Testarena Innlandet
Trenger du klinisk kompetanse for utvikling av en ny tjeneste eller et nytt produkt? Gjennom vår testarena bidrar vi til utvikling av nye, behovstilpassede løsninger i helsetjenesten, i tett samarbeid med næringslivet.
Innovasjon er en kilde til verdiskaping og utvikling av samfunnet, og oppnås ved økt bruk av ressurser eller ved å bruke ressursene annerledes. Sykehuset Innlandet er opptatt av å utvikle tjenester og løsninger der ressursene brukes på en ny og smartere måte. Vi har flere pågående innovasjonsprosjekter som ligger tett opp mot vår forskningsaktivitet.
Synsproblemer i etterkant av hjerneslag er vanlig, men få rapporterer om dette. Det er flere studier som viser at over 60 prosent har problemer med synet etter et hjerneslag. Problemene kan redusere livskvaliteten signifikant og knyttes blant annet til lesevansker, svimmelhet og balanseproblemer.
Studier fra både Sverige og Norge viser at synsproblemer i høy grad blir underrapportert. For å henvise pasienter med synsproblemer til nødvendig rehabilitering, må et eventuelt synsproblem være identifisert. Hovedutfordringen er at synsproblemer ofte er usynlige for pasienter og deres pårørende, i tillegg til at det ofte er vanskelig å avdekke for helsepersonell.
Stortinget belyste dette problemet i 2021, da de ba regjeringen om å få til en fast praksis i alle helseforetak, der alle personer som er innlagt etter hjerneslag får undersøkt synsfunksjonen. Likevel er etterlevelse av dette tilnærmet umulig, da tilgangen på riktig kompetanse er svært begrenset ved de ulike helseforetakene.
Hovedmålet med prosjektet er å innføre strukturert synskartlegging som en integrert del av rehabiliteringstilbudet til alle hjerneslagpasienter i seksjon for rehabilitering på Solås. Det skal benyttes synskartleggingsverktøyet KROSS (Kompetanse om rehabilitering av syn etter slag) for å identifisere synsvansker. Prosjektet er et idéoverføringsprosjekt i samarbeid med Vestre Viken og deltagere i fra Universitetet i Sørøst-Norge.
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sykehuset Innlandet tilbyr hovedsakelig spesialisert rehabilitering til pasienter med ervervet hjerneskade, som hjerneslag og traumatisk hodeskade, samt med nevrologiske lidelser, som MS og Parkinson. Dette er pasientgrupper som ofte opplever synsvansker. Dersom erfaringene med systematisk synskartlegging ved Solås er positive, er det nærliggende å implementere synskartlegging også i foretakets øvrige fire seksjoner.
Videre har spesialisthelsetjenesten ansvar for veiledning og kompetanseoverføring til kommunene, som også står for en betydelig andel av brukernes rehabiliteringstilbud. Med et stort geografisk område i Innlandet, og mange små kommuner, vil erfaringene fra prosjektet følgelig være svært relevante å overføre til kommunalt helsepersonell.
Vestre Viken HF og Universitet i Sørøst-Norge
NorVIS til Solås rehabilitering (synogslagnett.no)
I et samarbeidsprosjekt med Helse Fonna, utvikler og implementerer barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer brukertilpasset e-konsultasjon i helseomsorgen for barn og unge med type 1 diabetes.
Helsetjenestemodellen utvikles slik at den tilpasses barn, unge og familiers behov med mål om å kunne oppnå betydelig større variasjon og fleksibilitet i konsultasjonshyppighet, -omfang og -type enn i dag.
Tjenesten gjør bruk av automatisert utsendelse av digitale spørreskjemaer, nedlastning av behandlingsutstyr, triagering av pasienter, samt videokonsultasjon med integrasjon i pasientjournal.
Heiko Bratke, overlege for diabetes-teamet, barne- ungdomsavdelingen på Haugesund, Helse Fonna
«Elektronisk brukerstyrt poliklinisk oppfølging for type 1 diabetes», foredrag ved Pediatrisymposiet, nasjonalt møte for helsepersonell som arbeider med barn og ungdom med diabetes, 8.-9. februar 2023
Hensikten med prosjektet var å bidra til økt kvalitet i det spesialiserte rehabiliteringstilbudet som Sykehuset Innlandet i dag gir sine brukere, og slik ivareta vår posisjon som ett av Norges største miljøer innen spesialisert rehabilitering.
Dette ønsket man å oppnå gjennom å adoptere rehabiliteringstilbudet Sunnaas har lyktes med. Sunnaas opplevde at bruk av spill i rehabilitering er morsomt og engasjerende. Det observeres at spillerne gjør flere repetisjoner enn normalt i løpet av en gitt tid når de blir satt i situasjoner som er så morsomme at de glemmer at det er trening de holder på med. Gjennom sitt prosjekt «Spill deg bedre» har Sunnaas også laget en egen nettside som tar for seg bruk av bevegelsesstyrte dataspill og VR i trening etter skade og sykdom, spilldegbedre.no.
Implementering av VR-teknologi i rehabilitering var et innovasjonsprosjekt som ble gjennomført i 2022. Prosjektets oppstart stammer fra en tverrfaglig hospitering på Sunnaas sykehus, hvor ansatte fra seksjon for rehabilitering på Solås fikk prøve ut Virtual Reality (VR)-labben på Sunnaas, samtidig som de ble kjent med Sunnaas sine erfaringer tilknyttet bruk av VR i rehabilitering.
VR-teknologi er blitt implementert på Solås ved at det er et tilbud som i dag aktivt tilbys våre pasienter. Samtidig gjenstår det en del før man kan si at tilbudet er godt integrert. Det er store forskjeller på opplevd kompetanse på avdelingen, og enkelte ansatte føler seg ikke trygge nok til å være ansvarlige for tiltaket. Integrering er en lang og gradvis prosess. De ansatte på Solås er vant med et tett tverrfaglig samarbeid med internundervisninger og kompetanseutveksling på tvers. Vi håper at grunnkunnskapen på avdelingen er god nok til at «superbrukerne» og de andre som opplever mestring knyttet til bruk av VR, er blitt trygge nok til at de ansatte nå kan fungere som mentorer for hverandre i videre opplæring.
«Spill deg bedre» ved Sunnaas sykehus
Innlegg på ReHabiliteringsforum 2023
FACT (Flexible Assertive Community Treatment)-modellen innebærer bruk av integrerte, tverrfaglige og oppsøkende team, og er en samhandlingsmodell som ble utviklet for å sikre mer individtilpasset behandling og oppfølging av pasienter med kompliserte rusrelaterte og psykiske lidelser. Sluttrapport for evaluering av FACT-team i Norge fra 2020 viser allikevel til at flere brukere melder om dårlig oppfølging tilknyttet medisinbruk, herunder lite informasjon om medikamentene og begrenset med hjelp til å redusere bivirkninger. I tillegg opplever de å i liten grad bli tatt med på beslutninger rundt egen medisinbruk.
Med utgangspunkt i rapporten har FACT Innlandet gjennomført et forprosjekt hvor klinisk farmasøyt har sett på utfordringer, muligheter og behov tilknyttet legemiddelhåndtering, legemiddelbruk og brukermedvirkning i ett av FACT-teamene. Innsiktsarbeidet avdekket at ansatte i FACT-teamet har behov for mer kompetanse på legemiddelområdet, spesielt på sammensatte legemiddelregimer og håndtering av bivirkninger. I tillegg hadde brukerne av FACT et tydelig behov for helhetlig og langsiktig oppfølging av legemiddelbruk. Ved ordinasjon, utdeling og oppfølging av legemiddelbruk så man videre at det store antallet aktører involvert (FACT, LAR, fastlege, hjemmetjeneste, med flere) gir behov for bedre samhandling, herunder samstemming av medisinlister, på tvers av spesialist- og kommunehelsetjeneste. Forprosjektet konkluderte følgelig at FACT-modellen har stort forbedringspotensial tilknyttet legemiddelhåndtering.
Hensikten med dette prosjektet er å videreutvikle FACT-modellen for å gi brukerne et styrket tjenestetilbud som tilrettelegger bedre for samvalg og økt kvalitet i legemiddelbehandlingen. Dette skal oppnås gjennom økt legemiddelkompetanse blant helsepersonell, herunder ved å integrere klinisk farmasøyt i FACT-teamet, samt gjøre kunnskapen lettere tilgjengelig for brukerne. Gjennom styrket helsekompetanse skal brukerne få mulighet til å være en mer aktiv deltaker i egen behandling. Dette samsvarer også med ovennevnte rapport som konkluderer med at brukere bør informeres om virkninger og bivirkninger av medisiner, og at de bør tas med på beslutninger om medisinbruk.
I første fase vil prosjektet kartlegge behov, utviklingsområder og barrierer for kommunikasjon og samhandling på legemiddelområdet hos FACT-teamene i Innlandet, samt deres samarbeidspartnere i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Behov hos brukerne kartlegges via brukerorganisasjoner. Basert på kartlagte forbedringsområder, skisseres en forbedret samhandlingsmodell for FACT med tilhørende tiltakspakker i fase to. Prosjektet skal herunder definere og utvikle rollen til klinisk farmasøyt i modellen, som et tiltak for økt fokus på rett legemiddelbruk, håndtering og kommunikasjon. Nyutviklet modell og tiltak vil så utprøves og evalueres i fase tre, og forhåpentligvis danne grunnlag for en styrket, skalerbar modell til andre FACT-team i Norge.
Sykehusapotekene, Helseinn, Brukerorganisasjonene RIO og Mental Helse, og kompetanseutviklingsenheter i kommuner tilknyttet FACT
Klinisk farmasøyt i FACT (rop.no)
Målet med prosjektet er å utarbeide en ny samhandlingsmodell mellom prehospital og kommunal helsetjeneste for å sikre bedre ressursutnyttelse, styrket kompetanse og en mer integrert helsetjeneste i distriktene. Dette gjøres gjennom å identifisere hvilke oppgaver tjenestene kan samarbeide bedre om eller avlaste hverandre med, samt hvilke behov som eksisterer tilknyttet gjensidig kompetanseoverføring og felles kompetanseheving. Videre skal prosjektet utvikle og teste et nytt konsept for samhandling i akuttkjeden, samt gjennomføre nødvendig kompetanseheving, for å videreutvikle og etablere en felles samhandlingsmodell. Slik skal prosjektet bidra til helsetjenester av høyere kvalitet og attraktivitet ute i distriktene.
Helseinn, Sel kommune og Engerdal kommune
Januar 2022 – Desember 2023
Helse Sør-Øst
For å imøtekomme demografisk, teknologisk og medisinskfaglig utvikling, må foretaket endre dagens pasient- og arbeidsflyt. Dette medfører behov for å samordne, koordinere og forbedre arbeidet helhetlig knyttet til pasientflyt og arbeidsflyt i mottak. Målet er å hindre uønsket variasjon, forbedre flyt og sikre at tilgjengelige ressurser benyttes på en best mulig måte. Prosjektet skal også gi innspill til fremtidig akuttmottak, etter oppdrag til konseptfase 2.
For sykehuset på Lillehammer overfører vi relevante tiltak som er tenkt for akuttmottaket i nye Drammen sykehus, og om dette kan være relevant for de andre akuttmottakene i Sykehuset Innlandet også.
Primærhelsetjenesten i Innlandet, Jørn Einar Rasmussen AMM, Vestre Viken, Drammen sykehus
Prosjektet har til hensikt å utvikle et bedre behandlingstilbud til personer med kronisk suicidalitet, selvskading og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse gjennom å digitalisere sentrale komponenter i DBT-behandlingen. «Terapeuten i lomma» ønsker å skape en digital støttespiller for pasienter i DBT-behandling gjennom å digitalisere dagbokkortet og informasjon som kan hjelpe pasient mellom timer i Checkware sin løsning. Dette vil føre til at pasienter vil oppleve økt involvering i egen behandling, fleksibilitet og brukervennlighet i det viktige egenarbeidet mellom behandlinger.
Sykehuset i Østfold
I Sykehuset Innlandet er antallet gjengangere og utskrivningsklare pasienter (UKP), de typiske «VIP-pasientene», en stor utfordring som tidvis kan gå utover sykehusenes kapasitet til å tilby øyeblikkelig hjelp. Utfordringene er primært tilknyttet en relativt liten pasientgruppe som kjennetegnes av eldre, skrøpelige pasienter med kognitive utfordringer.
Lillehammer kommune har startet prosjektet «Bo trygt hjemme - med integrerte tjenester» for å sikre mer helhetlig kommunal behandling av de typiske VIP-pasientene. Bedre overganger mellom tjenestenivå er en satsing. Som et komplementært prosjekt, ønsker Sykehuset Innlandet derfor å teste ut en idéoverføring av VIP-pasientforløp sammen med Lillehammer kommune.
Sammen vil vi utvikle et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud, der pasienter med sammensatte lidelser og hyppige innleggelser opplever trygge overganger og bedre tverrfaglig oppfølging på riktig nivå. Tydeligere ansvarsfordeling og samhandlingsrutiner vil videre gi bedre flyt og kompetanseoverføring mellom tjenestenivå, og sette kommunetjenesten i stand til å tidligere oppdage forverring og iverksette behandling.
Hovedmålet er å utvikle et mer helhetlig behandlingstilbud, der pasienter med sammensatte lidelser og hyppige innleggelser opplever trygge overganger og bedre tverrfaglig oppfølging på riktig nivå, etter modell for VIP-pasientforløp fra Helse Stavanger.
Lillehammer kommune
VQ4MedicS eies av NTNU, og skal undersøke hvordan man kan nyttiggjøre seg kunstig intelligens for å vurdere og optimalisere bildekvaliteten på videoassistert beslutningsstøtte i akuttkjeden. Sykehuset Innlandets primære ansvar er å danne grunnlag for utviklingen ved å definere hvilke parametere som er avgjørende for å levere god beslutningsstøtte fra spesialist til ambulansepersonell.
VQ4MedicS er et tilstøtende prosjekt til flere prosjekter om digital samhandling i prehospitale tjenester.
Les mer om prehospital video i samhandling
NTNU v/Institutt for datateknologi og informatikk, Université Sorbonne Paris Nord, University of Applied Sciences Berlin, Jodapro og Bliksund
Januar 2022 – Oktober 2025
Norges Forskningsråd, IKT Pluss
Å styrke befolkningens helsekompetanse er en nasjonal satsing. Nedbygging av døgnplasser i psykisk helsevern har ført til at vi må samarbeide godt med kommunene for å sikre likeverdige tilbud.
I England er «recoverycolleges» godt forankret og en sentral del i endringsarbeidet for å ta i bruk ny kunnskap og ny praksis innen psykisk helse- og rusfeltet. I dette prosjektet samarbeider Sykehuset Innlandet og Elverum kommune om å gjennomføre et kurs produsert etter kravene for recoveryskole; 5 steg til hverdagsglede. Videre vil vi utvikle en recoveryskolemodell for Innlandet, med mål om at brukerne kan skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, som videre kan redusere behovet for andre helsetjenester og redusere ventelister, samt tilby kompetanse til pasienter i kø.
Erfaringskonsulenter, Elverum kommune, rus- og psykisk helsetjeneste og Jæren Recoverycollege
Trenger du klinisk kompetanse for utvikling av en ny tjeneste eller et nytt produkt? Gjennom vår testarena bidrar vi til utvikling av nye, behovstilpassede løsninger i helsetjenesten, i tett samarbeid med næringslivet.
Helseinn er en nettverksklynge for bedre folkehelse og mer bærekraftige helsetjenester i Innlandet. Klyngen fungerer som en nøytral samarbeids- og kontaktflate mot eksterne aktører, og er en viktig partner i samarbeidsprosjekter mellom Sykehuset Innlandet og akademia, kommuner, næringsliv og frivillig sektor. Helseinn tilbyr også flere innovasjonsverksteder som er spesielt tilpasset for kreativ problemløsning, og åpnet i 2020 et verksted for integrerte helsetjenester på Gjøvik.
Les mer om Helseinn (helseinn.no)
VRINN er en nettverksklynge for norske bedrifter og organisasjoner som jobber med VR/AR (XR) og gamification. Klyngen er en viktig samarbeidspartner i prosjekter som trenger kompetanse innen slik teknologi, og er også hovedarrangør av konferansen Nordic VR Forum, hvor Sykehuset Innlandet er medarrangør på en egen dag dedikert til helse.
Les om Nordic VR Forum (vrforum.no)
Samarbeid med forskningsmiljøer og akademia har tradisjonelt skjedd i forbindelse med helsefaglige utdanninger, men her finnes det flere fagmiljøer som foretaket kan samarbeide med innen blant annet innovasjon, tjenestedesign, teknologi, ledelse og logistikk. Sykehuset Innlandet har derfor flere spennende samarbeid med eksempelvis Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Innlandet (HINN) og SINTEF.
Mer om forskning ved NTNU (ntnu.no)
Mer om forskning ved HINN (inn.no)
Mer om forskningsinstituttet SINTEF (sintef.no)
Inven2 er Helse Sør-Øst sitt Technology Transfer Office (TTO) og en viktig samarbeidsaktør for innovasjoner med potensial for kommersialisering. Inven2 bistår i utvikling av samarbeidsavtaler som sikrer fornuftig fordeling av rettigheter, og kan videre bidra med å ta løsninger ut på markedet.
Sykehuset Innlandet er partner i SFI NORCICS, et senter for forskningsdrevet innovasjon i cybersikkerhet i samfunnskritiske sektorer, ledet av NTNU. Samarbeid med SFI NORCICS er relevant i prosjekter og arbeid hvor utvikling av en robust og pålitelig digital infrastruktur står sentralt.