Forskning

Forskningsgruppa Alvorlig psykisk lidelse har 15 medlemmer, hovedsakelig forskere med PhD og PhD-stipendiater, men også fagutviklingssykepleiere og erfaringskonsulenter/brukere.

Gruppa har flere pågående og planlagte forskningsprosjekter, tett knyttet til klinikken. Hovedsakelig dreier det seg om forskning på psykose, inklusive selvforstyrrelser, nevrokognisjon og behandling. Det forskes også på akuttpsykiatri,
prehospitale tjenester og depresjon.

Det er mye samarbeid innad i gruppa på ulike prosjekter. Vi har også et stort nettverk av samarbeidspartnere, både lokalt gjennom Høgskolen i Innlandet og NTNU, nasjonalt og internasjonalt. Vi fokuserer på å utvikle nye prosjekter hvor flere fra gruppa blir involvert, og å knytte til oss nye PhD-stipendiater. 

Kontakt

Det blir stadig flere eldre i Norge, og andelen eldre øker i forhold til antallet yngre. Innlandet har en spesielt aldrende befolkning sammenlignet med andre regioner i Norge. Med økende alder øker risikoen for sykdom, der både demens og kreft er store sykdomsgrupper. 

Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) har som ambisjon å drive god, klinikknær forskning på eldres sykdommer og helse. 

Gjennom forskning på kreft hos eldre, urologi, ortopedi, demens, depresjon hos eldre, alkohol og rus hos eldre, og helsetjenester til eldre, ønsker vi å bidra med ny kunnskap til nytte for helsetjenesten, pasientene og samfunnet.

Kontakt

Finn kontaktinformasjon og mer om Forskningssenter for aldersrelatert funksjon​ssvikt og sykdom (AFS)​

Det er et økende fokus på de eksistensielle sidene ved helse og helsetjenester, blant annet uttrykt gjennom WHOs strategier. Mye forskning viser betydningen av eksistensiell helse for utredning og behandling og for hvordan pasienter erfarer sykdom og store påkjenninger i livet. 

Eksistensiell helse er en samlebetegnelse for eksistensielle perspektiver, slik som personers kulturelle forutsetninger, tro og livssyn, måter å orientere seg på i ulike livssituasjoner og opplevelse av mening i livet. Når slike eksistensielle perspektiver relateres til helse, sykdom og behandling, kan eksistensiell helse brukes som en samlende betegnelse. 

Et sentralt temafelt gjelder pasienters erfaring av mening i livet eller meningstomhet, og hvordan viktige kilder til mening kan endre seg eller bli utilgjengelige under perioder med sykdom og behandling, noe som kan svekke pasienters evne til å tåle påkjenninger ved sykdom og behandling og til å bli bra igjen. 

Forskningssenteret har som ambisjon å drive god klinikknær forskning på betydningen av eksistensiell helse i sammenheng med biologisk, psykisk og sosial helse og gjennom det bidra til integrerte forståelser av helse og behandling. Forskningssenteret kan vise til forskning relatert til pasienter med demens, schizofreni og psykoselidelser, selvmordsrisiko, kreft, utviklingshemming og traumer, og ambisjonen er å bidra med ny kunnskap til nytte for pasienter, helsetjenesten og samfunnet. 

Forskningssenteret samarbeider med ledende internasjonale forskningsmiljøer på dette feltet.

Kontakt

Kontaktinformasjon og mer om Forskningssenter for eksistensiell helse

Forskningsgruppa Global helse ble opprettet i 2022 av forskere som i mange år har vært involvert i forskningsprosjekter med globale perspektiver. 

I forskjellige populasjoner er fokus for forskningen å undersøke sammenhenger mellom ulike helsemessige utfordringer/sykdommer og hjernens utvikling. Det innebærer degenerative lidelser som demens, og forhold som påvirker den tidlige utviklingen av hjernen hos foster og barn. 

De helsemessige forholdene inkluderer ernæring, eksponering for miljøgifter, psykisk helse, inflammasjon og infeksjoner som HIV og tuberkulose. 

Kontakt

​Forskningsgruppa er faglig forankret ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) i Sykehuset Innlandet, og inngår i et samarbeid med seksjon for psykisk helsearbeid og rehabilitering ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Gruppa består av ansatte fra både Høgskolen i Innlandet og NKROP, og samarbeider med Yale University. Michael Rowe fra Yale University er ansatt som professor II. 

Den norske velferdsstaten er kjennetegnet av mange tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Det er en uttalt rettighet og verdi at alle skal ha lik tilgang til tjenestene uavhengig av hvor du bor i landet, og hvilke tjenester du har behov for. En utfordring med det norske tjenestesystemet innenfor psykisk helse, er manglende koordinering mellom tjenestene, og mangelen på sammenheng og helhet.

For personer som har store og sammensatte tjenestebehov, er dette et ekstra stort problem. Det gjelder særlig personer med alvorlige psykiske lidelser, ofte rusproblemer, og med andre tilleggsutfordringer. Disse personene har også utfordringer med tilknytning og tilhørighet til lokalsamfunn og storsamfunn. Det etterlyses mer forskning om hvordan samhandling og koordinering faktisk foregår, og hva som hemmer og fremmer helhetlige og integrerte tjenester. Det er også behov for forskning om marginaliserte grupper i samfunnet, og hva som kan fremme deltakelse i lokalsamfunn og storsamfunn.

Forskningsgruppa tar utgangspunkt i dette utfordringsbildet, og vil gjennom forskning dekke temaer som omhandler helse- og omsorgstjenester til unge og voksne personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, og som har store og sammensatte tjenestebehov. Både kvalitative og kvantitative tilnærminger og metoder benyttes. Forskningen skal være praksisnær og gjennomføres i samarbeid med praksisfeltet, både kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Det faglige fokuset i forskningsgruppa er tilgjengelighet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene til unge og voksne personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, og som har store og sammensatte tjenestebehov.

Helsetjenesteforskning defineres bredt og omfatter alt fra organisering av tjenester til recovery-orientering, medborgerskap/citizenship, brukermedvirkning, samvalg, effekt og nytteverdi av psykiske helsetjenester. Forskningen er praksisnær og gjennomføres i samarbeid med praksisfeltet, både kommunene og spesialisthelsetjenesten:

• Samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten; hvordan samhandling og koordinering av tjenester forstås og faktisk foregår, og identifisering av hemmere og fremmere for å oppnå integrerte tjenester (helhetlige og koordinerte).
• Nytteverdi og effekt av samhandlingsmodeller.
• Kunnskap om viktige komponenter for å oppnå helhetlige og koordinerte tjenester (integrert behandling).
• Lokalt psykisk helsearbeid og kommunenes innsats.
• Sosial tilhørighet og deltakelse i lokalsamfunnet og storsamfunnet (medborgerskap/Citizenship).
• Recovery-prosesser og recovery-orientering i tjenestene (utdyping av forskningsfeltet).

Kontakt

Anne Signe Landheim

Forskningsleder

Anne.Landheim@sykehuset-innlandet.no

+47 40 84 75 77

Forskningsgruppa har som formål å legge til rette for forskning innen somatiske, ikke-ortopediske tilstander hos voksne i Sykehuset Innlandet. Blant forskningsområdene er utredning, behandling og oppfølging av hyppige tilstander som behandles i helseforetaket. Fokus vil være på kvantitative studier. 

Gruppa er bredt sammensatt og vil gjennom sitt nettverk bidra til økt kunnskap om forskningsmetodikk og tilgjengelige lokale, regionale og nasjonale ressurser. Medlemmene har kompetanse både innen klinisk forskning, pasienttilfredshet, bruk av elektroniske verktøy, helsetjenesteforskning og epidemiologi. 

Kontakt

Molekylærmedisin og molekylærbiologi er uttrykk som overlapper hverandre. Moderne molekylærmedisin omfatter bruk av ulike molekylærbiologiske teknikker innen sykdomsdiagnostikk og behandling. Dette innebærer blant annet påvisning av mikrober/virus, antibiotika resistens, gener assosiert til genetiske sykdommer, genterapi, kreftmarkører og vevsforlikelighet ved donasjon. Fagfeltet er i en rask teknologisk utvikling som skaper rom for fremskritt og innovasjon. 

Molekylærmedisinsk forskningsgruppe er en tverrfaglig gruppe som går på tvers av de kliniske laboratoriefagene innad i divisjon Medisinsk service i helseforetaket. Formålet er å drive med forskning og utvikling for å kunne forbedre diagnostikk og gi persontilpasset pasientbehandling ved Sykehuset Innlandet. Vi ønsker å bidra med vår molekylærbiologiske kompetanse i forskningsprosjekter internt i Sykehuset Innlandet, samt med eksterne samarbeidspartnere. 

Kontakt

Forskningsgruppa Mor og barn i Innlandet har medlemmer fra hele Norge, men består i hovedsak av forskere fra Sykehuset Innlandet. Hovedfokuset er mor og barns helse. 

Forskningen inkluderer store epidemiologiske studier, kliniske forsøk, utprøving av ny teknologi og bruk av biomarkører. Det samarbeides tett med forskere nasjonalt og internasjonalt. 

Formålet er å fremme forskning som kan bidra til bedre helse, diagnostikk og behandling av mødre og barn. 

Forskningsgruppa er forankret i den kliniske virksomheten ved Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsavdelingen i divisjon Gjøvik-Lillehammer samt divisjon Medisinsk service i Sykehuset Innlandet​. 

Kontakt

Utvalgte forskningsprosjekter

Innlandet helseregister ​for foreldre og barn

Forskningsgruppa Nevroutvikling ble etablert høsten 2017. Hovedmålsettingen er å styrke forskning på psykisk helse og livskvalitet hos barn og unge med ulike nevroutviklingsfortyrrelser på tvers av ulike forskningsmiljø.

Gjennom et slik samarbeid ønsker gruppen å samordne etablerte fagmiljøer med kompetanse innen både forskning og klinikk ved Sykehuset Innlandet, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Innlandet.​

Kontakt

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) jobber for å sikre nasjonal kompetanseutvikling og kompetansespredning innen fagområdet rusproblemer og psykiske lidelser.

Kontakt

Bjørn Stensrud

Leder

Bjorn.Stensrud@sykehuset-innlandet.no

+47 41 30 78 59

Kontaktinformasjon og mer om NKROP​

Kulturformuleringsintervjuet (KFI) fra DSM-5 er et personsentrert intervju hvor hensikten er å få frem pasientens erfaringer og forståelse av livssituasjon, sykdom og helse. Forskningsgruppen er nordisk og består av forskere og klinikere. 

Forskerne er involvert i prosjekter hvor KFI anvendes i ulike kliniske kontekster; transkulturell psykiatri, allmennmedisin, barne- og ungdomspsykiatri, rehabilitering, alderspsykiatri, akuttpsykiatri, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, palliasjon og ved sektproblematikk.

De klinikerne som er med i gruppen har en særlig interesse for kulturelle perspektiver i utredning og behandling, og noen er involvert i utprøving av KFI ved sin enhet. 

Kontakt

Ortopedisk forskningsgruppe består av aktive forskere med tilknytning til Sykehuset Innlandet. 

Hovedmålet med forskningen er knyttet til pasientnære kliniske prosjekter som skal gi oss bedre kunnskap om optimal behandling av ortopediske sykdommer, skader og lidelser. 

Forskningen fokuserer også på utvikling av verktøy og behandlingsalgoritmer som kan gi bedre arbeidshverdag og øke kvaliteten i behandlingen.

Kontakt

​​Forskningsgruppa SIM - psykisk helse samler ulike prosjekter som utvikler og undersøker effekten av simulering innen psykisk helse-feltet. 

Forskningsgruppa springer ut fra SIMInnlandets aktiviteter innen medisinsk simulering og utprøving av VR-basert simulering for å utvikle, styrke og vedlikeholde klinisk kompetanse, særlig det som omhandler kommunikasjon, samhandling og relasjonskompetanse. 

Kontakt