Arkiv
SI'ste nytt 2019
Oversikt over alle SIste nytt fra 2019.
Målgruppen for tilbudet er personer med angst og/eller depresjon som står i fare for sykmelding eller har blitt sykmeldt, og som kan ha nytte av et tidsbegrenset tilbud.
Av Anton Åhrén, assisterende divisjonsdirektør divisjon Psykisk helsevern
Et behandlingsforløp er på 5-15 konsultasjoner. Tilbudet er for pasienter som er vurdert å ha rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. Rettighetsvurderingen gjøres i spesialisthelsetjenesten. Derfor skal henvisninger til tilbudet sendes lokalt DPS som foretar en vurdering. Vi er pålagt å vurdere disse henvisningen etter prioriteringsveilederen, på lik linje som andre henvisninger. Det medfører at de fleste med milde tilstander ikke har rett til et tilbud.
Utenfor målgruppeMistanke om alvorlig psykisk lidelse, selvmordsfare, personlighetsforstyrrelse, manglende arbeids /utdannings-tilknytning eller komorbide og langvarige plager.
Henvisning
Rettighetsvurdering gjøres ved aktuell poliklinikken henvisningen kommer til. Henvisning bør inneholde de samme opplysningen som kreves i pakkeforløp. Merk henvisning Helse og arbeid. Henvisning skal ikke merkes med spesifikk tilbydere av behandlingen. Disse henvisninger har samme krava som andre henvisninger og skal følge krav som er beskrevet i pakkeforløp. Det gjør at pasienten kan komme til rett tilbud direkte. Ved mangelfull henvisning må det innhentes flere opplysninger / pasienten må først møte på lokalt DPS og det vil ta lengre tid før pasienten kommer til rett tilbud. Etter rettighetsvurdering overføres pasienten til noen av tilbyderne av behandlingen. Ved usikkerhet om arbeidsrettet behandling er riktig tilbud til pasienten må først aktuell DPS ha en avklaringstime med pasient.
Jobbfokusert terapi
Behandlingen er jobbfokusert kognitiv eller metakognitiv terapi, i all hovedsak. Varigheten tilpasses den enkeltes behov, men gjennomsnittlig behandlingstid vil være fra 10-15 timer. Pasienten lærer verktøy og strategier for å mestre de psykiske plagene, på jobb, på skole og i hverdagen. Behandler samarbeider med henviser og eventuelt arbeidsgiver dersom pasienten ønsker det.
Behandlingstilbud i Innlandet
I Innlandet finns det flere tilbydere; fra 1. oktober utvidet divisjon Psykisk helsevern sitt tilbud for arbeidsrettet behandling. Det er lokalisert i Skolegata, Hamar.
I tillegg har tre private aktører avtale med Helse Sør-Øst om et slikt tilbud. Dette er; Salutis, Skogli og Oppfølgingsenheten Frisk.
Det lokale DPS har ansvaret for all rettighetsvurdering, også til de private tilbudene og mottar månedlige oppdatering av deres kapasitet slik at pasientflyten sikres og pasientene får tilbud innen fastsatt frist.
Ionisert (fritt) kalsium er en meget ressurskrevende analyse. I de fleste tilfeller vil man komme i mål med albuminkorrigert kalsium.
Rekvirering av ionisert (fritt) kalsium bør i stor grad begrenses til spesialisthelsetjenesten ved endokrinologer og nefrologer, og til alvorlige tilstander som:
- kirurgiske inngrep med blodtransfusjoner og albumininfusjone
- større brannskader
- multiorgansvikt
- syre/base-forstyrrelser
- neonatal hypo- og hyperkalsemi
- hemodialyse
- nefrotisk syndrom
- akutt pankreatitt
Nasjonale retningslinjer for malignt melanom ble oppdatert i 2018. Vi sender derfor nå ut ny informasjon om indikasjon for vaktpostlymfeknute (VP)- undersøkelse (sentinel node) .
Av Neda Nicodemus, overlege Plastisk og Rekonstruktiv kirurgi Hamar
Da senintel node prosedyren (SNP) er en del av primærdiagnostikken, skal pasientene henvises før utvidet eksisjon er utført.
Inklusjon- og eksklusjonskriterier for senintel-node prosedyre
Inklusjonskriterier
- Malignt melanom (MM) ≥ 0,8 mm
- Tykkelse under 0,8 mm med ulcerasjon
Eksklusjonskriterier
- Medisinsk kontraindikasjon for å utføre SNB. (Tåler ikke narkose, uttalt demens, høy risiko for morbiditet etc., (skal også tåle et glandeltoilette))
- Pasienter med radiologisk eller klinisk påviste lymfeknutemetastaser (Disse skal uansett vurderes for glandel toilette).
- Hvis primær biopsi er gjort med > 1cm margin til tumor (ingen nytte av undersøkelsen)
Graviditet
SNB kan utføres som endagsprosedyre dersom det går <6 timer fra tracerinjeksjon til reeksisjon. I første trimester bør dette drøftes nøye med pasienten.
Forløp
Henvisning på pasienter som er aktuelle for sentinel node-prosedyre sendes til plastikk-kirurgisk seksjon, SI- Hamar. Om pasienten ikke allerede er inkludert i pakkeforløp, startes kreftpakkeforløpet da.
Pasienter som kun skal til utvidet eksisjon uten sentinel-node-diagnostikk henvises til sitt lokalsykehus for dette. Pakkeforløpstider gjelder også her.
Kontroller
Alle (unntatt de som må følges av onkolog) skal vurderes av hudlege som tilpasser kontrollopplegget før de overføres til fastlege.
Første kontroll etter utvidet eksisjon der det ikke er gjort sentinel node-prosedyre, og det ikke er vurdert å være behov for onkologisk behandling foregår hos hudlege. Hudlegen skisserer videre kontrollopplegg hos hudlege eller fastlege ut fra gjeldende retningslinjer, og gi en samlet vurdering. Kort oppsummert følges stadiene opp som følger:
Melanoma in situ (Tis) og Stadium IA (T1aN0M0):
Første kontroll etter tre måneder hos hudlege. Ingen ytterligere kontroller. Kun egenundersøkelse.
Stadium IB-IIA(T1bN0M0 – T3aN0M0):
Klinisk kontroll hver tredje måned i to år, deretter hver sjette måned i tre år. Det kan vurderes bruk av ultralyd hver tredje måned i ett år, deretter hver sjette måned i to år.
Stadium IIB-III(T3bN0M0 - T1-4N1-3M0):
Klinisk kontroll hver tredje måned i to år, deretter hver sjette måned i tre år. Det kan vurderes bruk av ultralyd hver tredje måned i ett år, deretter hver sjette måned i to år, deretter årlig i to år, og eventuelt PET-CT etter seks, atten og tretti måneder. For stadium III bør hovedansvar for oppfølging tilfalle onkolog tilknyttet de sykehusene som utfører SN-diagnostikk og lymfeknutedisseksjon.
Stadium IV:
Individuell oppfølgning
Inoperable:
Disse diskuteres i MDT møte en gang. Onkologene og plastikk-kirurgene avklarer ansvarsforhold og videre kontroller i hvert enkelt tilfelle.
Ammeproblemer/ammevansker/ernæringsvansker forekommer oftere hos barn med stramt tungebånd.
Av Jon Grøtta, avdelingsoverlege barneavdelingen SI Elverum
Anslag i forekomst varierer etter definisjonen fra <1 til 10 %.
Symptomer hos barnet
Ammeproblemer/ammevansker/ernæringsvansker forekommer oftere hos barn med stramt tungebånd.
Barnet kan ha redusert evne til å koble seg på brystet (eller flaske), noe som medfører at de «gnager» ytterst på brystvorten. Brystvorten kan bli leppestiftformet/flatklemt. Det kan oppstå en klikkelyd ved amming. Barnet har manglende evne til å lage vakuum på brystvorten (melk lekke ut fra munnviken, klarer ikke ta tak, glipper av brystvorten, klarer ikke å suge på finger/smokk). Noen barn svelger mye luft.
Symptomer hos mor
Smertefull amming, såre bryster, hyppige brystbetennelser.
Kliniske funn hos barnet
- Unormalt kort tungebånd, kortere enn 0,5 cm fra tungespiss til tungebåndet. Tungebåndet kan være stramt selv om det er festet lengre bak også.
- Hjerteformet tunge
- Klarer ikke å strekke tungen ut over gummene
- Redusert evne til å bevege tungen lateralt mot gummene når en stryker barnet på gummene
- Skålformet tunge med liten aktiv elevasjon når barnet skriker med åpen munn. Ved undersøkelse vanskelig å løfte tungen opp mot ganen når en løfter med to fingre under barnets tunge.
Opplever moren ammeproblemer? Smerter, sårhet? Har mor fått ammeveiledning?
Klinisk undersøkelse
Er det stramt tungebånd når man prøver å løfte tungen opp med spesialspatel (eller løfte tungen med to fingre tett inn mot tungebåndet) og sette tungebåndet på strekk? Tungebåndet kan fremstå som et tynt segl som i varierende grad holder tungen fast ned mot munngulvet. Et submucosalt tungebånd er tykkere og mer gulaktig av farge. Klarer barnet å løfte tungen opp mot ganen eller føre den fremover? Klarer barnet å lateralisere? (finger kan gli fra nedre gums midtstilling og ut til hø og ve side. Klarer barnets tunge å følge?) Kjenner en god sugekraft? (lillefinger kan holdes opp mot barnets gane. En vil da lett kunne kjenne om det genereres et negativt, intraoralt trykk).
Behandling og oppfølging
- Første tiltak er alltid ammeveiledning av kompetent personell og at man forsøker å utelukke andre årsaker til barnets symptomer/ammevansker.
- Stramt tungebånd uten redusert funksjon (amme/ernæringsvansker) skal ikke behandles.
- Tungebåndsklipp/frenulotomi kan vurderes hvis tiltak for å bedre matinntak ikke fører frem. Dette skal utføres av kompetent helsepersonell på indikasjon ernæringsvansker/ammeproblemer når det samtidig er stramt tungebånd. Tidspunkt for klipping av tungebånd er omdiskutert. En forutsetning for at man skal vurdere klipping, er at det er dokumenterte funksjonelle problemer med amming, ikke basert alene på at det «ser stramt ut». I mange studier har man ventet med klipping til 5-14 dagers alder. Ammeveiledning bør forsøkes i minst noen dager før man evt. klipper. En gang fra etter 48-72 timers alder er det antagelig aktuelt å vurdere funksjonell konsekvens for amming.
I Sykehuset Innlandet utføres nå sædundersøkelser kun på Hamar. Sædanalyser utføres bare på torsdager.
Av Kjersti Skaug, avdeling for medisinsk biokjemi
tlf. 62 53 74 95 for avtale.
Det er viktig at pasienten kommer forberedt til laboratoriet. Pasienten må også ha med seg ferdig utfylt rekvisisjon med navn på henvisende lege (www.sykehuset-innlandet.no).