Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Overordnet utdanningsplan

Immunologi og transfusjonsmedisin

​Revidert versjon godkjent 13.10.2023 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.

Godkjent den 30.08.2019 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.

Planen er utarbeidet i henhold til forskriftsfestede læringsmål:
Vedlegg 2 del B tilføyd ved forskrift 1. mars 2018 nr. 325 (i kraft 1. mars 2019) til Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).​​​

Formål

Formålet med overordnet utdanningsplan er å beskrive hvordan læringsmål skal oppnås ved de ulike avdelingene og hvordan supervisjon og veiledning skal foregå. Gjennomføringsplanen er en del av den overordnede utdanningsplanen som viser estimert minimums tid på hvert av de ulike stedene hvor utdanningen skal foregå. 

Individuell utdanningsplan skal beskrive de planlagte læringsaktiviteter for LIS det nærmeste halvåret. Overordnet utdanningsplan, gjennomføringsplan og individuell utdanningsplan inklusiv læringsmålsplanen i kompetanseportalen beskriver til sammen de ferdigheter som forventes oppnådd i hver gitte periode.

​Gjennomføringspla​n for spesialistutdanning i immunologi og transfusjonsmedisin

Før sentral rotasjon skal alle læringsmål i felles kompetansemål være oppnådd, og kandidaten skal i hovedsak ha tilegnet seg de læringsmål som kan oppnås i Sykehuset Innlandet.​

​Utdanning i spesialiteten foregår ved mikrobiologisk avdeling. Det er i tillegg seks måneder «sideutdanning» ved klinisk avdeling. 

Gjennomføring​​splan

Fase 1: 36 mån​eder

  • Helseforetak: Sykehuset Innlandet
  • Sykehus: -
  • Avdeling/lærested: Blodbank og medisinsk biokjemi
  • Læringsmål: Se individuell læringsplan

Fase 2: 6 m​​åneder

  • Helseforetak: Sykehuset Innlandet
  • Sykehus: -
  • Avdeling/lærested:  Valgfritt (blant godkjente avdelinger)
  • Læringsmål: Se individuell læringsplan

Fase 3: 18 måneder i​nnen spesialiteten immunologi og transfusjonsmedisin

  • Helseforetak: Oslo universitetssykehus
  • Sykehus: Oslo universitetssykehus
  • Avdeling/lærested: Immunologi og transfusjonsmedisin
  • Læringsmål: Se individuell læringsplan

Beskrivelse av blodba​​​nk og medisinsk biokjemi

Blodbank og medisinsk biokjemi er en del av divisjon Medisinsk service og omfatter Immunologi og transfusjonsmedisin på Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Tynset. Proteinanalyser (elektroforese, immunfiksering, kvantifisering av immunoglobuliner) og allergianalys​​er gjøres av seksjon for medisinsk biokjemi.

Hoved lokalisasjonen for laboratorietjenestene er Lillehammer. Her ligger avdelingen, og de tre laboratoriene; immunologi/immunhematologi, mikrobiologi og medisinsk biokjemi har plass i et åpent laboratoriemiljø med hver sine områder. Alle legene i laboratoriespesialitetene har arbeidssted på Lillehammer og det planlegges regelmessige felles undervisningsmøter på samme måte som at utdanningskandidater ved de forskjellige spesialiteter deltar i relevante opplegg på de andre avdelinger (internundervisning, nettbasert undervisning).

Avdelingen har 214 stillingshjemler, inkludert avdelingssjef, avdelingsoverlege, to overleger og tre LIS, tre koordinerende bioingeniører (for henholdsvis tapping, produksjon samt immunhematologi).

Vaktor​dning

I seksjon for blodbank går​​ LIS i en 6-delt vaktturnus med spesialist i bakvakt.

Funksjons- og oppgavef​ordeling innen spesialiteten

Avdelingsoverlegen har det overordnede faglige ansvar for alle funksjoner og overlege i 30 prosent stilling ​har det daglige ansvaret for klinisk transfusjonsmedisin og medisinsk immunologi.

LIS arbeider etter fastlagt plan på de forskjellige seksjoner, herunder også på de seksjoner som faglig ligger under ansvaret til legene i Medisinsk biokjemi. 

Samarbeidende avdeli​nger i Sykehuset Innlandet

Ut over det beskrevne samarbeidet med seksjon for medisinsk biokjemi, arbeider legene ved immunologi og transfusj​onsmedisin sammen med flere av de kliniske avdelinger om bruk av blodprodukter og «Patient Blood Management». Det gjelder spesielt anestesi/intensiv avdeling, de kirurgiske avdelinger og gynekologisk avdeling. Det er også samarbeid med Revmatismesykehuset.

LIS hospiterer i kortere perioder (dager/uker) på blant annet anestesi/intensiv og mikrobiologisk avdeling.

​Utda​​nning​​​

Alle spesialiteter har et lokalt utdanningsutvalg hvor LIS er representert. Det er regelmessige møter i utvalgene. Disse står i stor grad for utarbeiding av internundervisningsprogram og samarbeider med utdanningsansvarlig overlege/avdelingsoverlege for tilrettelegging av utdanning ved avdelingen. I tillegg til lokale utdanningsutvalg er det på foretaksnivå etablert et overordnet utdanningsutvalg for å sørge for intern harmonisering av utdanningsløpene ved de forskjellige enhetene i Sykehuset Innlandet. Overordnet utdanningsutvalg består av spesialister fra hver avdeling/seksjon som tilbyr utdanning innen spesialiteten og minst en LIS-representant. 

De overordnede utdanningsutvalgene har ansvar for:

  • Vedlikehold av overordnede utdanningsplaner, læringsmål og læringsaktiviteter for spesialiteten ved nye endringer i læringsmålene fra Helsedirektoratet
  • Fremme endringsforslag i tråd med endringer i klinisk praksis
  • Bistå evalueringskollegiene ved intern uenighet om gjennomføring av utdannelsen

Veiledning, supe​​​rvisjon og faglig fordyping

LIS får utpekt veileder umiddelbart etter ansettelse. Det settes av tid i tjenesteplan for både kandidat og veileder til veiledning hver måned med unntak av sommerferie. Ved behov må veiledning foregå oftere. Alle veiledere skal ha formell veilederkompetanse.

LIS opprettholder kontakt med veiledere under tjeneste ved annen virksomhet. Kontakt vil foregå per epost eller telefon dersom det er mest praktisk. Vurdering av om læringsmål er oppnådd må imidlertid skje ved mottakende foretak.

Alle overlegene må gjennom et program for opplæring i supervisjon. Det gis fortløpende tilbakemeldinger i tillegg til strukturert tilbakemelding i forbindelse med veiledning.

Det vil bli avsatt i gjennomsnitt fire timer til fordypning per uke. Fordypningstiden skal bidra til faglig utvikling. Plan for fordypningstiden legges sammen med veileder.

Internundervisning og​​ nett-/videoundervisning

Det vil bli utarbeidet en plan for internundervisning, til sammen 2 x 45 minutter i uken. Det vil i tillegg til nettundervisningen bli gitt teoretiske foredrag, samt kasuistikker og diskusjoner omkring relevante emner. Undervisningen vil bli holdt av overlegene, samt av LIS under veiledning

LIS deltar i NFIT sitt nettundervisningsopplegg og i tilsvarende for medisinsk biokjemi når emnene der relevante.

Deltakelse på tverrfagl​ige møter

Det planlegges regelmessige møter m​​ed samarbeidende kliniske spesialiteter omkring transfusjonsmedisinske og immunologiske emner.​

​Forskning​​

Generelt om fors​​​kning i Sykehuset Innlandet

Utvikling av robuste fag- og forskningsmiljøer som utgjør en integrert del av klinisk virksomhet er et av fem hovedmål i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi. Forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet har vært økende de siste årene. Aktiviteten ligger på topp blant ikke-universitetssykehusene i Norge. Forskere er samlet i forskningsgrupper, som tilbyr et aktivt og spennende forskningsmiljø hvor nye forskerrekrutter kan søke veiledning og hjelp til utvikling av forskningsprosjekter.

Gjennom året lyses det ut forskningsmidler i Sykehuset Innlandet som ansatte kan søke på, og som kan gi frikjøp av tid til utvikling av forskningsprosjekter (forprosjekt), eller frikjøp til ph.d.- og postdok.-prosjekter.

Ved inngangen til 2021 var 58 ansatte i doktorgradsløp, og minst 10 stipendiater vil starte opp i løpet av 2021. Tilsvarende var 15 ansatte i postdok-løp, de fleste i kombinasjon med klinikk, og ytterligere 3 vil starte i 2021.

Avdeling for forskning og innovasjon tilbyr støtte til klinikere som ønsker å komme i gang med forskning.

​​Forsknings- og utviklings​aktivitet i blodbank og medisinsk biokjemi

Blodbank og medisinsk biokjemi har et aktivt forskningsmiljø. En overlege og en LIS har ph.d. Det er opprettet en forskningsgrup​pe med basis i avdelingen og det er flere pågående kvalitets- og forskningsprosjekter.

  1. Genotyping av blodgivere. Samarbeid med Rigshospitalet i København
  2. SPIN – Flerregional studie omkring innføring av «Patient Blood Management» i norske sykehus. Studien er utgått og ledes fra avdelingen. Det er søkt midler fra KLINBEFORSK. Planlagt ph.d. til en av LIS’ene.
  3. Labcraft PBM modul. Innovasjon Norge prosjekt.  I samarbeid mellom avdelingen og IT-systemet for blodbank, Labcraft.

Forskning i enheten for immunologi og transfusjonsmedisin 

I enhet for immunologi og transfusjonsmedisin legger vi til rette for forskning i samarbeid med forskningsavdelingen.

Det blir tilrettelagt individuelt med hensyn til den enkelte LIS, LIS-utdanningen og til drift av avdelingen.

Vi har 1 LIS i PhD-forløp i 50 prosent (et stort anlagt prosjekt vedrørende tappe frekvens betydning for plasmaferese-donores helse). 

Vi prioriterer dessuten å skrive relevante abstracts med henblikk på poster eller oral fremstilling av emnet ved kongress.

For øvrig støtter vi HINN med avsluttende bachelor prosjekt for bioingeniører. 

​Felles kom​​petansemål

De første tre årene av spesialiseringen settes det av tid til læringsaktiviteter for oppnåelse av læringsmål fra «Felles kompetansemål»-(FKM)-modulen. Organiseringen av gruppe-aktiviteter skjer på tvers av fag.

​Oppfølging a​v faglig utvikling

Veileder vil ha regelmessig kontakt med LIS og kontinuerlig evaluere LIS sin faglige progresjon. Utdanningskandidaten er selv ansvarlig for fortløpende å registrere gjennomførte læringsaktiviteter i Kompetanseportalen og å sende disse til signatur.

Evalueringskollegium består av LIS, veileder, utdanningsansvarlig overlege (eller den legen som til enhver tid har denne funksjonen), eventuelt supervisører og leder med personalansvar.

Det vil avholdes halvårige møter i evalueringskollegiet. Komplekse læringsmål vil bli signert i disse møtene om læringsmålene er oppnådd, og det vil bli vurdert om kandidaten følger forventet progresjon.

LIS skal i tillegg til denne overordnede utdanningsplanen ha en individuell utdanningsplan som fungerer som en fremdriftsplan. Planen skal revideres i samråd med veileder hvert halvår.

Sist oppdatert 31.01.2023