer seg for hver gang du er oppe. Det er viktig å være i aktivitet for å forhindre dannelse av blodpropp eller liggesår. Aktivitet hjelper også med å normalisere tarmfunksjonen og for å løsne opp slimet.

Kost og fordøyelse

Tarmfunksjonen vil være nedsatt de første dagene som følge av operasjonen. De fleste opplever å få diaré den første tiden før magen normaliserer seg. Hva du kan spise avhenger av hvordan tarmen din kommer seg, og det er vanlig med flytende og lett kost de første dagene. Dette er for å forebygge blant annet tarmslyng (når tarmpassasjen blir helt eller delvis stoppet opp fordi tarmen roterer rundt seg selv). Sykepleier lytter på magen din for å høre etter aktivitet og hører med deg om du har luftavgang. Etter at du har kommet i gang med magen kan du spise normal, fast føde.

Temperatur

Det er normalt med litt høyere kroppstemperatur de første dagene etter operasjonen.

Blodtrykk og puls

De første dagene etter operasjonen følger sykepleier nøye med på blodtrykket ditt. Dette er for å sikre at alle deler av kroppen din er godt sirkulert. Noen vil trenge medisin for å holde trykket høyt eller lavt nok. Du bør bevege armer og bein ofte, og sykepleieren kommer til å måle pulsen i beina dine.

Væske i kroppen

Det er normalt med opphoping av væske i kroppen som følge av operasjonen. Sykepleier måler vekten din daglig og gir deg medisin som trekker vannet ut av kroppen. Mange har god nytte av støttestrømper de første ukene for å redusere hevelse i beina. Dette får du på sykehuset.

Dren

Det blir lagt inn minst to dren under operasjonen for å drenere ut sårvæske. Drenene blir oftest ffjernet etter 1–3 dager og huden blir lukket med sting eller tape.

Operasjonssåret

Operasjonssåret er lukket med agraffer (små metallklemmer). Har du sår i lyskene er de ofte sydd med sting. Agraffer og sting fjernes på legekontor eller lokalsykehuset etter cirka 12–14 dager.

Kantene og områdene rundt såret kan i begynnelsen være røde, hovne og klø en stund. Dette er tegn på at det gror. Du kan også få blåmerker i huden, og disse forsvinner gradvis.

Hygiene

Du kan normalt dusje tre dager etter operasjonen. Unngå å bruke såpe på selve såret. Etter dusj kan du la det lufttørke eller klappe det tørt med et rent håndkle. For å forhindre infeksjon skal du vente med badstue og svømming til seks uker etter operasjonen.

Medisiner etter operasjonen

Etter operasjonen administrerer sykepleier medisinene dine for deg. Det er ikke uvanlig at du blir satt på andre medisiner enn det du hadde før operasjonen og at enkelte medisiner du brukte før blir tatt bort eller endret. Før avreise fra lokalsykehuset får du informasjon om hvilke medisiner du skal fortsette å bruke. Fastlegen din får også informasjon om dette.

Søvn og hvile

Du kan forvente at nattesøvnen blir forstyrret en periode etter operasjonen. Mange opplever at de har et økt behov for søvn og hvile mens de er på sykehuset. Vi anbefaler deg likevel å begrense søvn på dagtid, slik at du får bedre kvalitet på nattesøvnen.

Humør og konsentrasjon

Det er vanlig med humørsvingninger etter operasjonen, også for deg som normalt har godt humør. Mange kan kjenne seg deprimerte, bli lettere irritert og ta lettere til tårene. Våg gjerne å vise følelser du har og å dele dine tanker, både til oss og de nærmeste rundt deg – det kan være nyttig. Det er også vanlig å kjenne en viss grad av svikt i hukommelsen og ha konsentrasjonsvansker. Dette går som regel over og normaliserer seg gradvis.

Vær oppmerksom

  • Det er vanlig med blødning det første døgnet etter operasjonen, og noen trenger blodoverføring. Enkelte pasienter må igjennom en kirurgisk åpning for å stoppe blødningen, men dette er sjeldent.
  • Det kan oppstå infeksjon, for eksempel sårinfeksjon eller lungebetennelse, etter operasjonen. Dette blir forebygget med antibiotika.
  • Noen kan få brokk etter operasjonen siden det blir gjort et snitt i magen. Dette forebygges ved å være forsiktig med bruk av magemuskulaturen i seks uker.
  • Det er også vanlig med enkelte ribbeinsbrudd i forbindelse med operasjonen på grunn av operasjonssnittet, noe som kan gi smerter som kan vedvare noen uker.
  • Blodpropp kan forekomme. For å forhindre dette får du blodfortynnende medisin under og etter operasjonen.  Det er også viktig at du holder deg i aktivitet og bevegelse.
  • Under operasjonen blir blodtilførselen til ryggmargen din forbigående eller varig avstengt, og som følge av dette kan lammelser i beina oppstå. Dette forekommer relativt sjeldent, men ved stor utbredelse av aneurismet er risikoen økt. Også andre organer som nyrer og lever kan i noen tilfeller få redusert blodsirkulasjon og dermed redusert funksjon etter operasjonen. Dette kan i noen tilfeller også være forbigående. Du får mer informasjon om dette av kirurgen før operasjonen.
  • Tarmslyng kan oppstå som en følge av nedsatt tarmfunksjon, både på grunn av nedsatt sirkulasjon til tarmen under operasjonen, lite aktivitet og medisiner. 

Kontakt

Sykehuset i Hamar Kirurgisk sengepost, Hamar

Kontakt Kirurgisk sengepost, Hamar

Oppmøtested

Gå til sykehusets hovedinngang og henvend deg ved servicetorget når du kommer. Kirurgiske sengeposter ligger i 1., 3. og 4. etasje.

Vår besøkstid

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.
Besøkstider
  • I dag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Mandag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Tirsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Onsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Torsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Fredag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Lørdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Søndag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
Sykehuset på Hamar sett ovenfra.

Sykehuset i Hamar

Skolegata 32

2318 Hamar

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 09.00-17.00 og lørdag klokka 09.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 34 kroner per time / 99 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen handikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​ 

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset i Hamar har eget apotek. 

Sykehusapoteket Hamar (sykehusapotekene.no)

Besøkstidene ved våre sykehus varierer noe. Merk at besøk må avtales på forhånd ved enkelte avdelinger.

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Informasjon om besøk og besøkstider

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Ser​v​​​​ering 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt​ 

Kan​​ti​​ne 

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider 

K​i​​osk 

Narv​​​esen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpning​stider 

  • Mandag til fredag: 07.00-19.00 
  • Lørdag og søndag: 10.00-18.00  

Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Mer informasjon om pasientverter

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".