Nytt forskningsprosjekt på VR og vold

Bidrag til praksisfeltet

Norkyn er i ferd med å forme doktorgradsstudien sin. Med lang erfaring fra det kliniske feltet, er det viktig for han at prosjektet får nytteverdi for de som jobber med voldsutfordringer i det daglige.

- Jeg har selv kjent på hvordan det er å stå i trusler og ulike potensielle farlige situasjoner. Trusler og vold aktiverer oss på mange måter. Derfor er det også mange måter å forebygge og jobbe med det på. Det kan dreie seg om den enkeltes eksistensielle beredskap eller hvordan et team som helhet jobber med trusler og vold.

Personer med økt risiko for vold har krav på oppfølging og helsehjelp på lik linje med den øvrige befolkningen. Ansatte, som jobber med oppsøkende tjenester overfor denne målgruppen, vil ha stor nytte av å styrke og øve sine voldsforebyggende ferdigheter, mener Norkyn.

Han skal nå intervjue både ansatte og pasienter for å få et bedre bilde om hvordan hverdagen oppleves ute i feltet. Innspillene skal benyttes til å utvikle læringsmoduler basert på VR simulering (red.anm. virtuell virkelighet). Norkyn ser frem til å komme i gang.

- Det blir spennende å intervjue helsepersonell om erfaringer i oppsøkende helsetjener knyttet til opplevelsen av trusler og vold. Samtidig vil jeg intervjue pasienter om deres opplevelser med hensyn til hva det er som trigger og demper aggresjon hos dem. Jeg håper at materialet vi får inn kan benyttes til å utvikle læringsmoduler med en praktisk tilnærming, som kan gjøre en forskjell, sier han.

Spennende muligheter med ny teknologi

Norkyn opplyser at VR-teknologi ikke er noe han kan så mye om enda.

- Jeg kunne ingenting for en kort tid tilbake. Men nå har jeg begynt å sette meg inn i det, og synes det er veldig spennende! Det er en fantastisk verden som stimulerer deg kognitivt og emosjonelt, og ikke minst motorisk hvis en velger å interagere med det som skjer.

- Simulering med VR gir veldig mange muligheter. For eksempel kan simulering av mulige farlige situasjoner, være et godt verktøy for å øve på voldsforbyggende ferdigheter i trygge omgivelser. Simuleringer kan også gi grunnlag for å reflekter over ulike perspektiver i en situasjon.

Hva han faktisk skal utvikle av tekniske ressurser gjenstår å se, men han gjentar at det må ha verdi for de som jobber klinisk.

- Jeg vil gjerne utvikle noe som skal kunne brukes over tid. Det er viktig å gjøre det praktisk anvendelig slik at flest mulig kan ha nytte av det, understreker han.

Viktig å kjenne seg selv

Å bidra til at de ansatte blir tryggere på seg selv og jobben sin er viktig, ifølge Norkyn. Trygge hjelpere vil bidra til tryggere brukere.

- Det kan være vanskelig å kommunisere med, og yte tjenester til, personer med forhøyet voldsrisiko. 

- Du må kjenne deg selv og ditt eget reaksjonsmønster. Hvordan er det å være deg? Hvordan reagerer du i møte med trusler om vold? Hvordan påvirkes du av kollegiale forhold? Hva trenger du for å bli trygg i arbeidet ditt?

- Min erfaring er at jo tryggere jeg er i meg selv, jo bedre tjenester evner jeg å tilrettelegge for å skape, sier Norkyn.

Annet sikkerhetsnett

I institusjoner og poliklinikk har de ansatte mange sikkerhetsrutiner og omgivelsene er kjente. I oppsøkende virksomhet finnes ikke de samme mulighetene.

Norkyn trekker assosiasjonen til Pirates of the Caribbean når han snakker om arbeidshverdagen til ansatte i oppsøkende tjenester: 

- Det er som å gå i land alene på en ukjent øy. Du kan alliere deg med kollegaer og politi dersom du på forhånd vet at det kan bli en potensielt farlig situasjon, men ofte må du stå for vurderingene og ta ansvar på egenhånd. Det er ikke gitt at du har et sikkerhetsnett du kan støtte deg på. Du må stole på deg selv og dine ferdigheter.

Av den grunn har han tro på at VR-teknologi kan ha noe å tilføre fagfeltet. De ansatte kan få økt kunnskap om stressreaksjoner og får øvd seg på utfordrende situasjoner i trygge omgivelser.

Menneskesyn

Den ferske stipendiaten har selv jobbet med mennesker med voldshistorikk i mange år. Han legger ikke skjul på at det fordrer noe ekstra av personell som skal jobbe med denne målgruppa.

- Du må ha sansen for å jobbe med folk som er litt annerledes. Mennesker som velger andre løsninger enn deg selv. Du må evne å forstå utfordringene deres, samtidig som du ser etter det frisk, sunne og vitale. De er raske til å sanse deg å vurdere deg og holdningene dine. Du må være god på å regulere dit eget stress og evne å romme andre sitt.

Han mener det er særdeles viktig å jobbe med å etablere en god og tryggende relasjon.

- Du må møte mennesker der de er i livene sine. Hjelpe til med å sortere hva som er mulig å få til i felleskap. Fokuser på de oppgaven du kan hjelpe dem med å løse. Skadereduserende tiltak, kan for eksempel være bistand med mat, medisiner, tannbehandling og somatisk helse. Legge til rette for et godt samarbeid med NAV, barnevernet, fastlege og andre aktuelle samarbeidspartnere som gatejuristene, frivillige organisasjoner eller bank.

- Tro på dem og bekreft dem. Med andre ord – se de og la de oppleve seg akseptert og møtt.

Om stipendiaten og doktorgraden

Norkyn er utdannet sykepleier med Master i psykisk helsearbeid, og har både jobbet i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Han har erfaring fra eldreomsorg, flyktningetjenester og ROP- feltet. Han har deltatt i prosjekter som Housing First og FACT. I tillegg har han i mange år jobbet og jobber i et interkommunalt kriseteam.

Doktorgradsstudien har tittelen VR simulering i forebygging og mestring av vold i oppsøkende arbeid med personer med rus- og psykiske lidelser.