Redusert kapasitet ved hjerteseksjonen på Gjøvik
Det er for tiden redusert kapasitet ved hjerteseksjonen på sykehuset i Gjøvik. I tillegg til stor pågang av henvisninger, er det et betydelig etterheng av polikliniske kontroller, spesielt ekkokontroller og kontroller med lengre intervaller (> = 1 år). Situasjonen har ført til betydelige ventelister på hjertepoliklinikken.
Pasienter som venter på ekko-kontroll
For pasienter som venter på ekko-kontroll:
- Rutinekontroll (ikke som ledd i utredning av uavklart tilstand) der pasienten har stabile symptomer og ikke har kliniske tegn til økende hjertesvikt (stuvning/dyspnoe/ortopnoe/ødemer) oppfordres fastlegen til å vente med å sende en purring. De fleste er registrert korrekt på våre ventelister. Pasienten kan følges hos egen lege med kliniske kontroller med fokus på hjertesviktsymptomer og vitalparametre (BT, puls, eventuelt EKG ved mistanke om arytmi), samt eventuelle blodprøver med kreatinin og proBNP. Når det gjelder proBNP, er det viktigere å følge med på om denne endrer seg vesentlig over tid (og ikke den absolutte verdien om denne ligger i samme nivå). ProBNP vil her være et supplement til anamnese og klinikk og ikke en erstatning for denne.
- Dersom pasienten opplever progredierende symptomer og/eller utvikler kliniske tegn til forverring av hjertesvikt som nevnt ovenfor, bes fastlege om å purre på forsinket time og beskrive symptomer og klinikk. Disse vil da bli prioritert til kontroll. Beskrivelse av symptomer og klinikk brukes til å vurdere hastegrad.
Rytmeregistreringer på grunn av hjertebank
For henvisning til rytmeregistreringer på grunn av hjertebank:
Dette er undersøkelser som er ressurskrevende. Hjertebank som «kommer og går», er oftest ikke et uttrykk for hjertesykdom, men relatert til faktorer utenfor hjertet som angst, feber, overgangsplager eller annet. Kun en av fem henvist for hjertebank har funn ved undersøkelse og ikke alle disse krever behandling. Hjertebank med følelsen av at «hjertet hopper over et slag» er et normalfenomen og krever ikke behandling. Pulsen har da normal hastig; 60-100 slag per minutt. Unntaket er om det øker på ved anstrengelse.
Anfall med rask uregelmessig hjertebank kan være atrieflimmer. Gir disse anfallene funksjonsnedsettelse eller man på grunn av sukkersyke, høyt blodtrykk, høy alder eller tidligere slag har økt risiko for blodproppdannelse, er det god grunn for å undersøke dette nærmere.
Ved henvisning til Holterregistrering, bør hvileEKG være vedlagt og en tydelig beskrivelse av plagens art, hyppighet og funksjonsbegrensning være med. Det samme gjelder komorbiditet og hereditet av betydning. Om anfallene varer lenge nok til at det kan dokumenteres hos fastlege eller legevakt, er det prioritert fremgangsmåte.
Momenter vi gjerne ønsker ved henvisning til rytmeregistrering:
- Debut; når merket pasienten det første gang
- Utløsende faktorer
- Hyppighet
- Varighet
- Type hjertebank
- Rask frekvens, eller bare kraftige slag
- Regelmessig, uregelmessig eller kaotisk
- Ledsagende symptom eventuelt synkope