Forskning og innovasjon til pasientens beste
De fire regionale helseforetakene utarbeider årlig en rapport om forskning og innovasjon i sykehusene.
-
Vi har tatt i bruk nytt journalsystemDu kan oppleve at vi bruker noe lenger tid på å svare på telefonen og hjelpe deg i ekspedisjonene. Vi ber om forståelse for ulempen.
Forskningsgrupper
Forskningsgruppa er faglig forankret ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) i Sykehuset Innlandet, og inngår i et samarbeid med seksjon for psykisk helsearbeid og rehabilitering ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Gruppa består av ansatte fra både Høgskolen i Innlandet og NKROP, og samarbeider med Yale University. Michael Rowe fra Yale University er ansatt som professor II.
Den norske velferdsstaten er kjennetegnet av mange tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Det er en uttalt rettighet og verdi at alle skal ha lik tilgang til tjenestene uavhengig av hvor du bor i landet, og hvilke tjenester du har behov for. En utfordring med det norske tjenestesystemet innenfor psykisk helse, er manglende koordinering mellom tjenestene, og mangelen på sammenheng og helhet.
For personer som har store og sammensatte tjenestebehov, er dette et ekstra stort problem. Det gjelder særlig personer med alvorlige psykiske lidelser, ofte rusproblemer, og med andre tilleggsutfordringer. Disse personene har også utfordringer med tilknytning og tilhørighet til lokalsamfunn og storsamfunn. Det etterlyses mer forskning om hvordan samhandling og koordinering faktisk foregår, og hva som hemmer og fremmer helhetlige og integrerte tjenester. Det er også behov for forskning om marginaliserte grupper i samfunnet, og hva som kan fremme deltakelse i lokalsamfunn og storsamfunn.
Forskningsgruppa tar utgangspunkt i dette utfordringsbildet, og vil gjennom forskning dekke temaer som omhandler helse- og omsorgstjenester til unge og voksne personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, og som har store og sammensatte tjenestebehov. Både kvalitative og kvantitative tilnærminger og metoder benyttes. Forskningen skal være praksisnær og gjennomføres i samarbeid med praksisfeltet, både kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Det faglige fokuset i forskningsgruppa er tilgjengelighet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene til unge og voksne personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, og som har store og sammensatte tjenestebehov.
Helsetjenesteforskning defineres bredt og omfatter alt fra organisering av tjenester til recovery-orientering, medborgerskap/citizenship, brukermedvirkning, samvalg, effekt og nytteverdi av psykiske helsetjenester. Forskningen er praksisnær og gjennomføres i samarbeid med praksisfeltet, både kommunene og spesialisthelsetjenesten:
- Samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten; hvordan samhandling og koordinering av tjenester forstås og faktisk foregår, og identifisering av hemmere og fremmere for å oppnå integrerte tjenester (helhetlige og koordinerte).
- Nytteverdi og effekt av samhandlingsmodeller.
- Kunnskap om viktige komponenter for å oppnå helhetlige og koordinerte tjenester (integrert behandling).
- Lokalt psykisk helsearbeid og kommunenes innsats.
- Sosial tilhørighet og deltakelse i lokalsamfunnet og storsamfunnet (medborgerskap/Citizenship).
- Recovery-prosesser og recovery-orientering i tjenestene (utdyping av forskningsfeltet).
Kontakt
Anne Signe Landheim
Forskningsleder og seniorforsker
Anne- Utdanningsbakgrunn: Cand.polit. i sosiologi og dr.philos. ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, i psykiatrisk epidemiologi og helsetjenesteforskning
- Primære forskningsfelt: Helsetjenesteforskning for personer med rus- og psykiske helseproblemer, integrerte tjenester og samhandlingsmodeller, inkludert ACT og FACT, psykiatrisk epidemiologi og forløpsstudier
- Tilknytning: Sykehuset innlandet og Universitetet i Innlandet, seksjon for psykisk helsearbeid og rehabilitering
Sist oppdatert 12.03.2025