Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Kulturformuleringsintervjuet
KFI i psykiatri
Kulturformuleringsintervjuet (KFI) kan være et nyttig hjelpemiddel for å bedre terapeutisk allianse, planlegge og justere behandlingsforløp, samt identifisere og koordinere mulige ressurser i og utenfor en klinisk kontekst.
Man bør eksempelvis unngå å bruke intervjuet når pasienten har akutt psykose, med intense/mye hallusinasjoner eller paranoide vrangforestillinger. Det er med tanke på nytteverdi knyttet refleksjon om egen identitet og behandlingsplanlegging, og ikke risikere å forverre plagene i en akutt fase.
Journalføring
Det er ingen føringer på hvordan journalføring skal gjøres. Intervjuer må vurdere hva som er klinisk relevant informasjon å journalføre.
Journalført tematikk vil i en del tilfeller inneholde noe om blant annet hvordan problemer og belastninger håndteres, nåværende livssituasjon, meningsdannelse knyttet til nåværende problemer og belastninger, opplevelse av tilhørighet med mer.
Diagnostisering
Intervjuet må ikke benyttes som eneste grunnlag for å stille diagnoser.
Tilleggsinformasjon om KFI finnes i kapitlet «Culture and psychiatric diagnosis» i DSM-5-TR (side 859):
I diagnostiske vurderinger er kultur et viktig aspekt. I for eksempel DSM-5-TR og ICD-11 vises det eksplisitt til at det skal vurderes om kultur og sosiale faktorer kan være hovedforklaring på individets utfordringer, for eksempel i forbindelse med vurderinger av psykoselidelser og personlighetsforstyrrelser. Og, motsatt, unngå kultur-bias i vurderingene av aktuelle psykiske lidelser, hvor en kan være tilbøyelig til å konkludere med en kulturell forståelsesmodell, uten reell (differensial) diagnostisk vurdering.
I en utredning bør man sette kvantitative testresultater og symptomer i relasjon til individets sosiokulturelle bakgrunn, kontekst og identitet. Et slikt helhetsbilde kan være avgjørende i diagnostiske vurderinger, samt viktig i forbindelse med valg av behandlingsmetoder og øvrig oppfølging.
Vi har samlet noen eksempler på kulturelle aspekter (jf. ICD-11) som må vurderes i forbindelse med psykoselidelser og personlighetsforstyrrelser:
Beliefs vary across cultures such that those considered odd or unusual in one culture may be normative in another. In some cultures, distress due to social circumstances may be expressed in ways that can be misinterpreted as psychotic symptoms (e.g., overvalued ideas and pseudohallucinations) but that instead are considered normal for the person’s subgroup.
Symptom presentation of Schizophrenia or Other Primary Psychotic Disorders may vary across cultures. For example, the content and form of hallucinations (e.g., visual hallucinations are more common in some cultural groups and in some countries) or delusions may be culturally derived, making it difficult to differentiate among culturally normal experiences, overvalued ideas, ideas of reference, and transient psychosis.
Ethnic minorities and migrants are more likely than those in the general population to receive a diagnosis of Schizophrenia or Other Primary Psychotic Disorder. This may be due to misdiagnosis or to greater risk of psychosis resulting from migration traumas, social isolation, minority and acculturative stress, discrimination, and victimization.
Assessment of personality across cultures is challenging, requiring knowledge of normative personality function for the sociocultural context, variations in cultural concepts of the self, and evidence for consistent traits and behaviours across time and multiple social contexts.
Diagnosis of Personality Disorder must take into account the person’s cultural background. Collateral information may be needed to assess whether certain disruptive self-states and behaviours are considered culturally uncharacteristic and therefore consistent with Personality Disorder in a given culture. In general, a diagnosis of Personality Disorder should be assigned only when the symptoms exceed thresholds that are normative for the socio-cultural context.
