Generell kirurgi

Overordnet utdanningsplan

​Planen er utarbeidet i henhold til forskriftsfestede læringsmål:
Vedlegg 2 del B tilføyd ved forskrift 1. mars 2018 nr. 325 (i kraft 1. mars 2019) til Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).

Godkjent den 30.08.2019 av Ellen H. Pettersen, direktør Medisin- og helsefag.


Formål

Formålet med overordnet utdanningsplan er å beskrive hvordan læringsmål skal oppnås ved de ulike avdelingene og hvordan supervisjon og veiledning skal foregå. Gjennomføringsplanen er en del av den overordnede utdanningsplanen som viser estimert minimums tid på hver av de ulike stedene hvor utdanningen skal foregå.

Individuell utdanningsplan skal beskrive de planlagte læringsaktiviteter for LIS det nærmeste halvåret. Overordnet utdanningsplan, gjennomføringsplan og individuell utdanningsplan inklusiv læringsmålsplanen i kompetanseportalen beskriver til sammen de ferdigheter som forventes oppnådd i hver gitte periode.

Gjennomføringsplan for spesialistutdanning i generell kirurgi

Fase 1: 18 - 24 måneder med felles del – LIS 2

  • Helseforetak: Sykehuset Innlandet
  • Sykehus: Gjøvik, Hamar og Lillehammer
  • Avdeling/lærested: Kirurgisk avdeling
  • Læringsmål: i henhold til forskriftsfestet læringsmålsplan

Fase 2: 12 måneder med felles del – LIS 2

  • Helseforetak: Sykehuset Innlandet
  • Sykehus: Hamar
  • Avdeling/lærested: Kirurgisk avdeling
  • Læringsmål: Læringsmål innen urologi, karkirurgi, bryst-/endokrinkirurgi, plastikk-kirurgi – i henhold til forskriftsfestet læringsmålsplan

Fase 3 A: 18 måneder påbygging generell kirurgi – LIS 3

  • Helseforetak: Sykehuset Innlandet
  • Sykehus: Hamar
  • Avdeling/lærested: Kirurgisk avdeling
  • Læringsmål: Læringsmål innen urologi, karkirurgi, bryst-/endokrinkirurgi, plastikk-kirurgi – i henhold til forskriftsfestet læringsmålsplan

Fase 3 B: 12 - 24 måneder med påbygging gastrokirurgiske læringsmål generell kirurgi – LIS 3

  • Helseforetak: Sykehuset Innlandet
  • Sykehus: Gjøvik, Hamar og Lillehammer
  • Avdeling/lærested: Kirurgisk avdeling
  • Læringsmål: Læringsmål innen gastrokirurgi – i henhold til forskriftsfestet læringsmålsplan


A og B  kan avtjenes i den rekkefølge som passer best for foretaket/LIS


Fase 4: 3 – 6 måneder med suppleringstjeneste i spesialiteten generell kirurgi – LIS 3

  • Helseforetak: Oslo universitetssykehus
  • Sykehus: Ullevål, Rikshospitalet, Akershus universitetssykehus
  • Avdeling/lærested: Thoraxkirurgisk avdeling, barnekirurgisk avdeling
  • Læringsmål: 36, 116 og 124

Fase 5: 0-12 måneder i spesialiteten generell kirurgi – LIS 3

  • Helseforetak: Sykehuset Innlandet
  • Sykehus: Gjøvik, Hamar og Lillehammer
  • Avdeling/lærested: Kirurgisk avdeling
  • Læringsmål: i henhold til forskriftsfestet læringsmålsplan


Beskrivelse av generell kirurgi

Spesialiteten generell kirurgi skal ivareta helheten i kirurgisk pasientbehandling gjennom breddekompetanse innen akutte og generelle kirurgiske problemstillinger. Spesialisten i generell kirurgi skal være kompetent til å ha selvstendig kirurgisk bakvakt på sykehus hvor seksjonsinndelte vakter ikke er hensiktsmessig, eller hvor generell kirurgi er en egen vaktseksjon. Utover dette skal spesialisten inneha kompetanse til selvstendig å kunne vurdere og behandle gitte vanlige kirurgiske tilstander av kronisk art eller subakutt hastegrad. Spesialiteten skal også gjenspeile den kompetansen som forventes at en generell kirurg skal ha i internasjonal sammenheng for å muliggjøre internasjonal godkjenning av spesialiteten etter EU-regler.

Spesialiteten skal ivareta en minimumskompetanse, og det kan bli behov for å lage egne kompetanseprogram for påbygging, f.eks for spesialkompetanse innen traumebehandling eller internasjonal kirurgi som del av bistandsprogram. Spesialisten i generell kirurgi oppnår ikke gjennom denne spesialiseringen en egen kompetanse til selvstendig å håndtere ortopediske og gynekologiske tilstander, heller ikke fødselshjelp.

Spesialistutdanning i generell kirurgi skal gi kompetanse i stabiliserende traumebehandling, behandlingskompetanse for vanlige akutte kirurgiske tilstander, og vurderingskompetanse for akutte tilstander og komplikasjoner innen gastrokirurgi, urologi, karkirurgi, thoraxkirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, plastikkirurgi og barnekirurgi. Det vil stilles krav om kompetanse i «damage control» kirurgi for å kunne gi pasienter med alvorlig akutt kirurgisk sykdom eller traumer adekvat vurdering og stabiliserende behandling før eventuell overføring til et høyere behandlingsnivå. En spesialist i generell kirurgi skal beherske kirurgiske inngrep innen flere disipliner. Nødvendig kompetansenivå framgår av læringsmålene. Nasjonale retningslinjer og faglig konsensus vil til enhver tid være førende i forhold til hvilket kompetansenivå som skal kreves innen hvert fagområde. Som spesialist i generell kirurgi er det ikke krav om å selvstendig kunne håndtere elektiv onkologisk kirurgi, men den generelle kirurgen forventes å kunne beherske "damage control" i henhold til gjeldende onkologiske prinsipper ved akutte komplikasjoner som obstruksjon, perforasjon eller blødning.

Spesialiteten vil kreve en god breddekompetanse, og det vil være avgjørende for spesialisten til enhver tid å være oppdatert på gjeldende retningslinjer for utredning og behandling av de tilstandene spesialisten forventes å kunne beherske. Dette stiller særlig krav til en kontinuerlig etterutdanning, og kursbasert resertifisering anses hensiktsmessig for å opprettholde nødvendig kompetanse. 


Kirurgisk avdeling Hamar

Avdelingen har et opptaksområde på 170 000 - 360 000, alt etter hvilken spesialitet det er snakk om. Det er med dette den største «bløtdelskirurgiske» avdelingen i landet utenfor universitetssykehus. Avdelingen har spesialitetene gastrokirurgi, karkirurgi, urologi og mamma/endokrin og plastikk-kirurgi.

Avdelingen har 25 overleger og 13 LIS. Gastroenterologisk seksjon har 8 overleger og 3 LIS.

Vaktordning
Leger i Spesialisering (LIS2 og 3) går i 10-delt vaktlag, med 2-delt vaktdøgn. De går foran tertiærvakter, og det er egen overlegevakt for karkirurgi, urologi og gastrokirurgi.

Kirurgisk avdeling Gjøvik

Kirurgisk avdeling består av en ortopedisk og en gastrokirurgisk seksjon. Gastroenterologisk seksjon ivaretar øyeblikkelig hjelp-funksjon for opptaksområde på rundt 105 000. Gastrokirurgisk seksjon har fire overleger og fire LIS.

Vaktordning
Det er tredelt vaktsjikt, med separat tertiærvaktsordning for gastrokirurgi og ortopedi. Turnusleger går i primærsjikt. LIS 2/3 går i todelt vaktdøgn på hverdager, døgnvakt helg- og helligdager.

Kirurgisk avdeling Lillehammer

Kirurgisk avdeling består av en ortopedisk og en gastrokirurgisk seksjon. Gastrokirurgisk seksjon har 18 senger. Seksjonen ivaretar øyeblikkelig hjelp-funksjon for opptaksområde på rundt 90 000. Gastrokirurgisk seksjon har seks overleger og seks LIS 2/3.

Vaktordning
Det er tredelt vaktsjikt, med separat vaktordning for gastrokirurgi og ortopedi. LIS1 går i primærsjikt LIS2/3 har døgnvakt tilstede på huset.

​Utdanning

Alle spesialiteter har et lokalt utdanningsutvalg hvor LIS er representert. Det er regelmessige møter i utvalgene. Disse står i stor grad for utarbeiding av internundervisningsprogram og samarbeider med utdanningsansvarlig overlege/avdelingsoverlege for tilrettelegging av utdanning ved avdelingen. I tillegg til lokale utdanningsutvalg er det på foretaksnivå etablert et overordnet utdanningsutvalg for å sørge for intern harmonisering av utdanningsløpene ved de forskjellige enhetene i Sykehuset Innlandet. Overordnet utdanningsutvalg består av spesialister fra hver avdeling/seksjon som tilbyr utdanning innen spesialiteten og minst en LIS-representant. De overordnede utdanningsutvalgene har ansvar for:

  • Vedlikehold av overordnede utdanningsplaner, læringsmål og læringsaktiviteter for spesialiteten ved nye endringer i læringsmålene fra Helsedirektoratet
  • Fremme endringsforslag i tråd med endringer i klinisk praksis
  • Bistå evalueringskollegiene ved intern uenighet om gjennomføring av utdannelsen


Tilrettelegging av utdanning i klinisk hverdag/arbeidsrutiner

Utdanningskandidatene deltar i seksjonens praktiske arbeid på følgende områder: vakt, visitt på intensivavdelingen, vanlig postarbeid med visitt og epikriser, poliklinikk, endoskopier og operasjoner. Ved previsitt gjennomgås alle pasienter i plenum med alle avdelingens leger til stede, og LIS-lege går ofte påfølgende visitt selvstendig.

Overlege er regelmessig med og vurderer pasienter «bed side» sammen med utdanningskandidaten. Gjennomgangen på previsitt er også meget grundig, og den direkte supervisjonen «bed side», fungerer meget bra utdanningsmessig.

Poliklinisk virksomhet innebærer både kontroller, vurderinger og chirurgia minor. Utdanningskandidatene har egne dager avsatt til endoskopier.
Det er avtale om tjenesterotasjon for LIS til kirurgisk avdeling Hamar vedrørende urologi og karkirurgi.

Veiledning, supervisjon og faglig fordyping

LIS får utpekt veileder umiddelbart etter ansettelse.  Det settes av tid i tjenesteplan for både kandidat og veileder til veiledning hver måned med unntak av sommerferie. Ved behov må veiledning foregå oftere. Alle veiledere skal ha formell veilederkompetanse.

LIS opprettholder kontakt med veiledere under tjeneste ved annen virksomhet. Kontakt vil foregå per epost eller telefon dersom det er mest praktisk.

Vurdering av om læringsmål er oppnådd må imidlertid skje ved mottakende foretak.

Alle overlegene må gjennom et program for opplæring i supervisjon. Det gis fortløpende tilbakemeldinger i tillegg til strukturert tilbakemelding i forbindelse med veiledning.

Det vil bli avsatt i gjennomsnitt fire timer til fordypning per uke. Fordypningstiden skal bidra til faglig utvikling. Plan for fordypningstiden legges sammen med veileder.


Internundervisning og nettundervisning

Hamar:
Torsdager klokka 07.30 - 08.15: to forskjellige tema generell kirurgi. Torsdager klokka 08.30 - 09.15: grenspesifikk internundervisning på de forskjellige avdelinger.

Det blir notert alle tema og hvem som foreleser på all undervisning og fører oppmøte på den grenspesifikke undervisningen. Undervisningsbyrden blir fordelt på hele kollegiet, inkludert enkelte åpninger for LIS1.

Gjøvik:
Undervisningen foregår hver morgen fra klokka 07.30 - 07.55 fem dager i uken, 40 uker per år. Utdanningskandidatene deltar på undervisning fem dager i uken og holder også selv undervisning etter tur.

Lillehammer:
Undervisningen foregår fire ganger pr uke i forbindelse med morgenmøte. Traumemøte gjennomføres en gang per måned. Nettmøte foregår en gang per måned i hele Helse Sør-Øst.

Deltakelse på tverrfaglige møter

Alle har MDT (multidisiplinært møte) hver uke (Hamar: uro, gastro og mamma/endokrin har egne tverrfaglige møter, karkirurgene har egne karmøter).

​Forskning

Generelt om forskning i Sykehuset Innlandet
Utvikling av robuste fag- og forskningsmiljøer som utgjør en integrert del av klinisk virksomhet er en av fem hovedmål i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi. Forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet har vært økende siste årene. Aktiviteten ligger på topp blant ikke-universitetssykehusene i Norge. Forskere er samlet i forskningsgrupper som tilbyr et aktivt og spennende forskningsmiljø hvor nye forskerrekrutter kan søke veiledning og hjelp til utvikling av forskningsprosjekter. Gjennom året lyses det ut forskningsmidler i Sykehuset innlandet som ansatte kan søke på, og som kan gi frikjøp av tid til utvikling av forskningsprosjekter (forprosjekt), eller frikjøp til ph.d.- og postdok prosjekter.

Ved inngangen til 2019 var 53 ansatte i doktorgradsløp, og minst elleve stipendiater vil starte opp i løpet av 2019. Tilsvarende var elleve ansatte i postdok løp, de fleste i kombinasjon med klinikk. Ytterligere seks vil starte i 2019. Avdeling for forskning og innovasjon tilbyr støtte til klinikere som ønsker å komme i gang med forskning.


Forskningsaktivitet kirurgiske avdelinger

Hamar
Urologi: En overlege urologi er i doktorgradsarbeid, og det er klinisk forskning basert på registrering av resultater etter robotassisterte radikale prostatectomier utført på Hamar. En LIS3 urologi har doktorgrad.

Karkirurgi: En overlege har doktorgrad. Det foregår diverse kliniske studier, om stentgraft og komplikasjoner.

Gastrokirurgi: En overlege er i doktorgradsarbeid, og en overlege har doktorgrad.

Mamma/endokrin/plastikk: En LiS2 skal forsvare sin doktoravhandling i september 2019

I tillegg er det til enhver tid opptellinger og kliniske små studier i samband med det årlige høstmøtet. Det oppfordres at alle LIS i hvert fall en gang skal ha utført et slikt arbeide.

Gjøvik
En overlege (ortoped) med Phd, som også lektor i ti prosent fra høsten 2019, vil bruke noe tid på å bistå LIS2/3 i avdelingen i utarbeiding av innlegg til høstmøter.

Lillehammer
En overlege (ortopedi) med Phd som er leder for ortopedisk forskergruppe i sykehuset, en overlege (ortopedi) Dr.Philos grad og en LIS 3 (ortopedi) med Phd..

Avdelingen har som mål å gjennomføre seks innlegg årlig på høstmøte eller liknende konferanser. Det er etablert eget kvalitetsregister for gastrokirurgi, som har 100 prosent inkludering siden 2013. Dette registret gir godt grunnlag for kvalitetssikring og videre forskning. Resultater gjennomgås hver måned i komplikasjonsmøte.

​Felles kompetansemål

De første tre årene av spesialiseringen (LIS-2/3-perioden) settes det av tid til gruppeveiledninger og individuelle veiledninger, i tråd med utdanningsplan for oppnåelse av læringsmål fra «Felles kompetanse mål»-(FKM)-modulen. Organiseringen av gruppe-aktiviteter skjer på tvers av fag.

​Oppfølging av faglig utvikling

Veileder vil ha regelmessig kontakt med LIS og kontinuerlig evaluere LIS sin faglige progresjon. Utdanningskandidaten er selv ansvarlig for fortløpende å registrere gjennomførte læringsaktiviteter i Kompetanseportalen og å sende disse til signatur.

Evalueringskollegium består av LIS, veileder, utdanningsansvarlig overlege (eller den legen som til enhver tid har denne funksjonen) eventuelt supervisører og leder med personalansvar.

Det vil avholdes halvårige møter i evalueringskollegiet. Komplekse læringsmål vil bli signert i disse møtene om læringsmålene er oppnådd, og det vil bli vurdert om kandidaten følger forventet progresjon.

LIS skal i tillegg til denne overordnede utdanningsplanen ha en individuell utdanningsplan som fungerer som en fremdriftsplan. Planen skal revideres i samråd med veileder hvert halvår.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.