Vanlige tilfeldige funn ved bildediagnostiske undersøkelser – hva skal kontrolleres?

Bildediagnostikk gir hyppig tilfeldige funn

• Generelt skal funn som krever oppfølging nevnes i konklusjonen og det skal angis om kontroll er anbefalt
• Betydelige gråsoner og faglig skjønn – funn bør holdes opp mot sannsynlighet for alvorlig sykdom
• Radiologen har vanligvis mangelfull informasjon om pasientens risikoprofil

De vanligste tilfeldige funnene

• Nyrecyster
• Cyster i lever og andre parenkymorganer
• Lungenoduli
• Knuter i tyreoidea
• Arteriosklerose og forkalkede hjerteklaffer
• Prolapser i ryggen

MR - hjerne

• Hvitsubstans-lesjoner – er uspesifikke, men det regnes som innen normalvariasjon å ha ca 2 per levd tiår.
• Hvis distribusjonen er MS-suspekt, vil det være nevnt.
• Kronisk iskemiske forandringer – oftest iskemisk småkarsykdom, men etiologi og forståelse av patogenese er ikke helt avklart.
• Vi kjenner ikke etiologien; kan være iskemisk, postinflammtorisk, sekvele etter traume eller blødning. = Fokal liten gliose/ myelinskade.

Knuter i tyreoidea

• Opptelling CT – us. henvist av annen årsak
• To av ti har knuter i tyreiodea
• Andelen øker med alderen
• De fleste knutene er benigne
• De vanligste cancer-formene papillært tyreoidea-carcinom (70%) har best overlevelse med så å si 100%.

Lungenoduli

• Fleishner-kriterier – gjelder ikke kreftpasienter eller pasienter < 35 år
• Nyeste versjon fra 2017
• Flertallet kontrolleres via lungeavdelingen
• Betydelig fleksibilitet og skjønn involvert i anbefalinger for kontroll-intervaller
• Vi har betydelig erfaring med dette og vil normalt gi en eksakt anbefaling om og når det skal være kontroll

Cyster - lever

• I lever: ikke behov for kontroller uansett antall, størrelse og evt. økning fra tidligere
• Lesjoner som er for små til vurdering – kontrolleres kun hvis det er nyoppdaget kreft eller lesjonen oppstår hos pasient med kjent kreft eller mistanke om dette
• Det skal angis av radiolog om det er behov for kontroll
• Cyster synes bedre enn metastaser og malignitet
• Selv om vi ikke kan fastslå det sikkert med måling er det vanligvis mest sannsynlig at de minste lesjonene er cyster

Cyster i nyrer

• Svært vanlig
• Simpel cyste (Bosniak type 1 og 2) behøver ingen kontroll uansett størrelse eller økning
• Bosniak 2f, med lett fortykket vegg og/eller septa – kontrolleres etter 1, 3 og 5 år (administreres vanligvis av urolog)
• Komplekse cyster – henvises urolog for oppfølging
• Lesjoner for små til sikre vurderinger – vanligvis ingen kontroller (unntak: Tx-kandidater, nyoppstått kreft + velbegrunnet kreftmistanke)

Cyster i pancreas

• Til MR-pancreas/ MRCP for klassifisering –
• Forekomst 2% i 40 årene jevnt økende til 10% i 70-årene
• <1% har diameter >2 cm
• Problem: 25% av lesjonene er vanskelig å karakterisere
• Sidegangs-IPMN er den hyppigste – følges med kontroller
• OUS-anbefaling: etter 1 år, 1-2 cm årlig i 3 år, deretter hvert annet år, <1cm: hvert 2. år
• Skjønnsmessig anbefaling: <1cm, kontroller avsluttes hvis stabil i 3 år, >1 cm kontroller årlig, > 2 cm: Kirurg bør kontrollere
• Kompliserte retningslinjer. Hvis pasientens allmenntilstand tilsier at pasienten ikke har livsforlengende gevinst av en Whipples operasjon er det lite poeng i å kontrollere.

Hemangiomer – oftest i lever og skjelett

• Skjelett – ingen kontroller – svært vanlig funn.
• Lever – kontroller kun hvis det er tvil om diagnosen, ellers ingen.

Benigne leverlesjoner

• Hemangiom – så fremt diagnosen er sikker er det ikke behov for kontroller.
• FNH – follikulær nodulær hyperplasi – det samme.
• Adenomer – har et visst potensiale for malign transformasjon, kan ha kraftig vekst ved eksponering for østrogener, store adenomer har betydelig blødningsrisiko – unge kvinner bør følges av gastroenterolog.

Incidentalom i binyrer

• Bildemessig anses utredningen som ferdig når man har sannsynliggjort om oppfyllning skyldes adenom eller metastase.
• Bildemessig ikke mulig å skille hormonelt aktive og inaktive adenomer.

Kompakt benøy/ compacta-øy i skjelett

• Differensialdiagnose morfologisk kan være sklerotisk skjelettmetastase.
• Compacta-øy skal ikke kontrolleres.
• Flertallet av skjelettmetastaser er ikke synlige på CT og osteolytiske metastaser er hyppigere enn sklerotiske.

Tilfeldige funn - hovedregel

Sannsynlighet for verdi av videre utredning av små lesjoner i nyrer og lever, lungenoduli og incidentalomer i binyrer er liten.

Unntak

• Nyoppdaget kreft i staging-sammenheng.
• Kreft-kontroller med nyoppståtte lesjoner.
• Pasienter som starter på sterke immunsuppresiva i forbindelse med organtransplantasjon.

Tilfeldige funn som kan være til nytte?

• Karsykdom: Aneurysmer. Stenoser. Lungeembolier
• Hjerte- lungesykdom
• Kreft i tidlig stadium

Tilfeldige CT-funn som vi ofte ikke nevner

• Arterielle stenoser
• Koronar patologi
• Små og mellomstore knuter i tyreoidea
• Degenerative forandringer inklusive skiveprolapser i ryggen
• Colondivertikler
• Atrofisk/ fettinfiltrert pancreas hos eldre

Hovedregel

• Hvis ingen kontroll er eksplisitt anbefalt er det i utgangspunktet ikke behov for kontroller
• Ofte skjønn involvert – slik det alltid er i medisinen
• Mange anbefalinger varierer med pasientens risikoprofil

Kilder

• Helsedirektoratet.no
• RSNA, Guidelines for manangement of Incidental Pulmonary Nodules Detected on CT images
• Bosniak Classification og Cystisc Renal Masses, Version 2019