Overordnet utdanningsplan

Akutt- og mottaksmedisin

Revidert versjon godkjent 19.11.2020 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin- og helsefag 

​Planen er utarbeidet i henhold til forskriftsfestede læringsmål:
Vedlegg 2 del B tilføyd ved forskrift 1. mars 2018 nr. 325 (i kraft 1. mars 2019) til Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).

Godkjent den 30.08.2019 av Ellen H. Pettersen, direktør Medisin- og helsefag.


Formål

Formålet med overordnet utdanningsplan er å beskrive hvordan læringsmål skal oppnås ved de ulike avdelingene og hvordan supervisjon og veiledning skal foregå. Gjennomføringsplanen er en del av den overordnede utdanningsplanen som viser estimert minimums tid på hver av de ulike stedene hvor utdanningen skal foregå.

Individuell utdanningsplan skal beskrive de planlagte læringsaktiviteter for LIS det nærmeste halvåret. Overordnet utdanningsplan, gjennomføringsplan og individuell utdanningsplan inklusiv læringsmålsplanen i kompetanseportalen beskriver til sammen de ferdigheter som forventes oppnådd i hver gitte periode.


Sykehuset Innlandet som utdanningsinstitusjon

Som et av landets største helseforetak med om lag 8 800 ansatte og et stort antall faggrupper, har Sykehuset Innlandet et stort kompetansemiljø. Opptaksområdet hadde ved utgangen av 2019 et befolkningsgrunnlag på 368 000, fordelt på 42 kommuner. I 2019 hadde foretaket om lag 410 000 pasientopphold i somatikk, og 172 000 pasientopphold i psykisk helsevern. 

Sykehuset Innlandet har virksomhet på om lag 40 steder i Innlandet. Vi har somatiske sykehus i Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer og på Tynset. I tillegg har helseforetaket desentralisert virksomhet i Nord-Gudbrandsdal, Valdres og på Hadeland. Helseforetaket har to psykiatriske sykehus på Reinsvoll og Sanderud, og flere distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger (BUP). Det er også habiliterings- og rehabiliteringsenheter i Innlandet.

Sykehuset Innlandet tilbyr utdannelse innen 35 spesialiteter og legger i tillegg til rette for LIS i allmennmedisin og revmatologi som trenger å gjennomføre deler av utdannelsen på sykehus.

Gjennomføringsplan for spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin (AMM) 

Før sentral rotasjon skal alle læringsmål i Felles kompetansemål være oppnådd, og kandidaten skal ha tilegnet seg de aller fleste av læringsmålene som kan oppnås lokalt.

Gjennomføringsplan for akutt- og mottaksmedisin (AMM)
Indremedisin, del 2
Akutt- og mottaksmedisin
Tid av utdanning2 år1 år1,5 år0,5 år

​Foretak

Sykehuset InnlandetSykehuset InnlandetSykehuset InnlandetOslo universitetssykehus
Sykehus / DPSLillehammer / Gjøvik / Elverum / Hamar / TynsetLillehammer / Gjøvik / Elverum / Hamar​Lillehammer * / Gjøvik / Elverum ** / Hamar​Ullevål, Akuttmottak
Avdeling / læringssted​Medisinsk avdeling​Medisinsk avdeling​Akuttmottak, inklusivt hospitering ved relevante avdelinger​Akuttmottak

* Planen er å først implementere spesialiteten på Lillehammer.
** Må minst 6 måneder til indremedisinsk akuttmottak ved sykehus med bløtdelskirurgi og traumemottak.

Beskrivelse av akutt- og mottaksmedisin

Stor pasientpågang til akuttmottakene og mer spesialisering av helsetjenestene har ført til et behov for mer optimal sortering, evaluering og behandling av pasientene i akuttmottakene. Akutt- og mottaksmedisin (AMM) er en ny indremedisinsk spesialitet som ble opprettet i Norge i mars 2019.

Den nye spesialiteten i Akut-t og mottaksmedisin (AMM) er fortsatt under innføring i Sykehuset Innlandet. Medisinsk avdeling Lillehammer ligger an til å bli den første avdelingen som tilbyr utdanning innen faget.

I løpet av 2019 var 52 400 pasienter innom akuttmottakene ved de fire største enhetene i Sykehuset Innlandet; Hamar, Elverum, Gjøvik og Lillehammer. Arbeidsoppgavene til legene i akuttmottaket er mottak av pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten fra primærhelsetjeneste og prehospital divisjon, samt mottak og avklaring av pasienter som henvender seg direkte til sykehuset. Triagering, akutt behandling, initial utredning, observasjon, vurdering og avklaring angående videre behandlingsnivå blir gjort i akuttmottakene, eventuelt tilknyttede observasjonsposter.

Felles for akuttmottakene er at de er organisert under de akuttmedisinske avdelingene og er bemannet av leger fra de respektive kliniske avdelingene ved sykehusene. Funksjonsfordeling medfører at det er ulike spesialiteter som er representert i mottakene.

Lillehammer

I 2019 ble det behandlet/vurdert ca. 14 000 pasienter i akuttmottaket på Lillehammer.
Opptaksområdet på Lillehammer dekker ca. 90 000 innbyggere.

Akuttmottaket som arbeidsplass består av følgende poster:
Totalt antall sengeplasser i akuttmottaket inkludert observasjonspost er 16.

Akuttmottaket består av 8 behandlingsrom, ett triageområde med 4 sengeplasser og observasjonssenger med plass til 4 pasienter.

7 av pasientrommene er tilnærmet likt utstyrt med full non-invasiv monitorering, samt nødvendig utstyr til håndtering av luftveier og intravenøse tilganger.

2 stuer er tilrettelagt for traumer og mer kritisk syke pasienter. Vegg mellom disse stuene kan åpnes, slik at 3 pasienter kan behandles samtidig.

Ett rom er utstyrt for behandling av pasienter med småskader, som gipsing o.l.

Observasjonssengene er åpne mandag til fredag fra kl. 08.00 til 22.30. Disse er til pasienter som trenger videre avklaring/observasjon før innleggelse eller utskrivelse.

Kirurgisk avdeling på Lillehammer har egen skadepoliklinikk som er åpen mandag til fredag kl. 08.00 til 20.00 og lørdag/søndag kl. 12.00 til 20.00. Når skadepoliklinikken er stengt, behandles pasientene i akuttmottaket. Skadepoliklinikken på Lillehammer ligger vegg i vegg med akuttmottaket.

De forskjellige avdelingene og pasientgruppene som utgjør læringsarena for AMM-LIS på Lillehammer:

  • Ortopedi: Akuttmottaket og skadepoliklinikken behandler hvert år et vidt spektrum av ortopediske skader.
  • Traume: Lillehammer hadde 211 traumemottak i 2019. Variert hva slags traumer, da det er mange forskjellige sommer- og vinteraktiviteter i opptaksområdet.
  • Kirurgi: Gastrokirurgisk avdeling på Lillehammer: alle øyeblikkelige hjelp-pasienter tas imot i akuttmottaket.
  • Nevrologi: Nevrologisk avdeling for hele Sykehuset Innlandets opptaksområde. 
  • Pediatri: Alle øyeblikkelig hjelp-pasienter som skal legges inn på barne- og ungdomsavdelingen Lillehammer, tas imot i akuttmottaket. Dette gjelder alle pediatriske og kirurgiske problemstillinger.
  • Gynekologi: Det er noen få gynekologiske pasienter som tas imot i akuttmottaket. Dette er i stor grad pasienter som er ustabile og kritisk syke. Andre øyeblikkelig hjelp-pasienter tas imot på sengepost. Kvinneklinikken på Lillehammer har også «overgrepsmottak», ved flere mottak samtidig skal akuttmottaket bistå kvinneklinikken.
  • Akuttpsykiatri/suicidalitet: Regelmessig vurdering av disse pasientene i akuttmottaket.
  • Rus/abstinens/psykiatri: Regelmessig vurdering av disse pasientene i akuttmottaket.
  • Indremedisin: Lillehammer har vaktlag innenfor generell medisin (inklusivt lunge, gastro, infeksjonsmedisin og onkologi), kardiologi og nyre.
  • ØNH: Det er ØNH avdeling på Gjøvik sykehus, som er under samme divisjon som Lillehammer sykehus.
  • Øye: Det er øyepoliklinikk på Lillehammer, med vaktberedskap flere dager i uken. Disse pasientene vurderes sjeldent i akuttmottaket, men behandles på poliklinisk avdeling.
  • Luftveishåndtering: Dagkirurgisk avdeling på Lillehammer er læringsarena for nødvendige læringsmål.

Gjøvik

Akuttmottaket ved Sykehuset Innlandet Gjøvik har ca. 11 000 innleggelser i året – medisinske og kirurgiske pasienter samt i overkant av 6 000 polikliniske pasienter hvorav skadepoliklinikken har de fleste av disse pasientene.

Akuttmottaket som arbeidsplass består av følgende poster:
Akuttmottaket selv med 8 behandlingsrom med til sammen 8 pasientplasser. Samtlige rom er utstyrt med monitorer til å måle vitale parametere. Disse er koblet til en overvåkingsenhet sentralt i avdelingen. Videre har alle rom en «tralle» med sprøyter, iv-væske og utstyr til venekateter og blodgasser.

Av disse rommene er det to traumestuer hvorav man kan åpne veggen mellom og lage et stort rom ved behov. Disse er bedre utstyrt med mer teknisk utstyr, samt at der fins akutte medisiner og otoskop/oftalmoskop.

Akuttpoliklinikken, her tas det imot pasienter med mistenkt ortopedi og/eller kirurgiske «småskader» som er, i utgangspunktet, tiltenkt å behandles poliklinisk. Akuttpoliklinikken består av 2 behandlingsrom hvorav en er dedikert som ett «urent» rom til for eksempel abscess drenasjer, sårrevisjon etc.

Akuttmottaket har også en observasjonspost som til sammen disponerer 5 sengeplasser hvor pasienten kan legges inn til avklaring når de er tiltenkt avklart i < 24 timer.

De forskjellige avdelingene og pasientgruppene som utgjør læringsarena for AMM-LIS på Gjøvik fremgår av kompetanseportalen.

Hamar

Akuttmottaket ved Sykehuset Innlandet Hamar dekker akuttfunksjonen for et ulikt antall innbyggere grunnet Sykehus Innlandets funksjonsfordeling.

  • Indremedisinsk avdeling dekker ca. 70.000 innbyggere
  • Gastrokirurgisk avdeling dekker ca. 150.000 innbyggere
  • Karkirurgisk, bryst/endokrin kirurgisk avdeling og urologisk avdeling dekker ca.  340.000 innbyggere

I 2019 ble 11 427 pasienter vurdert, behandlet i akutt mottaket eller innlagt via akutt mottaket. Hamar hadde 388 traumemottak i 2019.

Akuttmottaket som arbeidsplass består av følgende poster:
6 av pasientrommene er tilnærmet likt utstyrt med full non-invasiv monitorering, samt nødvendig utstyr til håndtering av luftveier og intravenøse tilganger.

2 stuer er tilrettelagt for mer kritisk syke pasienter med mer avansert monitoreringsutstyr, medikamenter m.m.

Ett rom er utstyrt for behandling av pasienter med småskader, som gipsing o.l. I tillegg kommer et avlastningsrom med plass til 4 pasienter.

De forskjellige avdelingene og pasientgruppene som utgjør læringsarena for AMM-LIS på Hamar fremgår av kompetanseportalen.

Elverum

Akuttmottaket i Elverum dekker akuttfunksjonen for cirka 50 000 innbyggere innen indremedisin, men dekker akuttfunksjonen for cirka 130 000 pasienter hva for ortopedi, ØNH, øye, barn, samt gynekologi og fødselshjelp.

Årlig vurderes/behandles cirka 10 000 pasienter i akuttmottaket i Elverum. 

Akuttmottaket som arbeidsplass består av følgende poster:
Akuttmottaket i Elverum har 11 behandlingsrom, hvorav ett er et akuttrom beregnet for mottak av mer kritisk syke pasienter.

Alle de 11 rommene har likt basalt utstyr i form av non-invasiv monitorering, skap med sprøyter, blodgass-sprøyter, mm., mens det på akuttrommet er mulighet for invasiv blodtrykksmåling, utstyr for intubasjon med anestesiapparat, utstyr for drensinnleggelse mm., samt tilgang på akuttmedikamenter.

Det er per dags dato ingen egen observasjonspost i mottaket. Elverum sykehus har ingen traumefunksjon.

Akuttmottaket har også som sitt ansvarsområde et overgrepsmottak i samarbeid med gynekologisk avdeling. Barn, akutte gynekologiske og obstetriske pasienter tas vanligvis imot på moderavdelingen , med unntak av kritisk syke som tas imot i mottaket.

De forskjellige avdelingene og pasientgruppene som utgjør læringsarena for AMM-LIS på Elverum sykehus fremgår av Kompetanseportalen.

Tynset 

Tynset vil kun tjene som læringsarena for læringsaktiviteter for del 2 indremedisin. Se tilsvarende utdanningsplan.


​Utdanning

Alle spesialiteter har et lokalt utdanningsutvalg hvor LIS er representert. Det er regelmessige møter i utvalgene. Disse står i stor grad for utarbeiding av internundervisningsprogram og samarbeider med utdanningsansvarlig overlege/avdelingsoverlege for tilrettelegging av utdanning ved avdelingen. I tillegg til lokale utdanningsutvalg er det på foretaksnivå etablert et overordnet utdanningsutvalg for å sørge for intern harmonisering av utdanningsløpene ved de forskjellige enhetene i Sykehuset Innlandet. Overordnet utdanningsutvalg består av spesialister fra hver avdeling/seksjon som tilbyr utdanning innen spesialiteten og minst en LIS-representant. De overordnede utdanningsutvalgene har ansvar for:

  • Vedlikehold av overordnede utdanningsplaner, læringsmål og læringsaktiviteter for spesialiteten ved nye endringer i læringsmålene fra Helsedirektoratet
  • Fremme endringsforslag i tråd med endringer i klinisk praksis
  • Bistå evalueringskollegiene ved intern uenighet om gjennomføring av utdannelsen

Veiledning, supervisjon og faglig fordyping

LIS får utpekt veileder umiddelbart etter ansettelse.  Det settes av tid i tjenesteplan for både kandidat og veileder til veiledning hver måned med unntak av sommerferie. Ved behov må veiledning foregå oftere. Alle veiledere skal ha formell veilederkompetanse.

LIS opprettholder kontakt med veiledere under tjeneste ved annen virksomhet. Kontakt vil foregå per epost eller telefon dersom det er mest praktisk. Vurdering av om læringsmål er oppnådd må imidlertid skje ved mottakende foretak.

Alle overlegene må gjennom et program for opplæring i supervisjon. Det gis fortløpende tilbakemeldinger i tillegg til strukturert tilbakemelding i forbindelse med veiledning.

Det vil bli avsatt i gjennomsnitt fire timer til fordypning per uke. Fordypningstiden skal bidra til faglig utvikling. Plan for fordypningstiden legges sammen med veileder.


Internundervisning

Lokalt utdanningsutvalg er ansvarlig for plan for internundervisning i samarbeid med utdanningsutvalget for anestesiologi.

Undervisningen tilpasses de ulike læringsmål og dekkes ved:

  • diskusjoner på bakgrunn av aktuelle artikler
  • demonstrasjoner/simulering
  • foredrag
  • fellesundervisning med andre enheter innenfor samme spesialitet
  • nettundervisning
  • kasuistikker


Deltakelse på tverrfaglige møter

Tett og godt samarbeid med andre spesialiteter og andre faggrupper er en forutsetning for at funksjonen som akutt- og mottaksmedisiner skal være vellykket. Avdelingen har ingen faste tverrfaglige møter, men tilstreber felles undervisninger og har felles simuleringer med sykepleiere og anestesi. Det er lagt opp til relativt omfattende hospitering ved andre avdelinger for å oppnå læringsmål og for å få innblikk i driften ved samarbeidende avdelinger.

​Forskning

Generelt om forskning i Sykehuset Innlandet
Utvikling av robuste fag- og forskningsmiljøer som utgjør en integrert del av klinisk virksomhet er en av fem hovedmål i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi. Forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet har vært økende siste årene. Aktiviteten ligger på topp blant ikke-universitetssykehusene i Norge. Forskere er samlet i forskningsgrupper som tilbyr et aktivt og spennende forskningsmiljø hvor nye forskerrekrutter kan søke veiledning og hjelp til utvikling av forskningsprosjekter. Gjennom året lyses det ut forskningsmidler i Sykehuset innlandet som ansatte kan søke på, og som kan gi frikjøp av tid til utvikling av forskningsprosjekter (forprosjekt), eller frikjøp til ph.d.- og postdok prosjekter.

Ved inngangen til 2019 var 53 ansatte i doktorgradsløp, og minst elleve stipendiater vil starte opp i løpet av 2019. Tilsvarende var elleve ansatte i postdok løp, de fleste i kombinasjon med klinikk. Ytterligere seks vil starte i 2019. Avdeling for forskning og innovasjon tilbyr støtte til klinikere som ønsker å komme i gang med forskning.


Forskningsaktivitet indremedisinske avdelinger

Elverum: En av overlegene har PhD og har søkt om godkjenning til egen studie innen hjerte. Avdelingen deltar i flere industriuavhengige studier, hvor det vil være anledning for LIS til å bidra.

Gjøvik: Det er to overleger med PhD og det pågår aktiv forskning på avdelingen. For tiden er det fire LIS i stipendiatstillinger. I tillegg er det felles forskningsprosjekter med NTNU Campus Gjøvik. Det er til enhver tid pågående oppdragsforskning hvor det vil være anledning for LIS til å bidra. Det legges også til rette for kandidater som ønsker å gjennomføre PhD.

Hamar: To av overlegene har PhD. Avdelingen har høy aktivitet innen oppdragsforskning, og det vil være anledning for alle interesserte LIS å være medutprøver på slike studier. Avdelingen deltar aktivt i studier utgående fra Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS). For kandidater som ønsker å gjennomføre PhD, kan avdelingen på noen fagområder tilby lokal veileder.

Lillehammer: Tre av overlegene har PhD. Avdelingen deltar i flere industriuavhengige studier i regi av Oslo universitetssykehus og deltar også i industrifinansiert oppdragsforskning, hvor det vil være anledning for LIS til å bidra.

Tynset: En av overlegene har akademisk kompetanse. Sykehuset har egen studiesykepleier, og det vil være anledning for LIS å delta i oppdragsforskning.

Sykehuset Innlandet Lillehammer har et aktivt forskningsmiljø og en av anestesiologene og tre av indremedisinerne har PhD. Med etablering av en ny spesialitet vil det dermed ligge godt til rette for både egenforskning og oppdragsforskning for LIS i akutt og mottaksmedisin (AMM).

​Felles kompetansemål

De første tre årene av spesialiseringen settes det av tid til  læringsaktiviteter for oppnåelse av læringsmål fra «Felles kompetansemål»-(FKM)-modulen. Organiseringen av gruppe-aktiviteter skjer på tvers av fag.


​Oppfølging av faglig utvikling

Veileder vil ha regelmessig kontakt med LIS og kontinuerlig evaluere LIS sin faglige progresjon. Utdanningskandidaten er selv ansvarlig for fortløpende å registrere gjennomførte læringsaktiviteter i Kompetanseportalen og å sende disse til signatur.

Evalueringskollegium består av LIS, veileder, utdanningsansvarlig overlege (eller den legen som til enhver tid har denne funksjonen) eventuelt supervisører og leder med personalansvar.

Det vil avholdes halvårige møter i evalueringskollegiet. Komplekse læringsmål vil bli signert i disse møtene om læringsmålene er oppnådd, og det vil bli vurdert om kandidaten følger forventet progresjon.

LIS skal i tillegg til denne overordnede utdanningsplanen ha en individuell utdanningsplan som fungerer som en fremdriftsplan. Planen skal revideres i samråd med veileder hvert halvår.

 

​Oppfølging av faglig utvikling

Veileder vil ha regelmessig kontakt med LIS og kontinuerlig evaluere LIS sin faglige progresjon. Utdanningskandidaten er selv ansvarlig for fortløpende å registrere gjennomførte læringsaktiviteter i Kompetanseportalen og å sende disse til signatur.

Evalueringskollegium består av LIS, veileder, utdanningsansvarlig overlege (eller den legen som til enhver tid har denne funksjonen) eventuelt supervisører og leder med personalansvar.

Det vil avholdes halvårige møter i evalueringskollegiet. Komplekse læringsmål vil bli signert i disse møtene om læringsmålene er oppnådd, og det vil bli vurdert om kandidaten følger forventet progresjon.

LIS skal i tillegg til denne overordnede utdanningsplanen ha en individuell utdanningsplan som fungerer som en fremdriftsplan. Planen skal revideres i samråd med veileder hvert halvår.



Fant du det du lette etter?